SOLHJELL VS. GISKE: MILJØ VS. NÆRING

FAVØR SOLHJELL: Fra Natur og Ungdom (nu.no):

JUBLER FOR GRUVE-NEI

Planene om å dumpe gruveavfall i Førdefjorden ble i dag lagt foreløpig på hylla av Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. - I dag spiser vi kake for Miljøverndepartementet og for framtida til Førdefjorden, samtidig lover vi å jobbe knallhardt for at planene skrinlegges for godt, sier NU-leder Silje Lundberg

Det er selskapet Nordic Mining som ønsker å etablere å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. De store avgangsmassene vil de dumpe i Førdefjorden. Natur og Ungdom har vært svært kritiske til prosjektet, som kan føre til fatale konsekvenser for livet i fjorden. Førdefjorden er en nasjonal laksefjord og et gyteområde for kysttorsk. Det finnes også flere rødlistearter som ål, uer og elvemusling i fjorden.

Onsdag 13. mars ble mineralstrategien lagt fram av Nærings- og handelsminister Trond Giske. Kun få timer etter at strategien ble lagt fram gikk miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ut og sa at kunnskapshullene om konsekvensene for livet i Førdefjorden var for omfattende til at Miljøverndepartementet kunne tillate det, og har satt i gang nye miljøkartlegginger. Natur og Ungdom er svært fornøyd med avgjørelsen miljøvernministeren har tatt.

...

Les resten her.


FAVØR GISKE: Fra VGs økonomi-avspinning (e24.no):

NYE ANKLAGER MOTSOHJELL I GRUVESAKEN

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) møtes av kraftige anklager om trenering.

Den omstridte behandlingen av selskapet Nordic Mining ASA er blitt en plage for regjeringen. Næringsminister Trond Giske trodde det var et krav som gjenstod før Sogn- og Fjordane-selskapet skulle kunne få starte deponering av steinslam i fjorden.

Fem krav

Solhjell fremmet i går fem omfattende krav, som det vil ta lang tid å utrede.

Naustdal-ordfører Håkon Myrvang (Ap) er for å si det forsiktig oppgitt over det han opplever som trenering av en sak som kan gi 170 nye arbeidsplasser.

- Ja, vi opplever det som en skandale. Årsaken til det er ikke emosjonelle, men rent faglige: Vi tilbød oss å utrede det Fiskeridirektoratet måtte mene var nødvendig for saken høsten 2010.

- Solhjell viser til vurderingene til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Nettopp dette direktoratet fremmet sine innsigelser høsten 2010. Vi tilbød oss å utrede det de måtte mene var nødvendig for saken, men da trakk direktoratet kravet om utredninger.

...

Les resten her.

Så hvem har rett? Kjør samfunnsøkonomisk nytte-kostnad analyse, stupid! Hvor er KLIF-økonomene? 

MANGELFULLE ANALYSER AV GRUVEDRIFTPLANENE

Jeg har ved gjentatte anledninger blogget om de forestående planene for etablering av nye gruver eller gjennopptatt drift i gamle gruver i Norge. Ett av områdene som er til vurdering for slik virksomhet er Engebøfjellet, som ligger ved Førdefjorden i Sogn og Fjordane fylke. Her er planen å utnytte forekomsten av mineralet rutil og dumpe avgangsmassene i et deponi på bunnen av Førdefjorden. Miljøinteressene er bekymret for at dumping av avgangsmassene i fjorden vil ha store negative konsekvenser for livet i fjorden, som forøvrig har status som nasjonal laksefjord. Jeg betviler ikke at dette prosjektet er bedriftsøkonmisk lønnsomt. Men mangel på tilstrekkelige analyser betyr at det er helt i det blå om planene om gruvedrift i Engebøfjellet er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Skal gruvedrift i Engebøfjellet være verdiskapende for samfunnet må summen av nyttevirkningene av prosjektet overgå summen av kostnadene, eller ulempene, som prosjektet medfører. Skal vi kunne gjøre oss opp en kvalifisert mening om hvorvidt det omsøkte prosjektet faktisk bidrar til verdiskaping må det derfor gjennomføres en samfunnsøkonomisk nytte- kostnadsanalyse. Første steg i en slik analyse er å identifisere alle nytte- og kostnadselementer (ulemper) som prosjektet vil medføre. Deretter verdsettes alle nytte- og kostnads elementer som har observerbare markedspriser, i kroner. Så beregnes nettonåverdien av prosjektet. Er nåverdien negativ er prosjektet ulønnsomt og bør skrinlegges. Er nåverdien positiv kan man gå til neste steg. Dette steget innebærer å veie den beregnede nettonåverdien opp mot de ikke-prissatte konsekvensene (typisk miljøkonsekvensene) som prosjektet medfører.

En slik samfunnsøkonomisk analyse er ikke gjennomført i forbindelse med konsekvensutredningen (KU) for gruvedrift på Engebøfjellet. Siden det ikke foreligger vurderinger av de prissatte konsekvensene av prosjektet finnes det heller ikke noe verdianslag som miljøulempene kan veies opp mot. På nåværende tidspunkt er det derfor umulig for en besluttningstaker å vurdere om dette prosjektet vil ha positiv eller negativ verdi for samfunnet. Av den grunn bør det heller ikke åpnes for noen gruvedrift i Engebøfjellet.

De økonomiske vurderingene som er gjennomført i KUen er komplett mangelfulle. Det nærmeste man kommer en økonomisk analyse er dette:

Kommunale inntekter
For Naustdal kommune vil et flertall av de 150 utgjøre en relativt stor andel av de sysselsatte i kommunen. Halvparten av de 150 er omtrent 7 % av den totale sysselsettingen. En enkel beregning tilsier at kommunen kan komme til å få nærmere 4 millioner i inntektsskatt dersom halvparten av de 150 bosetter seg i kommunen. For fylkeskommunen er tallet omtrent 1,5 millioner dersom vi regner med at alle bosetter seg i fylket. I tillegg kommer skatteinntektene for sysselsatte i avledede næringer.Det betales også eiendomskatt av tiltaket. Raten på denne fastsettes av kommunen. I Naustdal er denfor tiden på 6 promille av eiendommens verdi per år. Bergvesenet vurderer det slik at eiendomsskattenbør settes ut fra den verdien eiendommen kan bli solgt for.En totalvurdering i forhold til kommunal økonomi tilsier at tiltaket vil ha en stor positiv konsekvens.Overskuddet fra bedriften skattlegges med 28 % som går til staten. Hva overskuddene kommer til å bli er imidlertid uklart. I tillegg kommer en statlig inntekt fra Arbeidsgiveravgiften, som for Naustdal ligger på 10,6 %. I tillegg kommer eiendomsskatten fra de som er bosatt i kommunen. Disse inntektene er positive for staten.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet måles ikke i antall arbeidsplasser eller ut fra skatteinntekter beregnet på grunnlag av overskudd med "uklar" størrelse. Lønnsomhet vurderes ved å veie nytten av prosjektet opp mot kostnadene, inkludert de ikke prissatte miljøulempene, som prosjektet medfører. Med bruk av fraser som at tiltaket vil ha en "stor positiv konsekvens" eller at "disse inntektene er positive for staten" fremstår KUen for Engebøfjellet mer enn noe annet som et dokument som har som formål å overbevise kommunepolitikere og øvrige myndigheter om at prosjektet, tross innvendingene fra miljøinteressene, er et fornuftig prosjekt. Men basert på den informasjonen som her forelegges er det altså umulig å si noe om godheten i dette prosjektet.

Etter min mening har kritikerne av det foreslåtte gruveetablissementet gode kort på hånden. Å beslutte oppstart av gruvedrift i Engebøfjellet basert på foreliggende analyser er ganske enkelt utilrådelig.

GRUVEDRIFT MED AVFALL 3

Nationen skriver torsdag 29.03 at havforskere advarer mot dumping av gruveavfall i norske fjorder.

Havforskningsinstiuttet mener det vil være å sette gruvedriften i en særstilling dersom det åpnes for å tillate dumping av gruveavfall i fjordene.

Nationen skriver: "Det er et tankekors at det planlegges fjorddeponering av store mengder giftige masser samtidig som Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) anslår at det vil koste mange milliarder kroner å rydde opp i gamle miljøsynder i fjordene, skriver forskerne Guldborg Søvik, Terje Van der Meeren, Sonnich Meier og Vidar Wennevik i Havforskningsrapporten 2012".

I følge Havforskningsinstituttet vil tillatelse til dumping av gruveavfall i fjordene innebære at det stilles lavere krav til miljøet i kystnære områder enn det som er vanlig i langt til havs i Nordsjøen. "Kjemikalier som i dag dumpes i norske fjorder ville bli rød- eller svartelistet og forbudt å slippe ut i Nordsjøen", skriver Nationen videre.

Inntrykket av at gruvedrift og tilhørende avfallshåndtering vil medføre betydelige miljøulemper blir stadig sterkere. Jeg er spent på å se hvordan konsesjonsmyndighetene vil evaluere de omsøkte gruveprosjektene.

GRUVEDRIFT MED AVFALL 2

Flere gruveselskaper har søkt om å benytte fjorder i Norge som deponi for gruveavfall. Som vi har omtalt tidligere i forbindelse med et omsøkt gruvedeponi i Repparfjorden i Finnmark er lokalbefolkning og miljøbevegelsen bekymret for konsekvensene dette vil ha for økosystemene og mangfoldet av arter i fjordene. En slik bekymring er også tilfellet andre steder i landet hvor gruvedeponier er aktuelt.

Bergens Tidene skriver i dag at Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) ber om at et omsøkt gruvedeponi i Førdefjorden må utredes grundigere med hensyn til miljøkonsekvenser, før en konsesjon gis. Saken går nå videre til politisk behandling i flere departementer. Miljø- og utviklingsministeren er den som til syvende og sist ansvaret for saken.

Interessene bak gruveprosjektet og Naturvernforbundet har stikk motsatt forståelse av hva anmodningene fra DN og Klif betyr for prosjektet. Mens gruveinteressene vurderer anmodningen fra de to direktoratene som positivt for prosjektet mener Naturvernforbundet at DNs innsigelser innebærer full slakt av gruveprosjektet.

Naturvernforbundet trekker fram at DN i sin rapport påpeker at den samfunnsøkonomiske risikoen ved å forringe økosystemtjenestene i Førdefjorden må veies opp mot nyttevirkningene av gruvedriften.

Tilsynelatende foreligger altså ingen samfunnsøkonomisk nytte- kostnadsanalyse av dette prosjektet. I så fall er det en åpenbar mangel og brudd på gode forvaltningsprinsipper.

En systematisk gjennomgang av nytte- og kostnader må på plass før myndighetene beslutter om gruvedeponiet får konsesjon eller ikke. Dette gjelder også andre prosjekter hvor slike deponier er aktuelt.

Gruvedrift i Norge ser igjen ut til å få et oppsving. Vi ser fram til lese flere nytte- kostnadsutredninger knyttet til denne virksomheten.

GRUVEDRIFT MED AVFALL

Klassekampen skriver mandag 27.02 at en rekke gruveselskaper har søkt om å dumpe tonnevis av gruveavfall i norske fjorder. For eksempel ønsker et gruveselskap å dumpe 2 millioner tonn gruveavfall per år i Repparfjorden i Finnmark.

Biolog Knut Altmann frykter at dumpingen vil medføre en total utslettelse av betandene av laks, sjøørret og sild i fjorden. Bestandene av torsk og sei vil også kunne forsvinne frykter han.

Mineraler har steget i verdi og gruvedrift i Norge ser igjen ut til å stå ovenfor et oppsving. Men skal gruvedriften være samfunnsøkonomisk lønnsom kan ikke kostnadene forbundet med miljøulempene av virksomheten være uforholdsmessig store.

Selskapet som ønsker å dumpe avfall i Repparfjorden sier en slik tillatelse er en forutsetning for at de vil starte gruvedrift i området. De signaliserer derfor at de mener alternative former for håndtering av avfallet vil bli for dyrt. Får de gjennomslag for kravet, og slipper å betale eventuelle samfunnsøkonomiske kosntader forbundet med å dumpe avfallet i havet, har de lykkes med å eksternalisere kostnaden som ulempene måtte medføre.

I samfunnsøkonomiske analyser må slike eksterne kostnader tas i betraktning. Før konsesjoner til gruverdrift gis bør det derfor gjennomføres grundige analyser som kaster lys over miljøkostnadene som følger med denne aktiviteten. Hvem tar ansvaret for det?