Viser innlegg med etiketten innovasjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten innovasjon. Vis alle innlegg

fredag 14. juni 2013

GJESTEBLOGG: ELBILENS FREMTID

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Mange er av den oppfatning at elbiler utelukkende er et bra tiltak for miljøet. Flere vil gjerne gå så langt som å kalle elbilen en revolusjon for et bedre miljø på jordkloden. Samtidig har det de senere årene blitt publisert materiale som viser at elbiler ikke nødvendigvis er så miljøvennlige som man tror sammenliknet med konvensjonelle kjøretøyer. Hva er grunnen til at disse tilsynelatende ”ufarlige og lydløse” kjøretøyene som ikke engang slipper ut vanndamp kan være med å skade miljøet vårt? En forskningsrapport med tittelen ”Comparative Environmental Life Cycle Assessment of Conventional and Electric Vehicles” (publisert i Journal of Industrial Ecology oktober 2012) har gjort en livssyklusanalyse av elbilen. Resultatene fra denne analysen er oppsiktsvekkende.

I motsetning til flere andre studier tar denne analysen for seg hele livssyklusen til elbilen. Det vil si produksjonsfasen og bilens levetid som er estimert til å vare batteriets levetid (150000km). Resultatene viser at nesten halvparten av klimagassutslippene forbundet med elbilen kommer fra produksjonsfasen (87-95 g CO2-eq/km). Dette er dobbelt så mye sammenlignet med konvensjonelle biler (43 g CO2-eq/km). Grunnen til dette ligger hovedsakelig i råmaterialet og energien som kreves for å lage batteriene. I tillegg vil utslipp fra produksjonskjeden som genererer batterier og elektriske komponenter medføre forurensing av ferskvannskilder og det vil bli rovdrift på sjeldne metaller. Rovdrift av mineraler vil bare forverres hvis levetiden til batteriene blir kortere. Forholdet utjevner seg derimot ettersom bilene kommer på veien. Da vil elbiler som går på strøm som er generert i Europa redusere klimagassutslippet med 10-24 prosent sammenlignet med konvensjonelle biler. Kommer derimot elektrisiteten fra kullkraft som er mer vanlig i USA og Kina, er resultatet ganske så annerledes. Da viser dataen at elbilene øker klimagassutslippet med 17-27 prosent sammenlignet med konvensjonelle biler.

I Norge hvor mesteparten av elektrisiteten er generert fra hydroelektrisitet (fornybar energi) vil elbilen kunne konkurrere mot konvensjonelle biler når det gjelder klimagassutslipp. Den miljøvennlige faktoren som forbindes med elbilen avhenger i stor grad av hvilke energikilde som blir benyttet i både produksjonsfasen og til å drifte bilen.

Det er liten tvil om at elbilen har et enormt potensial, men med dagens produksjonsmetoder gjør den lite for å redusere de globale klimagassutslippene og i tillegg må vi ikke glemme utbytting av sjeldne metaller og forurensing av drikkevannskilder. Potensialet ligger i at det bygges ut mer fornybar energi i Europa, og det vil tas i bruk ny teknologi som gir ”renere” produksjonsmetoder. I USA satses det mer på naturgass, noe som vil demme opp for mye av utslippet fra kullkraft. Et nylig kanadisk teknologisk gjennombrudd (gjengitt i Teknisk Ukeblad i juni 2013) viser at det nå er mulig å rense utslipp fra fossilt brennstoff som er mye billigere og mer effektiv enn tilsvarende Mongstad-patent. I tillegg har kanadierne en konkret plan for bruk av ekstrahert CO2 som vil kunne bli brukt til å forbedre utvinningen til nærliggende oljefelt. Lykkes dette kan elbil-konseptet bli en solskinns-historie.

Vi har nå en god basis for elbil-teknologi som selvsagt kan forbedres, kombinert med en billig og effektiv rensemetode for fossilt brennstoff demonstrert av kanadisk teknologi. Videre utvikling avhenger av verdens evne til å satse mer på begge ovenstående teknologier for så å redusere sannhetsgraden i det pessimististe utsagnet til forfatterne av livssyklusanalysen: "Everything has emissions, but sometimes they are just further away from the user".

Kilder:
Comparative Environmental Life Cycle Assessment of Conventional and Electric Vehicles (Hawkins, Singh, Majeau-Bettez, Hammer Strømman 2012)
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1530-9290.2012.00532.x/pdf

How environmentally friendly are electric cars? By Andrew Bomford, 2013
http://www.bbc.co.uk/news/magazine-22001356

Er elbiler egentlig miljøvennlige? By Ole Henrik Hannisdahl, 2012
http://elbil.no/elbilfakta/miljo/837-er-elbiler-egentlig-miljovennlige

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

tirsdag 19. mars 2013

TIRSDAGSTVITRING X 2

1. Innovasjon Norge deler ut milliarder: Har ingen oversikt over hvor mange som mislykkes. Sentralstyrt innovasjon: Er det mulig? Er det ønskelig? [Les dette tidligere innlegget på bloggen vår.]

2. Oljegigantene mister grep. "Peak oil" eller brudd på null-arbitrasje betingelsen i finans? [Les dette relaterte tidligere innlegget.]

Tweet, tweet!

tirsdag 16. oktober 2012

UKENS BØK265: GREEN BUSINESS

I dagens markedsøkonomi med økende grad av miljøbevissthet blant forbrukere og tiltakende miljøpolitisk vilje blant politikere, er grønne preferanser/etterspørsel og miljøvennlige profittmuligheter noe den moderne bedriften trenger å forholde seg til.

Dette er en blant flere dimensjoner av såkalt corporate social responsibility (CSR), et motiv som alltid kan tilskrives, enten direkte eller indirekte, det grunnleggende profittmaksimerende målet til bedrifter. Fremtidens bedriftsledere vil derfor være tjent med å tilegne seg gode basiskunnskaper om denne viktige samtidstrenden.

Den enkleste måten å gjøre dette på er å følge med i det generelle økonomi nyhetsbildet og hva som bli diskutert på diverse nettsteder for grønn forretningsvirksomhet. Her er topp 25 "Green Business" blogger i følge onlinemba.com:

1. GreenBiz.com
2. Business at Green
3. EDF + Business
4. The Sustainable Business Blog
5. BusinessGreen
6. Environmental Economics
7. Gareth’s Blog
8. Deloitte’s Sustainable Business Blog
9. Sustainability in Business Association Inc.
10. AutoblogGreen
11. Triple Pundit
12. Gtrends Unleashed
13. Business at Treehugger
14. Ecopreneurist
15. earth2tech
16. Business at sustainablog
17. The Inspired Economist
18. GreenMonk: The blog
19. The Smarter Business Blog, by Toby Webb
20. Green Car Congress
21. Biz & Technology at Grist
22. Sustainable Business Forum
23. Joel Makower
24. Marc Gunther
25. Green Car Congress

Korte og gode beskrivelser av disse bloggene finner du her. Økonomistudenter kan helt sikkert også oppdage flere gode ideer til bachelor- og masteroppgaver ved å se nærmere på innholdet i disse diskusjonsforumene.

Hvorfor ikke bruke en halv time til å bli bedre kjent med (minst) en av dem?

torsdag 11. oktober 2012

SENTRALSTYRING AV TEKNOLOGISK INNOVASJON OG ADOPSJON: ER DET MULIG? ER DET ØNSKELIG?

Den amerikanske tankesmien The Breakthrough Institute bruker mye av sine ressurser på å argumentere for en aktiv statlig sektor i finansiering av forskning og utvikling (FOU), og demonstrering og spredning av nye, umodne teknologier.

Et av hovedanliggende til The Breakthrough Institute er det globale klimaproblemet og ønsket om å finne alternative energiteknologier som gir mindre utslipp uten å gå på bekostning av å kunne dekke verdens fremtidige energibehov.

Blant annet har tankesmien publisert en rapport om den amerikanske statens rolle i utvikling og implementering av den såkalte skifergassteknologien (Where the Shale Gas Revolution Came From: Government's Role in the Development of Hydraulic Fracturing in Shale). Denne teknologien har som kjent bidratt til en dramatisk nedgang i klimautslipp per innbygger i USA over de siste årene.

Tankesmien The Breakthrough Institute favoriserer også intens satsing på vind, sol, og kald fusjon gjennom en aktiv offentlig sektor, i partnerskap med privat sektor.

Selv om denne sentralstyringstanken er interessant fra perspektivet at FOU har kollektivgode karakteristikker (og dermed med all sannsynlighet blir underprodusert i private markeder), ligger det en rekke ubesvarte spørsmål med hensyn til om dette i praksis er en god ide fra et samfunnsmessig perspektiv: Hva er suksessfrekvensen for offentlige versus private innovasjonsprosjekter? Hva er den langsiktige avkastningsraten på statlig finansiert FOU? Hvordan virker statlig FOU inn på private insentiver? Er denne strategien like egnet for både store nasjoner (som USA og Kina) og små nasjoner (som Norge og Finland)? Hva er de samfunnsøkonomiske effektene av produksjonsstøtte (altså subsidier)? 

Flere av disse viktige spørsmålene ble brakt på bane og diskutert i ett nylig webinar med Alex Trembath fra The Breakthrough Institute og David Zetland fra aquanomics.com som hoveddeltakere.

HER ER WEBINAR LENKEN. [Hopp et par minutter inn for å komme forbi lydproblemene i begynnelsen.]

fredag 5. oktober 2012

WHAT THE FRACK? ET UTROLIG EKSEMPEL PÅ LOVEN OM UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

Nylig Bjorn Lomborg kommentar fra Project Syndicate:

PRAGUE – Weather conditions around the world this summer have provided ample fodder for the global warming debate. Droughts and heat waves are a harbinger of our future, carboncuts are needed now more than ever, and yet meaningful policies have not been enacted.

But, beyond this well-trodden battlefield, something amazing has happened: Carbon-dioxide emissions in the United States have dropped to their lowest level in 20 years. Estimating on the basis of data from the US Energy Information Agency (EIA) from the first five months of 2012, this year’s expected CO2 emissions have declined by more than 800 million tons, or 14%, from their peak in 2007.

The cause is an unprecedented switch to natural gas, which emits 45% less carbon per energy unit. The US used to generate about half its electricity from coal, and roughly 20% from gas. Over the past five years, those numbers have changed, first slowly and now dramatically: in April of this year, coal’s share in power generation plummeted to just 32%, on par with gas.

America’s rapid switch to natural gas is the result of three decades of technological innovation, particularly the development of hydraulic fracturing, or “fracking,” which has opened up large new resources of previously inaccessible shale gas. Despite some legitimate concerns about safety, it is hard to overstate the overwhelming benefits.

For starters, fracking has caused gas prices to drop dramatically. Adjusted for inflation, gas has not been this cheap for the past 35 years, with the price this year 3-5 times lower than it was in the mid- 2000’s. And, while a flagging economy may explain a small portion of the drop in US carbon emissions, the EIA emphasizes that the major explanation is natural gas.

The reduction is even more impressive when one considers that 57 million additional energy consumers
 were added to the US population over the past two decades. Indeed, US carbon emissions have dropped some 20% per capita, and are now at their lowest level since Dwight D. Eisenhower left the White House in 1961.
...
Les resten av kommentaren her og spesielt det som sies mot slutten om den europeiske klimapolitiske fiaskoen.

mandag 23. april 2012

ROMFARTSØKONOMEN!*

MILJØØKONOMENE gratulerer tredjeårs bachelorstudent, Fredrik Bendz Aarrestad, på Handelshøgskolen ved Universitet i Stavanger som har blitt tatt opp på det prestisjefulle sommekurset til International Space University (ISU) som har NASA som medarrangør!

I følge en artikkel i Stavanger Aftenblad er det ca 120 deltakere fra 30 land - i alderen 20 til 50 - hovedsaklig med teknologisk bakgrunn, som har blitt invitert til å delta dette året. Målet med kurset er ”å utdanne framtidige ledere innen romfart”. Videre i artikkelen:
Akkurat nå skriver Aarrestad bacheloroppgave om «den samfunnsøkonomiske verdien av vitenskapelig framgang», med hovedvekt på romfart.

- Den handler om hvordan vitenskapelig fremgang har vært drivkraften bak alle teknologiske innovasjoner som igjen har skapt dagens økonomi. Jeg argumenterer for at vitenskap muliggjør morgendagens teknologi som skaper overimorgens jobber og økonomisk vekst.

- Blir det jobb innen romfart etter endte studier?

- Det vet jeg ikke, men som framtidig samfunnsøkonom er et viktig spørsmål en stiller seg hvilke økonomiske prioriteringer som bør gjøres. Jeg mener at en av dem er økt satsing på forskning og utvikling. Under USA-oppholdet skal jeg fordype meg innen romfartsledelse og finansiering av ulike romfartsprosjekter. Til høsten er planen å begynne på en master i samfunnsøkonomi, så får vi se hva det fører til karrieremessig.
Gratulerer Fredrik! Hilsen stolt & forventningsfull veileder!     :-)


*Dersom noen skulle være interessert i temaet romfartsøkonomi, prøv å Google ”economics of space..”. Blant mye interessant lesning kan man finne Freakonomics blogginnlegget ”Is Space Exploration Worth the Cost?” og Krugmans interessante og morsomme artikkel ”The Theory of Interstellar Trade.” Hos MILJØØKONOMENE kan du finne tidligere innlegg om ”Geoengineering”.

fredag 16. mars 2012

THE ECONOMICS OF GEOENGINEERING

Denne ukens leserutfordring dreide seg om såkalt geoengineering, og ble vunnet av HHUiS student Marie med en velskrevet og informativ kommentar.

Det viser seg at dette konseptet kanskje ikke er så "sci-fi lignende" som jeg først hadde inntrykk av. Videre har jeg funnet ut at flere samfunnsøkonomer - inkludert noen av de mest anerkjente og innflytelsesrike innefor miljø- og klimaøkonomisk forskning - har vist sin interesse i dette temaet over lengre tid.
Dersom du ønsker å lære om den samfunnsøkonomiske vinklingen til dette temaet anbefaler jeg å lese følgende artikkel:

Barrett, Scott (2008): The Incredible Economics of Geoengineering. Environmental and Resource  Economics 39: 45-54.
Abstract The focus of climate policy so far has been on reducing the accumulation of greenhouse gases. That approach, however, requires broad international cooperation and, being expensive, has been hindered by free riding; so far, little action has been taken. An alternative approach is to counteract climate change by reducing the amount of solar radiation that strikes the Earth—“geoengineering.” In contrast to emission reductions, this approach is inexpensive and can be undertaken by a single country, unilaterally. But geoengineering also has worrying consequences: it may harm some countries; it would not address ocean acidification; it would pose new risks. The fundamental challenge posed by this new technology is not free riding but governance: who should decide if and under what circumstances geoengineering should be used?
Last ned hele artikkelen her. Les den norske fysikeren Bjørn H. Samset sin populærvitenskapelige beskrivelse av temaet her.

tirsdag 13. mars 2012

UKENS LESERUTFORDRING: GEOENGINEERING

Hva er geoengineering og hva er den mest lovende av disse sci-fi-lydende teknologiene, i følge seriøs publisert forskning?

KUDOS til lesere som bidrar til å informere oss andre! [Er du student i MØA350 kan du få doble bloggkommentar poeng for tilfredstillende svar som går lengre enn kjapp Wikipedia research)!]

fredag 2. mars 2012

MILJØETS MESSIAS?

Meget morsom og interessant leder i Teknisk Ukeblad om Sahara Forest Project:
Blir Hauge verdens miljø-Messias?

Hvis Frederic Hauge klarer å gjøre Sahara om til et frodig grønt landskap, er han ikke lenger Norges mest kjente miljøforkjemper. Da blir han hele verdens miljø-Messias.

Sahara Forest Project (SFP) har som mål å utnytte sol, saltvann og alger til å produsere elektrisitet, ferskvann, mat og biodrivstoff. Eller som Hauge så fint sier det: Vi skal bruke det vi har for mye av til å produsere det vi trenger mer av. Garantert karbonfritt.
Les hele lederen her.

onsdag 29. februar 2012

SCI-FI ECON: THE SAHARA FOREST PROJECT

"SCIENCE", "SCIENCE FICTION", ELLER BARE "FICTION"?




Les om prosjektet i Teknisk Ukeblad her, eller i Verdens Gang her,  hos Bellona her, eller direkte på prosjektets hjemmeside her.