TIRSDAGSTVITRING X 2

1. Innovasjon Norge deler ut milliarder: Har ingen oversikt over hvor mange som mislykkes. Sentralstyrt innovasjon: Er det mulig? Er det ønskelig? [Les dette tidligere innlegget på bloggen vår.]

2. Oljegigantene mister grep. "Peak oil" eller brudd på null-arbitrasje betingelsen i finans? [Les dette relaterte tidligere innlegget.]

Tweet, tweet!

GODE TANKER - MEN HVOR ER KLIF SINE MILJØ- OG RESSURSØKONOMER?

I et nylig innlegg på bloggen sin skriver KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) Direktør Ellen Hambro følgende:

Vi må sette pris på miljøet

Et naturlig tema for Klif-direktøren? Ja, faktisk! Klif har brukt samfunnsøkonomiske analyser som verktøy i mer enn 30 år.

Det er vår jobb å gi Miljøverndepartementet råd om utvikling av miljøvernpolitikken og lage forslag til virkemidler og analyser av mulige tiltak for å nå miljømålene. Da må vi vite konsekvensene av det vi foreslår. Vi må ha kunnskap om nytten for samfunnet og samtidig vite prislappen på forslaget.

Pris på miljøet

Miljøbelastningen har ofte ingen pris i noe marked, men er likevel en kostnad for samfunnet. Utslipp av miljøgifter og klimagasser, dårlig avfallsbehandling eller farlige stoffer i produkter – hva innebærer det egentlig av kostnader for samfunnet? Dette må vi forsøke å sette en pris på gjennom ulike verdsettingsmetoder, eller hvis det ikke er mulig, ved en god framstilling av hvordan folks helse eller naturen lider av miljøbelastningen.

Nytte og kostnader 

Om hva koster de tiltakene vi foreslår? Når vi krever nye, reduserte utslipp fra en fabrikk: Hva finnes av ny renseteknologi, og hvilke investeringer vil være nødvendig? Eller, hvis vi vil forby bruk av farlige stoffer: Hvilke erstatningsstoffer finnes og hva koster det? Eller, hvis vi vil gjenvinne mer avfall: Hva vil innsamling, transport og gjenvinning koste?

Vår jobb er å få fram denne helheten. Vi må få fram totalbildet så vi vet at det gir en samlet samfunnsnytte. Vi bør jo helst vite at det ikke koster mer enn det smaker.

Noen syns at vi ikke skal bry oss om kostnadene, at vi bare skal være opptatt av å løse miljøproblemet. Og ja, selvsagt er vi mest opptatt av å løse miljøproblemet. Men hvis vi ikke samtidig kan dokumentere at miljøgevinsten står i forhold til prislappen, når vi ikke igjennom. Jeg tror at noe av grunnen til at vi har kommet langt med å redusere mange forurensingsproblemer, er nettopp at vi har hatt god kunnskap om nytte og kostander.

...

Les resten av innlegget her.

Dette er i utgangspunktet flotte tanker fra en direktør som ikke har bakgrunn i samfunnsøkonomi. Men hvor er egentlig miljø- og ressursøkonomene i KLIF? Og hvor er kostnad-nytte analysene de eventuelt har utført i viktige saker som bygging av monstermaster i Hardanger, oljeutvinning i Lofoten, forurensning fra diesel- versus bensinbiler, og regjeringens nåværende satsing på naturbelastende vindkraft og småskala vannkraft?

Hvor mange PhD samfunnsøkonomer med ekspertise i miljø- og ressursøkonomi finner man egentlig blant KLIFs 360 ansatte?

TIRSDAGSREPRISE: TOPP 10 GRUNNER TIL Å VÆRE MOTSTANDER AV ELEKTRIFISERING AV PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ NORSK SOKKEL

10. Veit ikke helt hva det er: Høres for farlig ut!

9. Veit omtrent hva det er: Høres for dumt ut!

8. Kombinasjon av 10 & 9: Sende elektrisitet ut til oljeplattformer? WTF? Vil ikke dette kreve massive naturinngrep på fastlandet?

7. Klimaendringer er ikke reelle – dette er bortkastede penger.

6. Klimaendringer er reelle, men ikke menneske skapt – dette er bortkastede penger.

5. Klimaendringer er reelle, mennesker har bidratt, men det er for seint å snu – dette er bortkastede penger.

4. Ignorer 7, 6, & 5: Dette vil ikke ha noen effekt på globale klimautslipp – Norge er for liten utslippsaktør på verdensbasis. Se KLIMAKUR!

3. Ignorer 4: Dette er ikke en kostnadseffektiv måte å redusere Norges klimautslipp på. Se KLIMAKUR!

2. Ignorer 3: Dette vil faktisk ikke redusere Norges klimautslipp fordi industrien allerede er dekket av klimakvotesystemet. Se KLIMAKUR!

Og # 1 grunn til å være mot elektrifisering er....

1. DET ER IKKE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMT!

OPPDRAG ENERGI - OPPDRAG EFFEKTIVITETSPOLITI

NHO holdt i går sin årlige konferanse som denne gangen var gitt tittelen ”Oppdrag Energi”.

Vi har løftet frem en næring som er særdeles viktig for Norge, men som også er viktig for verden oppsummerte administrerende direktør for NHO Kristin Skogen Lund da konferansen ble avsluttet, i følge konferansens nettside.

Her er det mye interessant for de som er opptatt av samfunnsøkonomiske aspekter av norsk energi-, miljø-, og klimapolitikk. Noen av det som en kan lese mer om har de følgende overskriftene: Lær av tidligere generasjoner, Smarte nett, Fra kjernekraft til fornybar energi, Gjør ting når vi kan, ikke når vi må, Stolt av norsk energihistorie, og Verdifulle hoder.

Utvilsomt er det at diskusjonene mellom medlemmer av den norske makteliten vil fortsette i media de neste dagene. LO - ved Roar Flåthen - var preemptivt ute allerede på konferansedagen i DNs papirutgave med kritikk av NHOs visjon om å gjøre Norge til Europas (grønne) batteri.

For oss økonomer er det bare å spenne på seg analyseredskapene og forsøke så godt som mulig å frembringe en objektiv forståelse av de samfunnsøkonomiske implikasjonene av utspillene som følger dette posisjoneringspillet mellom diverse interessegrupper i den norske økonomien.

Vær oppmerksom på skjulte motiver og utilsiktede konsekvenser!  Oppdrag effektivitetspolitiet! 

JEG FANT, JEG FANT!

Tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har i følge en Stavanger Aftenblad artikkel funnet 500 milloner kroner som kan brukes til nok en tunnel i dette landet:

MAGNHILD KAN HA FUNNET HALV MILLIARD TIL ÅRDALSTUNNELEN

Tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa mener at en halv milliard kroner som var tiltenkt Ryfastprosjektet, kan omdisponeres til den nye Årdalstunnelen.

I Vegdirektoratets forslag til Nasjonal Transportplan, som ble presentert i vår, ligger det inne 500 millioner kroner til Ryfastprosjektet. Men for å få Ryfast godkjent i 2012, ble prosjektet fremmet uten statlige midler.

- Dermed er det, med en romslig tolkning, 500 millioner kroner til disposisjon til riksvei 13. Nå er det sikkert flere som vil ha del i disse pengene, men her må Årdalstunnelen meldes på, uttaler Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

Det siste hun gjorde som samferdselsminister var å lose Ryfast trygt gjennom Stortinget før sommerferien. 9. november tok hun første spadetaket og i 2018 åpnes Ryfast.

For halvannet år siden klatret Magnhild inn i en gravemaskin og gravde i gang ny tunnel langs Tysdalsvatnet, en av Vestlandets mest rasfarlige strekninger. Den åpnes 1. november neste år.

Nå jobber stortingsrepresentanten fra Hjelmeland for å få på plass enda et stort veiprosjekt langs Ryfylkes hovedfartsåre. Det er snakk om en 4,5 kilometer lang tunnel fra Tysdal til Årdal. Den såkalte Årdalstunnelen vil både forkorte riksvei 13 og sørge for at det siste rasfarlige stykket langs Tysdalsvatnet sikres.
...

Les resten av artikkelen her.

Her er det bare å gratulere den tidligere ministeren igjen. Ikke bare har hun funnet penger tilsynelatende uten alternativkostnader. Hun har også funnet en anvendelse som samtidig har stor lokalsamfunnsnytte og egennytte!

"GASSNOVA SAKEN"

Hva skjer? Er det noen av leserne som har fulgt denne korrupsjonsaktige saken? Artikkel 1. Artikkel 2. Artikkel 3.

GRATULERER MED DAGEN STATFJORD B!

Artikkel fra nrk.no på tirsdag 5. november:

En av Norges største pengemaskiner fyller 30

Elleve måneder etter Statfjord B sto ferdig i Nordsjøen i 1982 var den allerede inntjent. I dag har plattforma hentet ut olje i 30 år og tjent inn 412 milliarder kroner.

Statfjord B ble slept ut fra Vats sommeren 1981. Da veide den 824 000 tonn og 271 meter høy.

Synet av plattformen på vei ut til Nordsjøen var så spektakulært at Walt Disney studios kom fra USA for å filme slepet. Filmen ble brukt i Disneyworld som var under bygging.

....

Les resten av artikkelen og se Statoils jubileumsvideo her.

Tall i perspektiv: Denne såkalte pengemaskinen har klart å tjene litt over 400 milliarder kroner i løpet av 30 år. Det er under halvparten av hva norsk offentlig sektor presterer å svi av årlig over statsbudsjettet. Grunn til å være bekymret - noen som fortsatt synes vi bør stenge ned Nordsjøen?

BUSINESS AS USUAL

Teknisk Ukeblad melder at Marius Holm nå har tatt over som daglig leder i Zero etter Einar Håndlykken.

I NRK-dokumentaren "Et slag i luften?", som ble sendt på tv tidligere i høst tok Zero "æren" (en mer passende betegnelse vil være "ansvaret") for at ordningen med såkalt "grønne" sertifikater ble innført. Som mange etterhvert begynner å bli klar over fører sertifikatene til en storstilt nedbygging av norsk natur. Og som det ble gjort grundig rede for i NRK-dokumentaren, skjer denne miljøraseringen uten at det kan dokumenteres at den nye kraftproduksjonen vil bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser.

Den fatale miljøbløffen med "grønne" sertifikater er likevel ikke årsaken til at Håndlykken nå skifter beite. At Holm skulle ta over som ny leder har vel vært planlagt helt siden han ble hentet inn til nestledervervet i organisasjonen tidligere i år. Bortsett fra at det trolig bidrar til en ny giv blant medarbeiderne i organisasjonen er det ikke grunn til å forvente seg at lederskiftet vil føre til noen dramatisk forandring i Zeros virksomhet. Til tross for ny sjef blir det business as usual i Zero.

HAVGUL TILKARRINGSVIRKSOMHET

Dagen før det mye omtalte NRK Brennpunkt programmet som satte et kritisk søkelys på den norske megasubsidieringen av vindkraft og småskala vannkraft, fikk Kalle Hesstvedt publisert et preemtivt motinnlegg (forsøk på forhåndsdiskreditereing av programmets samfunnsøkonomiske analyser) i Dagens Næringsliv (Et Rent Alternativ, DN – papirutgave, 25.09.2012). I innlegget trippel-titulerer Hesstvedt seg som partner/ingeniør (BSc), ansvarlig for informasjon og samfunnskontakt i selskapet Havgul Clean Energy as.

Her er konklusjonen til Hesstvedt: Men den kanskje viktigste effekten av at vindkraft gjøres tilgjengelig på markedet er likevel dette: Når det bygges ut vindkraft, smakraft, eller andre fornybare energikilder, kan politikerne vedta å redusere eller fjerne andre mer forurensende kraftkilder. De vet at de kan forplikte seg til å redusere sine utslipp fra fossile kraftkilder. De kan komme til klimaforhandlingene og føle seg som klimaets Arnold Schwarzenegger. De kan være akkurat så ambisiøse som klimaforskere hjemme ønsker, og miljøorganisasjonene krever av dem i møter og avisartikler. Fordi de har et alternativ til kullkraft eller gasskraft. Det betyr at politikerne faktisk kan vedta store reduksjoner i utslipp av CO2. Det er viktig. Nå haster det.

Innlegget skinner av tilsynelatende ekte bekymring for verdens klimaproblemer og vårt nasjonalmoralske ansvar for å bidra til å unngå klimaundergang: ”Det er viktig. Nå haster det.”

Som kynisk samfunnsøkonom har jeg en alternativ hypotese for Havgul Clean Energy’s dypfølte klimabekymring:

Kilde: proff.no

TAKK NRK BRENNPUNKT!

Se sannheten om den norske fornybar energi satsingen her: 

ET SLAG I LUFTEN?

Svaret som blir gitt uten fnugg av av vitenskapelig tvil er et utvetydig "JA!" 

Etter denne dokumentaren kan ikke innføringen av grønne sertifikater og resulterende rasering av norsk natur kalles annet enn en gigantisk utøvelse av samfunnsøkonomisk kriminalitet.

Spørsmålene nå blir følgende: Vil de skyldige bli stilt til ansvar? Vil det nå oppstå politiske reversingsprosesser? Vil galskapen endelig opphøre?

FORSKNINGSRÅD PÅ VILLE VEIER?

Fra nylig artikkel i Stavanger Aftenblad (Mener bransjen stritter imot, 28. august 2012):

Klimautslippene på sokkelen kan reduseres betydelig, hevder Forskningsrådet. – Oljeselskapene kunne nok med fordel vært litt spenstigere med å implementere ny teknologi, sier avdelingsdirektør Siri Helle Friedemann.

Olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel står for nærmere 1/4 av det totale CO2-utslippet i Norge – et årlig utslipp på cirka 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Drøye 80 pågående forskningsprosjekter med finansiering fra Forskningsrådets PETROMAKS og DEMO 2000-programmer, utvikler teknologi og løsninger som vil kunne gi et betydelig bidrag til å oppfylle klimamålene for 2020, hevder Forskningsrådet i en fersk brosjyre.

- Det er velvilje i bransjen i forhold til å bidra med finansiering til forskning for å forsterke den statlige innsatsen, men oljeselskapene kunne nok med fordel vært litt spenstigere med å implementere ny teknologi, sier Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør i Forskningsrådet.»

Hun får støtte fra Kari Elisabeth Kaski i miljøorganisasjonen Zero.

- Dette viser det vi allerede visste, det er et stort potensial for utslippskutt i oljeindustrien, og ikke slik du ofte kan få inntrykk av fra industrien selv, at de fleste klimatiltak allerede er gjennomført, sier hun.
675 millioner

Forskningsrådet har bevilget totalt 675 millioner kroner til de drøyt 80 prosjektene som tar for seg energieffektivisering og utslipp til luft offshore. Forskningsprosjektene omhandler alt fra energieffektivisering i form av mer optimalisert kraftgenerering, til ny teknologi ala West Product Drillings løsning med uavbrutt boring.

 Les resten av artikkelen her.

Det er mulig at det kan forsvares samfunnsøkonomisk (gjennom offentlig gode-/positive eksterne ringvirkningsargumenter) at staten er aktivt inne med finansiell støtte til produktivitetsfremmende eller kostnadseffektiviserende teknologiforskning. Men det er forkastelig at landets forskningsråd fremmer kostbar teknologi-implementering i privatsektor som vil ha null effekt på globale klimautslipp.

Utslipp fra oljesektoren er allerede underlagt det europeiske kvotesystemet, slik at enhver utslippsreduksjon på norsk sokkel innebærer en tilsvarende økning i utslipp i annen sektor/land. Igjen, klimaproblemet er et globalt problem som Norge hverken har moralsk ansvar eller tekniske/økonomiske forutsetninger for å løse unilateralt gjennom særnasjonale klimatiltak.

At forskningsrådet tilsynelatende ikke evner å forstå dette (eller av en eller annen grunn velger å ignorere disse realitetene) er et tegn på at knappe forskningsmidler antagelig er på ville veier. Kanskje burde forskningsrådet vurdere å opprette et miljøøkonomisk programområde med særskilt ansvar for å fremme fullstendige kostnad-nytteanalyser i offentlig miljøforvaltning og politikk?

REBLOGG: OM HØYTHENGENDE FRUKTER

I et tidligere publisert innlegg (Klimapolitikk og Handlingsregelen, 29.03.2012) skrev medblogger Petter Gudding følgende:

Hvorfor er det større politisk interesse for elektrifisering enn for økt satsing på kollektivtrafikk?

Dette spørsmålet åpner innlegget "De dyreste tiltakene" som professor Petter Osmundsen skriver i Aftenposten onsdag 27.april.

Mens elektrifisering av norsk sokkel bare innebærer flytting av utslipp til andre land via kvotehandel og dessuten medfører store oppofrelser av finans- og naturkapital, er økt satsing på kollektivtrafikk et høyst lønnsomt og effektivt tiltak allerede før eventuelle klimagevinster er tatt høyde for (i følge Klimakur). I tillegg følger det av økt satsing på kollektivtrafikk at lokale miljøproblemer og køkostnader vil bli mindre. Likevel foretrekker altså politikerne å satse på elektrifisering. 

.....

En kan alltids håpe at entusiasmen for denne type galskap ("strøm til brønn") har dempet seg etter vårens klimaforliksrunddans. Men jeg ville ikke satset mye penger på at dette ikke kommer på banen igjen, kanskje allerede i anledningen den kommende energikonferansen i Stavanger (ONS 2012).

Hele innlegget til Petter Gudding kan leses her.

FERIEBLOGG: INGENIØRENES KLIMATILKARRING

Fra relativt nylig artikkel i Teknisk Ukeblad (Sivilingeniørene krever klimahandling, 13.06.2012):

Et flertall av teknologer, realister og naturvitere mener at Norge må gå foran og kutte mer klikmautslipp på hjemmebane, viser en undersøkelse Tekna har gjort blant sine medlemmer.

Hele 65,5 prosent av respondentene er ”svært enig” eller ”enig” i at Norges troverdighet i internasjonal klimapolitikk avhenger at av Norge går foran med omstilling til et lavutslippssamfunn på hjemmebane.

Videre støtter over halvparten, 56,7 prosent, målet om at Norge skal ta to tredeler av sine klimagassutslipp på hjemmebane. Bare 28,2 prosent er uenige i dette.

Teknas president Marianne Harg er ikke overrasket.

Dessverre har ikke sivilingeniørene kompetanse til å vurdere om dette er god politikk eller ikke. Ingeniører kan fortelle oss om hva som er ”teknisk mulig”, altså hva som ligger i samfunnets valgsett. Men det behøves samfunnsøkonomiske analyser for å vurdere hva som er optimalt (”best”) fra et helhetlig samfunnsperspektiv.

Litt senere i artikkelen kan vi øyne hva som ligger bak teknologenes holdninger:

Liker utfordringer – Det er enklere å kjøpe utslippskutt ute, men våre medlemmer vil heller ha utfordringen med å løse problemet her på hjemmebane. Det gir arbeidsplasser, interessante forskningsoppgaver og tilfredsstillelsen ved å bruke deres kunnskap, sier Harg.

Ah-ha! Sivilingeniørene er ute og fremmer sine egeninteresser! Med andre ord, de driver med det som samfunnsøkonomer kaller klassisk  rent-seeking, eller tilkarringsvirksomhet som vi liker å kalle det her hos MILJØØKONOMENE.

Med underskudd av sivilingeniører og fantastiske arbeidsmarkedskår, har ikke teknologene det godt nok som det er i Norge? Hvorfor trenger de å tilkarre seg mer? Vennligst la noe av petrolieumskaken bli igjen til oss andre!*

*TEKNA: Vær så snill og hold kjeft! Slutt å fremme det som er samfunnsøkonomisk ulønnsome, kostnadsinneffektive, naturødeleggende, særegne norske klimatiltak.

FERIEBLOGG: VINDMØLLEAVISEN

I en nylig artikkel i Stavanger Aftenblad (Miljøverner blåser i nye vindkraftverk, 09.07.2012) kritiserer leder av Norges Miljøvernforbund Kurt Oddekalv de nye vindkraftverk konsesjonene i Rogaland : I Norge er vi selvforsynt med elektrisk kraft, og frem til 2030 har vi allerede overskudd av kraft i Norden. Vindkraftutbyggingen blir derfor bare miljøvennlig hvis vi legger ned klimaskadelig kraftproduksjon tilsvarende den mengden kraft som vindmøllene skal produsere.

Og videre, litt senere i artikkelen: Vi har ingen garanti for at vindturbiner i Norge vil føre til mindre bruk av fossilt brensel i utlandet, og det er dessuten kortreist energi som er det mest miljøvennlige alternativet.

Av en eller annen grunn bestemmer Stavanger Aftenblad - enten ved artikkelforfatter Kine Haukali eller på ordre fra redaktør Lars Helle - seg for å kryssklippe (motsigende) motsigelser ytret av leder i Rogaland AUF Ole Martin Juul Slyngstadli inn i hele artikkelen. [Rogaland AUF har tidligere markert seg i det offentlige rom, og gjennom samme avis, med politisk og moralsk uforsvarlige ideer som ville vært en samfunnsøkonomisk katastrofe for Norge.]*

Så i stedet for å bli en samfunnskritisk artikkel, med utgangspunkt i dyptfølte og veloverveide bekymringer fra den delen av den norske miljøbevegelsen som er minst like opptatt av klassisk miljøvern som norsk klimapolitikk, blir artikkelen nok et patetisk utspill til støtte for samfunnsøkonomisk ulønnsomme og naturskadende investeringer i fornybar energi.**

Hvorfor insisterer hovedavisen i Norges oljehovedstad seg for å være en vindmølleavis***? Dette er et spørsmål som det har blitt spekulert om tidligere her hos MILJØØKONOMENE.

*I ett senere innlegg planlegger jeg å gå nærmere inn på den meget perverse (miljø)politiske retorikken til flere norske ungdomspolitiske organisasjoner (inkludert Rogland AUF - i artikkelen representert ved leder Juul Slyngstadli). Bunnlinjen er at mange unge mennesker burde bruke betydelig mer tid på skolebenken enn å planlegge karriere som yrkespolitikere.

**Les om Norges Miljøvernforbunds kamp mot vindkraftutbygginger her.

***Begrepet "vindmølleavis" ble først brukt av medforfatter Petter Gudding i dette innlegget og er kreditert en anonym professor.

FREDAGS ØLBLOGG: RYFAST VEDTATT!

Tirsdag 12. juni vedtok stortinget med 77-25 avstemning det såkalte Ryfast prosjektet - bygging av en undersjøisk tunell mellom Stavanger og Ryfylke regionene i Rogaland, som nå er knyttet sammen med ferje- og hurtigbåtforbindelser.

Til tross for at prosjektkonseptet har vært kontroversielt og møtt sterk kritikk gjennom flere år gikk samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til slutt seirende ut av Ryfast striden på vegne av tilhengerne. I onsdags papirutgave kunne Stavanger Aftenblad rapporterte at ”...Hjelmeland-bu, Magnhild Meltveit Kleppa, var på mange måter gårsdagens hovedperson. Hun fikk adskillige tilbud om klemmer, kake og champagne, og de fleste skamroste henne fra talerstolen.”

I følge samme artikkel kom hun også med et siste stikk til kritikerne: ”Det er tydelig at Ryfast-motstanderne har foret VG med misvisende opplysninger. Det gjør at jeg har blitt uthengt i landets største avis som om jeg har trumfet gjennom et prosjekt som sikrer meg en lettere hjemvei. Det er en grov fornærmelse mot alle som har jobbet i tiår med dette, sier Meltveit Kleppa, som uansett ikke legger skjul på at dette er et av hennes store høydepunkt som statsråd.”

Av den grunn utbringes denne ukens skål til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa som har sagt at hun ikke stiller til gjenvalg neste høst: Nyt den store samferdselspolitiske seieren din!

Kryss fingrene og håp at Ryfast byggingen ikke møter uforutsette tekniske utfordringer eller går på kostnadsoverskridelser og håp at Statens Vegvesen sine trafikk- og finansieringsprognoser er korrekte - ikke analysene i kvalitetssikringsrapporten. Be til de høyere makter for at prosjektet skal vise seg å være ex post samfunnsøkonomisk lønnsomt - til tross for sin ex ante tvilsomhet!*

Skål alle blogglesere - både Ryfast tilhengere, motstandere, og de indifferente! Ha en god weekend - hilsen MILJØØKONOMENE!

 

*Jeg er selv opprinnelig fra Ryfylke (Tau) og reiser ofte dit på familiebesøk med ektemake og døtre på 3 og 6 år. På individuelt husholdningsnivå, som privatforbruker, er jeg villig til å betale en høy pris for å spare tid og slippe å planlegge reiser etter ferjetruter. Sagt på en annen måte, personlig er jeg tilhenger av Ryfast. Men som samfunnsøkonomisk forsker med en viss ekspertise innenfor verdsetting av offentlige goder og tjenester stiller jeg meg sterkt skeptisk til om prosjektet er god transportpolitikk og samfunnsøkonomisk lønnsomt, både sett fra regionalt perspektiv og for Norge som helhet. En husholdningsundersøkelse som kartla preferanser og betalingsvillighet i en studentoppgave som jeg veiledet i 2011, kvalitetssikringsrapporten utført av Holte Consulting/Vista Analyse, og nøye gjennomgang av Vegvesenets egne (imperfekte & ufullstendige) analyser, støtter opp om slik tvil/skepsis. Men la oss inderlig håpe at ekspertene tok feil og at politikerne gjettet riktig!

RYFAST - STORTINGET 12. JUNI

Til tross fra advarsler om manglende utredning, en negativ og kritisk kvalitetssikringsrapport, sterk lokal folkemotstand og ønske om veiledende folkeavstemning, og opplagte habilitetsproblemer, har Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa klart å tvinge gjennom bygging av verdens mest omfattende undervannstunnel i Rogaland. Hvordan hun har klart dette er et stort mysterium.

På tirsdag gav Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget sin velsignelse til prosjektet (se den formelle komiteinstillingen her). Nå forventes endelig grønt lys på stortinget tirsdag den 12. juni. Kan det tenkes at det samlede stortinget tar inn over seg informasjonen i kvalitetssikringsrapporten og sender prosjektet tilbake til utredningsbordet?

Fra Vista Analyse sin hjemmeside:

Stortingsproposisjon om Ryfast – Ryfylkes «fastlandsforbindelse» – ble framlagt 11.05.12. Regjeringen anbefaler at Ryfast (Solbakktunnelen og Hundvågtunnelen) bygges ut i tråd med Statens vegvesens forslag og finansieres med bompenger. Sammen med Holte Consulting har Vista Analyse utført ekstern kvalitetssikring av prosjektet. I vår rapport peker vi på at det er grunnlag for å anta at det finnes andre løsninger kan være mer robuste og gi høyere lønnsomhet. Videre påpekes at høy bomfinansieringsandel gir betydelig trafikkavvisning og svekker prosjektets lønnsomhet.

Fjellvettregel # 8: Vend i tide – det er ingen skam å snu!

ZERO & STATNETT

INNLEGGET KOMMER PÅ MILJØØKONOMENE SNART!

ZERO & TRANSNOVA

Ideen om å spesialisere seg på bekymring for klimaendringer og i særdeleshet norske klimautslipp - har virkelig vist seg å være god forretning for ZERO siden oppstarten av stiftelsen i 2002.

I følge nylig publiserte regnskapstall for 2011 har stiftelsen hatt enda et fenomenalt år med vekst i inntektene. Som grafen nedenfor viser steg driftsinntektene med over fire millioner fra 20,7 millioner til 24,9 millioner kroner mellom 2010 og 2011. Siden 2003 har den gjennomsnittelige årlige vekstraten i inntekter vært på ufattelige 45 prosent. [Se hele ZERO regnskapet her.] 

Hvor kommer så disse inntektene fra? Jo, de er hovedsaklig generert gjennom diverse samarbeidsforhold mellom ZERO og såkalte støttespillere, både fra privat og offentlig sektor. På hjemmesiden sin lister stiftelsen selv opp sine støttespillere samt forklarer hvilke prinsipper som ligger til grunn for aksept av økonomiske bidrag.

Som forklart MILJØØKONOMENE i personlig brev fra Daglig Leder i ZERO, Einar Håndlykken, - i respons til en rekke kritiske innlegg skrevet om stiftelsen her på bloggen -  kommer ca 5 prosent av inntektene (i overkant av 1 million kroner) i form av direkte statsstøtte, mens ca 17 prosent av inntektene (i overkant av 4 millioner kroner) er prosjektstøtte fra  forskjellige offentlige instanser.

Blant annet har ZERO de siste årene mottatt en rekke fem- og sekssifrede beløper fra TRANSNOVA. Jeg har tidligere rettet søkelyset mot det statlige organet TRANSNOVA som har som diffust formål å fremme ”bærekraftig mobilitet” herunder ”klimaeffektiv transport”.

I gårsdagens papirutgave av VG (Miljøtoppen sitter på begge sider av bordet, 17.05.2012) kom det frem at ZEROs avdelingsleder innefor transport, Gøril Andreassen, har sittet på i TRANSNOVAs såkalte fagråd i perioden hvor disse tildelingene har kommet. Historien som VG forteller føyer seg inn i rekken av nylige saker om tvilsom og korrupsjonsaktig forvaltning av offentlige midler.

Det som er spesielt interessant, og potensielt graverende, i denne saken - men som ikke kom frem i VG artikkelen - er at ZERO en årrekke jobbet målrettet for at dette statlige organet skulle opprettes. Etter at TRANSNOVA ble en realitet viser det seg at ZERO har mottatt flere millioner kroner (totalt 8.6 i følge VG artikkelen) i prosjektstøtte fra disse. Og det stopper ikke med det. ZERO har videre gått offensivt ut på banen og fremmet forslag om at TRANSNOVAs årlige budsjettramme skal økes fra dagens ca 75 millioner kroner til hele 2 milliarder kroner per år. Dette kan leses i ZEROs såkalte ”innspill til statsbudsjettet 2012”.

I lys av den informasjonen som nå har kommet frem i media om forholdet mellom ZERO og TRANSNOVA skulle det vært veldig interessant å fått vite mer om de spesifikke pengesøknadene som ZERO har sendt inn til TRANSNOVA de siste 3-4 årene.

Hvor mange av ZERO sine søknader har blitt avslått? Hvilke av TRANSNOVAs programområder ble tilsøkt? Hvilke konkurrerende prosjekter ble avslått de gangene ZERO fikk innvilgninger? Hvordan argumenterte ZERO på forhånd at prosjektene deres skulle bidra til utslippsreduksjoner og hvordan er prosjektene blitt dokumentert (av ZERO) og evaluert (av TRANSNOVA) i ettertid, med hensyn til dette?

Disse spørsmålene er det den norske pressen (og Stortinget) som må ta ansvar for å grave videre i. Det som er sikkert er at de som sitter med makten i dag, og deler ut penger både til ZERO og TRANSNOVA, har liten motivasjon for å grave dypere i dette. [Som ytterligere eksempler på tette bånd mellom pengene og makten: Unni Berge gikk nettopp direkte fra stilling som nestleder og politisk ansvarlig i ZERO til å bli politisk rådgiver for den nye utviklingsministeren Heikki Holmås. Mens TRANSNOVA ansatte kjører elbiler i ZERO rallyet som de har bevilget penger til.]

Uansett utfallet av eventuelle videre etterforskninger, er det min klare mening at ingen flere offentlige kroner bør bevilges til ZERO, hverken direkte eller indirekte. ZERO er en egeninteressemaksimerende organisasjon som får betydelige inntekter fra å fremme innenlandske klimatiltak og en energipolitikk som vil påføre det norske samfunnet store merkostnader. Disse merkostnadene representerer midler som sårt er tiltrengt til andre og langt bedre offentlige formål. I tillegg er mange av klimatiltakene som ZERO forfekter dokumentert impotente i forhold til å redusere de globale utslippene.

Grovest av alt er allikevel at den politikken ZERO lobbyerer for vil medføre store ubøtelige skader på vår unike og verdifulle norske natur arv.

KLIMAPROFITTØRER ELLER IGNORANTER?

Medblogger Petter Gudding publiserte i går en velskrevet og tankevekkende kronikk om adferden og motivene til norske miljøstiftelser i papirutgaven av Klassekampen (Klimatiltak mot sin hensikt, 23.04.12). Her er første og siste avsnitt:

Med økende oppmerksomhet på å gjennomføre nasjonale tiltak for å motvirke det globale klimaproblemet settes det klassiske miljøvernet i Norge på stadig nye prøver. Foruten påtrykk fra politisk hold om gjennomføring av store utslippskutt i Norge, er sentrale miljøstiftelser pådrivere for at norsk natur skal ofres for utbygging av fornybar energi og overføringslinjer. For dem som kjenner detaljene i de mange analysene av klimapolitikken som foreligger, er dette uforståelig. Innføring av såkalt «grønne sertifikater» og andre støtteordninger til utbygging av fornybar energi, aksept av EUs fornybardirektiv, forslag om elektrifisering av oljeinstallasjoner og ambisjoner om lik strømpris til alle innbyggere i Norge er alle eksempler på politikk som vil kreve nye energiutbygginger som vil forårsake betydelige inngrep i norsk natur. Samtidig peker alle seriøse analyser på at disse tiltakene og virkemidlene, som altså er dominerende i norsk klima og energipolitikk, er både kostbare og uten påviselig virkning for klimaet. Likevel står altså deler av miljøbevegelsen på barrikadene for å få gjennomslag for denne politikken.
…
Engasjerte miljøvernere er en slags garanti for at miljøspørsmål blir løftet opp på den politiske agendaen. I de tilfeller hvor miljøstiftelsene taler for tiltak og politikk som etterrettelige analyser har avdekket vil virke mot sin hensikt, kan vi imidlertid bare være sikre på at engasjementet deres fører til at miljøproblemene vil forsterkes. Som alle andre som har en rolle i det offentlige rom, er miljøstiftelsene avhengig av tillit i befolkningen for å kunne få gjennomslag for sine argumenter. På lang sikt vil et miljøengasjement basert på feilaktige forutsetninger derfor kunne bety at miljøvernet står i fare for å miste oppslutning. Dette er neppe et heldig utfall.

Dessverre publiserer ikke Klassekampen sine debattinnlegg og kronikker i avisens nettutgave. Men det er beundringsverdig at denne avisen er villig Til å fremme diskusjon om hensiktmessigheten til klimamotivert energipolitikk som utvilsomt kommer på bekostning av norsk natur.

Spesielt er det paradoksalt at dette skjer på samme dag som Dagens Næringsliv gir venstresidens nye miljøvernminister, Bård Vegard Soljhjell, spalteplass på avisens prestisjetunge side tre til personlig trosbekjennelse for det høyst tvilsomme dualitetsargumentet i favør ensidige norske klimatiltak: ”Norge som veiviser” & ”Norge som first-mover”.

Lesere av MILJØØKONOMENE er hermed oppfordret til å få tak i hele kronikken til Petter fra papirutgaven av gårsdagens Klassekampen!

ÅRETS PÅSKEKRIM: OPPDRAG EFFEKTIVITETSPOLITI

VG inviterte nylig hele det norske folk til å være med på å gjennomgå bevilgninger fra regjeringsdepartementene:

Sammen vet vi mer

Vi inviterer deg til å skape journalistikk sammen med oss.

Digitale medier endrer journalistikken. Før var vi i stor grad prisgitt kunnskapen til den enkelte journalist i VG, nå kan vi ta i bruk lesernes samlede intelligens og kompetanse for å granske tildelingen av penger til norske frivillige organisasjoner og stiftelser.

Organisasjonsarbeid og idealistisk virksomhet står sterkt blant nordmenn. Derfor er tilskuddsordningene og mulighetene til finansiering mange. Men praktiseres de rettferdig? Har organisasjoner eller stiftelser som arbeider innen samme felt den samme muligheten til å få økonomisk støtte?

Etter at Audun Lysbakken måtte gå av fordi han hadde bevilget penger til en organisasjon hvor en nær venn av ham jobbet, har det dukket opp flere lignende saker. Utenriksminister Jonas Gahr Støres bevilgning til en stiftelse ledet av sin venn Felix Tschudi, statsråd Tora Aaslands bevilgning til Kvinneuniversitetet og kunnskapsminister Kristin Halvorsens millionbevilgning til Pøbelprosjektet.

Vi har også søkt om og fått innsyn i enda flere tildelinger fra departementene. Antallet dokumenter er så stort at vi ikke har mulighet til å gjøre denne jobben alene. Derfor ber vi deg om hjelp.

På VG Nett har vi lagt ut en komplett oversikt over de tildelingene som er gitt fra de ulike departementene. Vet du om noen av disse har vært irregulære, håper vi at du deler din kunnskap med oss. Tidligere har VG skapt store journalistiske suksesser sammen med leserne.

 Les hele invitasjonen her.

Dette er et initiativ som MILJØØKONOMENE støtter helt og fullt. Spesielt oppfordrer vi våre lesere til å se nærmere på bevilgninger i departementer som er direkte relatert til bloggen vår, først og fremst miljø- og utviklingsdepartementet, olje- og energidepartementet, landbruks- og matdepartementet, og samferdselsdepartementet.

Det går også an å søke etter bestemte saker eller bestemte organisasjoner i VG søkemotoren. Men husk at mye av bevilgningene over statsbudsjettet ikke går direkte til organisasjoner på denne måten. Milliarder blir også kanalisert gjennom diverse statlige organisasjoner (som vi ga et eksempel på for en tid tilbake). Midler allokert gjennom disse organisasjonene er ikke med i VGs database så vidt vi har forstått.

GOD PÅSKE ETTERFORSKNING!