GJESTEBLOGG: TAKSERER VERDIEN AV NATUR

Anonym

Masterstudent i MØA350*

For noen uker siden var jeg inne på www.wwf.no hvor jeg kom over en side med tittelen ”Takserer verdien av naturen”. Dette fanget min interesse med en gang.

Det var i anledning den internasjonale konferansen i Trondheim, hvor hovedtemaene var prisen på naturens mangfold, og hvordan den skal telle når beslutninger tas. Det var samlet både eksperter, forskere, forvaltninger og frivillige organisasjoner fra hele verden for å diskutere dette. Det ble gitt råd om hvordan en bedre kan synliggjøre den samfunnsøkonomiske verdien av økosystemer, og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved forringelse av naturen, i tillegg til hvordan disse naturverdiene kan bli mer synlig både i politikken og i økonomien.

Naturen gir oss i dag mange tjenester som blant annet evnen til å produsere mat, fiber og brensel. Disse godene kan ikke omsettes i markedet og har dermed ikke noen markedspris til tross for at de har stor verdi for samfunnet. Eksempler på slike goder er vannrensing, luftrensing og pollinering. Dette kalles økosystemer og er definert som nytten vi har av naturen. Verdsetting av slike økosystemer kan være et viktig bidrag til å forvalte naturen.

I Norge jobber et offentlig utvalg med å se på verdien av økosystemtjenester her til lands. Utvalget skal levere sin rapport til høsten. ”Økosystemtjenester” er begreper som er på vei inn i norsk forvaltning og dette er takket være to internasjonale initiativer det siste tiår: Millennium Ecosystem Assessment (MA) og The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB). Disse prosjektene er blitt aktivt støttet av Norge. MA hadde noen begrensinger både til metoder og verktøy for å anslå verdien av disse økosystemtjenestene. Dermed ble TEEB utrettet for å dekke dette behovet. TEEB er en FN-studie som har som hovedmål å synliggjøre de økonomiske bidragene som kommer fra verdens økosystemer ved å se på hvordan disse tjenestene kan verdsettes (kvalitativt, kvantitativt og monetært), men med hovedvekt på økonomisk verdsetting. Målet er at verdier som naturen produserer av varer og tjenester skal være en del av det norske nasjonalregnskapet innen 2020.

Jeg synes det er bra at våre myndigheter øker fokus på hvordan deres beslutninger påvirker naturen. TEEB studien kan være et viktig verktøy når regjeringen skal foreta økonomiske beslutninger som omhandler naturverdier på lang og kort sikt, slik at en kun foretar beslutninger hvor nytteverdien er større enn kostnadene. Det vil være svært verdifullt for storsamfunnet å bli mer bevisst på naturverdier for bedre å kunne ta vare på viktige økosystemtjenester. I det siste har det kommet frem at en stor del av verdens bier er forsvunnet på grunn av uvettig bruk av miljøgifter. Uten bienes pollinering vil verdens matvareproduksjon stoppe opp, noe som ikke bare gir enorme økonomiske tap, men også en global hungersnød. På lang sikt handler det derfor ikke bare om økonomi, men også om vår eksistens.

Kilder:
http://www.wwf.no/bibliotek/nyheter_fakta/nyhetssaker/?39405/takserer-verdien-av-natur
http://www.dirnat.no/content/500043100/Verdien-av-naturmangfold-og-okosystemtjenester-
http://www.dirnat.no/content/500043294/Hva-er-TEEB
http://www.nationen.no/2013/05/26/politikk/trondheimskonferansen/natur/naturmangfold/8103165/
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1002/subcat1024/thread276413/#post_276413

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

UERSTATTELIG BIOMANGFOLD

I en kronikk i Adresseavisen fredag 0504 skriver Karl H. Brox og Tor Bollingmo at viktige innsektarter er i ferd med og dø ut og at dette vil kunne ha katastrolfale følger for verdens matproduksjon. Et par utdrag fra teksten følger under:

"Vi har alle sett dem – bier og humler som summer fra blomst til blomst på jakt etter mat i form av nektar. Samtidig utøver de en livsviktig oppgave – de frakter pollen fra plante til plante og sørger for at både ville og kultiverte planter produserer bær og frukt. Om lag en tredjedel av verdens matproduksjon er helt og fullstendig avhengig av denne virksomheten – til en beregnet årlig verdi av 153 milliarder Euro!"....

......"Det budskap som forskerne nå har lagt frem er alt annet enn beroligende. Samarbeidet mellom planter og insekter har utviklet seg gjennom millioner av år, men nå er menneskets ødeleggelse av insektenes leveområder i ferd med å rasere dette i løpet av bare noen tiår! Når viktige pollinerende insektarter forsvinner, påføres våre muligheter til å dyrke mat uopprettelig skade. For det forskerne forteller oss i artikkelen i Science, er at vi i virkeligheten ikke har noe som kan erstatte de viltlevende insektene og deres livsviktige arbeid. Studien viser nemlig at ville insekter fra naturområder like rundt jordbruksområdene er mye mer effektive i pollingeringsarbeidet enn tamme slektninger. Dette er ikke minst slående i et land som vår"........

Les hele kronikken her.

Det er åpenbart at biologisk mangfold leverer tjenester som har verdi for samfunnet. Men hvor mye vekt legger beslutningstakerne våre på disse verdiene når de vurderer om et inngrep med konsekvenser for biomangfold er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke?

KONFLIKTER OM LAKS

Debatten om innvirkningen av oppdrettslaks på bestanden av vill laks og hvordan oppdrettet og vill fisk best skal forvaltes, er et stadig tilbakevendende tema i norsk miljødebatt. Nå, etter at elvefisket etter villaks er avsluttet for i år og statistikk over fangster av både vill fisk og oppdrettet fisk fra landets elver foreligger, ser det igjen ut til å bli en het diskusjon om hvordan laksebestandene best skal forvaltes.

Under følger lenker til tre nylige innlegg i lakse-debatten, og hvor forfatterne har vidt forskjellig syn på hvordan ståa i lakseforvaltningen er:

"Oppdrettslaks med bismak" (Kronikk i Aftenposten 14.08, av professor Anders Skonhoft, NTNU) Et hovedpoeng i denne artikkelen er at oppdrettsnæringen bør betale for de ulemper de medfører for villaks og villaksefisket.

"Vitenskapelig falitterklæring" (Svar til Skonhoft i Aftenposten 30.08, av Jim Roger Nordby i Europharma).

"Villaksens største fiende" (Kronikk i Adresseavisen 31.08 av Frode Reppe, leder i Frøya AP). I denne artikkelen krever forfatteren at Janne Solli som er direktør i Direktioratet for Naturforvaltning må gå av med øyeblikelig virkning.

Det mangler altså ikke på sterke meninger i debatten om forvaltning av villaksen. Vi følger debatten videre utover høsten.

VERDSETTING AV ØKOSYSTEMTJENESTER

I 2011 oppnevnte regjeringen, ved miljøverndepartementet, et utvalg som skal utrede om verdien av norsk natur. I pressemeldingen ble det blant annet sagt følgende:

For første gang i Norge skal den økonomiske verdien av naturen og dens tjenester utredes. Et ekspertutvalg om verdien av økosystemtjenester oppnevnes i dag.

Et offentlig utvalg skal beregne verdien av naturmangfoldet i Norge slik at vi blir bedre i stand til å se verdien av en velfungerende natur og de tjenestene naturen gir oss.  Utvalget skal ledes av adm.dir i Norsk Industri Stein Lier-Hansen.

Økosystemtjenester er det naturen gir oss av for eksempel mat, fiber og brensel, men også fellesgoder som blant annet vannrensing, pollinering og rekreasjonsverdier. Fellesgodene har oftest ikke noen markedspris til tross for at de har stor verdi for samfunnet.

- Ødeleggelse av natur er like dramatisk for Norge og verden som klimaendringene. For det enkelte menneske eller bedrift kan det på kort sikt lønne seg å ødelegge urørt natur, men for samfunnet som helhet kan det lønne seg å ta vare på naturen, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Les resten av pressemeldingen her. Nå er utvalget godt i gang med sitt arbeid og det forventes levering av en såkalt NOU rapport innen 31. august 2013. Som del av prosessen ble det avholdt et åpent innspillsmøte i mai i år. Flere gode presentasjoner og skriftlige bidrag fra diverse interessegrupper kan lastes ned her.

MILJØØKONOMENE venter spent på analysene fra utvalget! Det vil nemlig være umulig å adressere ideen om verdsetting av norsk natur og dets økosystemtjenester uten at man også retter søkelyset på de miljøkostnadene som den nåværende norske klima- og energipolitikken medfører (se Petters innlegg fra tidligere i uken.)