Viser innlegg med etiketten utdanning. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utdanning. Vis alle innlegg

onsdag 27. februar 2013

ONSDAGSREPRISE: KJEKKE FORELESNINGER!

Jeg er cirka på samme stedet i miljø- og ressursøkonomi faget på nåværende tidspunkt i år. I dag skal jeg presentere compensating surplus og equvivalent surplus som danner det teoretiske grunnlaget for verdsetting av miljøet. Får jeg tid, begynner jeg også presentasjon av avslørte preferansemetoder. 

I tillegg skal tre grupper av studenter presentere følgende artikler fra forskningslitteraturen:
Farzin, Y.H., and C.A. Bond (2006): Democracy and Environmental Quality. Journal of Development Economics 81: 213-235. 
Nyborg, K., and Mari Rege (2003): Does Public Policy Crowd Out Private Contributions to Public Goods? Public Choice 115: 397-418.
Layton, D.F., and G. Brown (2000): Heterogeneous Preferences Regarding Global Climate Change. Review of Economics and Statistics 82(4): 616-624.
Gleder meg!!! (sjekk kult bilde fra i fjor!)

torsdag 7. februar 2013

LUFTFORURENSNING & LUFTKVALITET

Jeg har dessverre ikke klart å gjøre tittelen for ukas innlegg noe særlig mere spennende enn det som står der! Men som den dikterer skal vi gå litt dypere inn i begrepet luftkvalitet og da starter vi med det som ligger til grunn, nemlig luftforurensning. Disse to begrepene er jo nært knyttet.

Som regel betyr mye luftforurensning det samme som dårlig luftkvalitet. Når vi bruker ordet forurensning er det som oftest et begrep vi forbinder med oss mennesker. Det at vi har gjort noe og forurenset naturen på grunn av det vi har gjort. Men vi kan også ha tilfeller av naturlige utslipp til luft som kan forverre luftkvaliteten. Husker du vulkanen som eksploderte på Island for noen år siden? Dette «naturlige» utslippet pøste masse gasser, støv og glass ut i atmosfæren i store deler av Europa.

Luftforurensning (og mange av de naturlige utslippene som fra vulkaner eller skogbranner) er forbundet med en eller annen form for forbrenning eller prosess. Eksempler på naturlige forbrenninger er skogbranner eller vulkanutslipp, og menneskeskapte forbrenninger er bilmotorer som går på bensin, etanol, gass, diesel eller biodiesel, eller kull-, olje-, gass-, søppel- eller ved-forbrenning for å lage varme og strøm. Eksempler på menneskeskapte prosesser er utvinning av metaller, eller jordbruk, og naturlige prosesser er saltsprøyt fra bølgene på stranda, eller sandstormer.

Jordas atmosfære og vanlig frisk luft består hovedsakelig av gasser: 78% nitrogengass (N2), 21% oksygengass (O2), og 0.93% argongass (Ar). Resten av lufta består av 0.035% karbondioksidgass (CO2) og andre gasser: neon (Ne), helium (He), metan (CH4), hydrogen (H2) i svært små kvantum. I tillegg til gasser, finner vi partikler som flyter rundt i lufta. Partikler er laget av væsker og faste stoffer. Partikler kan være naturlige, som pollen eller salt sprøyt, men når vi snakker om partikler i lufta i dag er det nok forbundet med prosesser og forbrenning.

Partikler er regnet fra veldig bittesmå ting vi ikke kan se, eksempelvis noen molekyler som er bundet sammen, til relativt store partikler vi kan se i lufta, som i røykskyer, som jo er en masse små partikler. De er omtalt som luftpartikler, aerosoler, svevestøv eller PM, som står for Particulate Matter. Basert på størrelsen og vekten av partiklene kan de oppholde seg i atmosfæren i flere uker. Se på en som røyker en sigarett. Røyken fra sigaretten er små partikler som svever avgårde i lufta og de detter ikke ned til bakken som større partikler gjør, som når du koster. Hva med dette som kommer ut av piper og stiger opp i lufta? Det vi ser som kommer ut fra piper er partikler fra varme prosesser eller forbrenning, men utslippene inneholder også masse gasser og som regel vanndråper (vanndamp). Og fra de fleste piper, spesielt på vinteren er det meste vi kan se, nettopp vanndamp. Hvis det er kaldere ute enn hvor utslippet kommer fra inni fabrikken eller huset så møter disse gassene og partiklene atmosfæren og tar til seg vann eller mere vann. Det vil si, vann som gass i atmosfæren hopper på forbrenningpartiklene og gassene og kondenserer til vanndråper, som er stor nok til at vi kan se de med våre øyne. Til slutt vil jeg bare si at partikler i lufta er nært knyttet til vann som det finnes masse av i atmosfæren! Vi kan se for oss tre typer partikler, nemlig rene partikler, små vanndråper som inneholder små mengder stoffer, eller partikler som inneholder noen vannmolekyler.

[PS. Vann (H2O) oppfører seg som gass, væske, eller fast stoff i atmosfæren. Tåke, regn, eller snø er regnet som partikler i lufta og oppfører seg likedan. Hvis vann er gass, bittesmå molekyler, kan du ikke se det med våre øyner, mens vi kan lett se tåke, regn eller snø. Tenk på dette neste gang du sitter i badstua. Hvorfor det er slik at vi kan se partikler eller ikke er basert på størrelsen og på partiklers interaksjon med lys, som du kan lese mere om her.]

Vi er kommet til et viktig poeng nå som vi vet hva som flyter rundt i atmosfæren. Luftforurensning er alt som vi slipper ut i luften som ikke er der naturlig og består hovedsakelig av gasser og partikler med vann blandet inn. Gasser og partikler kan videre deles opp i uorganiske og organiske forbindelser eller stoffer. (Bare husk at organiske stoffer inneholder mye karbon og hydrogen, nemlig hydrokarboner, så klarer du deg gjennom resten!)

Under ser dere en figur (Figure ES.1) tatt fra European Environment Agencys rapport om «Air quality in Europe» (2011, ISBN: 978-92-9213-232-3). Figuren er en oversikt over hovedkomponentene i luftforurensning, og hvordan alle disse komponentene (gasser og partikler) har sammenheng med hverandre og biosfæren inkludert klimaet, økosystemet og menneskers helse. Svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO2), ammoniakk (NH3), og flyktige organiske forbindelser (VOC) er gasser fra for det meste menneskeskapte prosesser og forbrenninger. Ett eksempel på VOC gasser er de avgassene (bl.a. benzen) som du lukter når du fyller bensin. Primary PM betyr at dette er de minste og på en måte startpartiklene i atmosfæren. Startpartikler kan være små sot partikler fra for eksempel diesel motorer, eller de kan bli til fra SO2 gass når denne går gjennom kjemiske reaksjoner med alt oksygenet i atmosfæren. Metaller (HM), og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), en annen type av organiske forbindelser, finner vi som oftest i partiklene. Partikler kan «gro» i atmosfæren og det skjer ved at de tar til seg gasser, vann og andre partikler. Inni partiklene kan det også skje mye kjemi som kan forandrer det som partiklene inneholder.

[PS. Miksing og kjemi mellom forbrenningpartikler og gasser, og atmosfærisk vann er også en av grunnene til at luftforurensning kan føres med i skyer fra andre steder i verden og komme helt til Norge. Noen ganger kan man for eksempel se svarte, brune, eller grå linjer i snøen som faller ned på vinteren. I Sør Norge kan dette være partikler fra kullforbrenning i Europa som kommer langveis fra med skyene. Hvis du er videre interessert i prosessene som beskriver hvordan luftforurensning blir tatt opp i eller påvirker biosfæren slå opp klimapådriv (climate forcing), sur nedbør (acidifying substances), eutrofiering (Eutrophying substances), bakkenær ozon (ground-level ozone), og svevestøv (particulate matter).]

Luftkvalitet er så direkte avhengig av hvor mye av de farlige gassene og partiklene (konsentrasjonen) det er i lufta vi puster inn. Det som er farlig i lufta vet vi mye om fra forskning, men også fordi vi mennesker er flinke til å si fra hvis vi merker sammenheng mellom dårlig luft og helseproblemer. Noen av disse farlige gassene og partiklene kan vi hverken se eller lukte, og bare forskning kan avdekke sammenhengen. For eksempel dette at partikler i lufta har sammenheng med for tidlig dødsfall i flere byer i verden, er påvist gjennom statistiske analyser. Eller dette at noen ganger er det lang eksponering av lav konsentrasjon som er farlig isteden for høy konsentrasjon av noe. Noen utslipp, for eksempel diesel eksos eller vedfyring, kan vi både lukte og se, og vi kan merke at dette kan jo ikke være bra å puste inn! Noen ganger finner vi ut nye og flere ting som er farlige i lufta, så dette med luftkvalitet er et dynamisk begrep. Det er viktig å være klar over at vær, vind, og landskap kan ha stor innvirkning på konsentrasjon av luftforurensning, samt på kjemien og spredningen av gasser og partikler, og dermed også på luftkvaliteten.

Tilbake til gasser og partikler som vi slipper ut som luftforurensning. Menneskeskapte forbrenninger eller prosesser produserer som regel de farlige og unaturlige gassene og veldig små partikler som vi kan trekke langt ned i lungene. Naturlige prosesser produserer generelt større partikler som vi kan håndtere bedre og det stoppes høyere i luftveiene. De finnes selvfølgelig unntak her, men er det ikke fint hvordan naturen er blitt laget til. Som en generell regel kan vi også si at jo renere eller atomisk lett det du forbrenner er, jo mindre farlige komponenter får du i avgassene og partiklene som følger av forbrenningen. Dette bygger på prinsippet om at hvis du forbrenner hydrokarboner 100% ved hjelp av alt oksygenet i lufta rundt skal du egentlig bare sitte igjen med karbondioksid og vann. Og da hadde vi jo ikke hatt noe problem foruten om dette med klima da! Men det finnes dessverre andre sporstoffer i karbonet (eller i naturen) som vi brenner, vi har ikke effektiv nok forbrenning eller vi lager ting hvor vi får utslipp av ikke-naturlige gasser, slik at det blir faktisk mere komplisert enn CO2 og H2O. Noen eksempler på disse prinsippene er at når vi forbrenner kull eller olje som inneholder svovel får vi SO2 gass ut av pipa, når du forbrenner bensin i en motor lager vi gasser som har nitrogen i seg (NOx), når du fyrer med masse farget papir og malt treverk så lager du partikler med farlige metaller i seg sammenlignet med hva du lager hvis du fyrer med ren ved, når du fyrer varmt og effektivt lager du mindre partikler og mere ren CO2 og vann enn hvis du lar ting ligge og ulme i peisen, og til slutt, det er mange flere farlige partikler fra dieselforbrenning. sammenlignet med bensin eller etanol, som er «lettere» og renere petroleumsprodukter. Prøv å tenk litt på dette når du "forbrenner" noe neste gang, eller når du sender restavfallet til forbrenningsanlegget!

[PS. Litt om CO2. Karbondioksid er en gass som slippes ut ved forbrenning av karbonholdig brennstoff. CO2 er en forurensning til luft som ikke er farlig for oss mennesker og har ingen innvirkning på luftkvaliteten. CO2 er derimot en klimagass som har innvirkning på jordas drivhuseffekt. En fetter av CO2, CO, er derimot en farlig og direkte dødelig gass som vi bryr oss om når vi tenker på luftkvalitet.]

Når vi snakker om luftkvalitet i Norge i dag er vi mest interessert i prosesser som tilsier hvordan gasser og partikler i lufta til slutt påvirker helsen vår. dette med helse skal jeg snakke om etter jeg har forklart hvordan vi måler luftkvalitet og hvem som har ansvaret for alt dette i Norge i neste innlegg. Vi snakkes!

torsdag 17. januar 2013

"GRØNNE" SKATTER OG AVGIFTER

Les David Zetland sin glimrende beskrivelse av forskjellen mellom særskilt beskatning av ordinære produkter og beskatning av miljøskadelig økonomisk aktivitet. Førstnevnte vil medføre velferdsreduserende forstyrrende effekter i markedssystemet mens den sistnevnte er effektivitetsfremmende.

onsdag 10. oktober 2012

UKENS BØK265: FEM MARKEDSKRYSS FRA DEN VIRKELIGE VERDEN

BØK265 er bachelorkurset i mikroøkonomi jeg foreleser dette semesteret, med cirka 450 påmeldte studenter. Her er fem tilbud-etterspørselsanalyser fra DN.no:

Prisene synes å ha nådd et nivå som vitner om bra balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier nestleder Leif J. Laugen i Eiendomsmeglerforetakenes forening.

AdTech Ad
Rederiet Wilh. Wilhelmsen sparer over 100 millioner dollar eller rundt 600 millioner kroner i året, opplyser analytiker og leder for DNB Markets' shippingteam, Nicolay Dyvik til DN.no.
Les resten her

Analytiker Terje Fatnes i SEB Enskilda tror etterspørselen etter seismikk vil bli enda sterkere det kommende året.

AdTech Ad
Veksten i tilbudet anslås nå til seksprosent, mot tidligere syv prosent.
  Les resten her.

Fra høstferien og utover vil salget av hytter i fjellheimen normalt være på sitt beste. Samtlige eiendomsmeglere DN.no har vært i kontakt med er imidlertid enige om at den store prisveksten vil la vente på seg.
AdTech Ad
  Les resten her.

Ifølge tall fra American Petroleum Institute steg de amerikanske oljelagrene med 0,3 millioner fat i forrige uke til 361,8 millioner tall. Bensinlagrene ble rapportert opp 0,1 millioner fat.
AdTech Ad

fredag 5. oktober 2012

WORTHWHILE ACADEMIC GOALS!

I just attended the parent-teacher meeting for my six and a half year old daughter who is in year two of an international school in Norway. As part of the meeting I received a written academic performance assessment including a statement of winter learning targets:
  • Improve handwriting style by beginning to join up letters,
  • use capital letters and full stops correctly in writing,
  • Count in 2's, 5's, and 10's forward and backward,
  • Know addition number bonds to 20,
  • Do some problem solving activities with money and time.
I don't really care/worry so much about the former two targets, but the latter three really warm the heart of an economist. How about that last one - isn't it fantastic?!! I can't wait for her to be able to solve utility-maximizing problems involving two constraints!!!

English Tags: Economics, education, humor

MILJØØKONOMENE is a Norwegian environmental and resource economics blog built on the concept of the US blog Environmental Economics. We mostly write in Norwegian and address environmental and resource issues particularly relevant to Norway. However, from time to time, we will post English language discussions that might be of broad relevance to people with general interests in environmental and resource economics. These can be found under the tag ("etiketter" on the lefthand side): English Blog.

fredag 14. september 2012

OUCH! OUCH! OUCH!...OUCH!

Via artikkel i gårsdagens aftenposten.no:
Norske universiteter faller på rankinglistene
Universitetet i Bergen faller 24 plasser, NTNU 23 plasser, og Universitetet i Oslo går tre plasser ned på den ferske kåringen over verdens beste universiteter.

Massachusetts Institute of Technology er verdens beste universitet, ifølge den ferske rangeringen til Topuniversities.com.

På plassene bak ligger University of Cambridge og Harvard University.

For Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU i Trondheim er resultatene mindre optimistiske: alle tre har falt på årets rangering.

Falt 24 plasser
UiO ender på 111. plass - tre plasser dårligere enn fjorårets 108. plass. For UiB er årets rankfall enda større, universitetet må nøye seg med en 145. plass - mot fjorårets 121. plass.

NTNU i Trondheim er rangert som verdens 289. beste universitet, mens de i fjor lå på 266. plass.
Ja, ja...Vi er fortsatt det (nesten) rikeste, (nesten) mest produktive, og lykkeligste landet i hele verden. Vi har jo olje - vi trenger ikke human kapital - gjør vi?

fredag 24. august 2012

FREDAGS ØLBLOGG: FINANSDRØMMEN

Fra artikkel i denne ukens "Jobb og Utdanning" i Stavanger Aftenblad:
Drømmer om jobb på Wall Street

Tarjei Lode gjorde det skarpt som sommerstudent i USA. Han fikk toppkarakterer under oppholdet på anerkjente Columbia University i New York.

Sin unge alder til tross, har Lode store planer for karrieren.

- Jeg regner med å ha en bachelorgrad i økonomi og administrasjon om ett år. Deretter søker jeg meg til London School of Economics for to år. Etterpå har jeg tenkt å jobbe to-tre år i London. Så er planen å ta en master i økonomi i USA, fortrinnsvis ved Columbia University. Tanken er at jeg skal bli ferdig utdannet før jeg er 30 år, og målet på sikt er å få en stilling i investeringsbanken Goldman Sachs. Drømmen min er å få jobbe på Wall Street.

Førsteamanuensis Gorm Kipperberg er hans foreleser i mikroøkonomi, og han gir Nærbø-karen de beste skussmål.

- Ingen kommer inn på Columbia «automatisk». Dette er veldig stort, både for ham og Handelshøgskolen ved UiS. Columbia er et av de beste universitetene i verden på alle fagområder og helt i toppsjiktet i «business». Bare det å være så fremsynt, ambisiøs, og være i besittelse av bevisstheten om og den egenskapen det er å tørre å drømme store tanker, er bemerkelsesverdig. Lode er 100 prosent bestemt på å oppnå Wall Street-drømmen sin, og det er jeg temmelig sikker på vil skje.

De offisielle karakterene er nå blitt publisert. Lodes snitt (GPA) ble 4,33 (som tilsvarer A+ i bokstav form – det høyeste en student kan oppnå).

- Karakteren som reflekterer hans akademiske prestasjon er fenomenal. Dette kan nok tolkes som at han har prestert helt i toppen blant de beste innenfor sitt fagområde. Kanskje som å vinne en medalje i et internasjonalt idrettsarrangement?

Denne ølbloggen er herved dedisert til Tarjei og andre mennesker med store jantelovstrassende individualistiske drømmer: "The ladder of success is best climbed by stepping on the rungs of opportunity.SKÅL! GOD HELG - HILSEN MILJØØKONOMENE.

torsdag 1. mars 2012

OM AKADEMISK BLOGGING

Min gode venn og Aquanomics blogger David Zetland (som jeg introduserte til våre lesere ved tidligere anledning) posterte i dag en interessant innlegg med tittel "Blogging, ideas, academic output and society" om blogging som effektivt redskap i forskningsformidling & offentlig debatt: 
In my post on academic publication, I lamented academics' failure to make useful contributions to public policy debates. In this post, I will give some thoughts on how blogging makes a useful contribution.
I've been thinking about this question in my four years of daily blogging on the political-economy of government policies [why I do what I do], but this update was motivated by an interesting session on academic blogging that I attended in January in Chicago.
I have three points to make here:
  1. Blogs are better than academic papers for debating ideas.
  2. More academics should blog, and blogs can be used to measure "academic productivity."
  3. Blogging is a fun way to learn -- for both the writer and readers.
Les hele innlegget med detaljert diskusjon av punkt 1, 2, & 3 her. I tillegg til Davids punkter kan nevnes at en akademisk blogg også kan bli brukt aktivt som et pedagogisk virkemiddel som eksemplifisert her hos MILJØØKONOMENE!

tirsdag 28. februar 2012

KJEKKE FORELESNINGER!

Forrige uke ble vi ferdige med miljømarkedsfeilteori i faget jeg underviser dette semesteret. Det temaet ble avrundet med en generell likevektsmodell med produksjonsforurensning. En versjon av den modellen sitter studentene mine nå og regner på så blekket spruter. Jeg håper dette blir det mest utfordrende de kommer over i løpet av mastergraden. Her er ett fint foto av en av de innledende tavlene med matematisk notasjon.




Denne uken begynner jeg å undervise favorittemaet mitt: verdsetting av miljøgoder. Dette er noe jeg kan mye om. Under dette temaet skal studentene lære mer om eksakte velferdsmål for endret miljøkvalitet, verdsetting av miljøgoder gjennom såkalte metoder for avslørte preferanser (engelsk: revealed preference methods) & uttrykte preferanser (engelsk: stated preference methods), herunder den fantastiske reisekostnadsmetoden (engelsk: travel cost method) og den ekstremt utbredte og allsidige betinget verdsettingsmetoden (engelsk: contingent valuation method).


lørdag 18. februar 2012

WEEKENDBLOGG: INTRODUCING DAVID Z.

I innlegget An academic failure to serve the public good på vannressursbloggen Aquanomics skrev min gode venn David Zetland nylig følgende om manglende virkelighetsrelvans i akademisk forskning:
Let's start with the assumption that an academic professor or researcher is paid to promote new ideas and teach students.

Now, we need to somehow measure and prioritize outputs. Teaching output is relatively easy to measure (student evaluations and progress), but not as important as research that changes how we think of the world.

Research impact is, unfortunately, difficult to measure. The current method relies on "impact," which basically boils down to publishing in "top" journals. (A top journal is one that other journals tend to cite more often.)

Now it gets ugly, since it's pretty common to just count one's publications and give more weight to those that appear in top journals. The actual content of articles is less important.

The importance of this "publish or perish" model has resulted in a massive increase in the number of papers presenting incremental (often trivial) changes on established themes (supply of ideas) and a proportionate increase in the number of journals accepting less-than-stellar papers (demand for ideas).

This "market" suffers in two ways. First, academics spend very little time on promoting their ideas once they are published. Second, those ideas are often irrelevant to the real world.
David er definitivt ikke som akademikere flest. Han har skrevet viktig bok og driver populært diskusjonsforum som gir lite eller ingen formell forskningsprestisje. Han har vært på FOX news og BBC radio, er sitert i New York Times,  har gjesteblogget på Freakonomics, og er regelmessig "livsopplever" på Burning Man festivalen. Og nedenfor er han til og med i virksomhet som miløøkonomisk nyhetsreporter i den virkelige verden!

onsdag 15. februar 2012

MILJØØKONOMISK MEDISIN I EN KOMPLISERT VERDEN

Hvordan skal forurensningsproblemet håndteres i næringer/industrier hvor firmaer er i ufullkommen konkurranse med grad av markedsmakt? Hvordan straffer man utslipp av miljøgifter når man ikke vet med sikkerhet hvem som forurenser og hvor mye de forskjellige aktørene bidrar til miljøproblemene? Hva er de beste miljøøkonomiske virkemidlene i en komplisert verden som avviker fra standardmodellene?

Dette er spørsmålene som blir tatt opp i to klassiske forskningsartikler kompetentlig sammenfattet og presentert av to flinke studenter i miljø- og ressursøkonomi faget jeg underviser forrige uke.

Barnett (AER, 1980) sammenlikner markedsutfallet med samfunnsøkonomisk effektiv ressursallokering i monopolindustri med negative produksjonseksternaliteter. Isolert sett vet vi fra grunnleggende mikroøkonomi at monopolfirma tilpasser seg slik at produsert mengde er mindre enn optimal mengde. Under forutsetning om fullkommen konkurranse vet vi også at goder og tjenester med negative eksterne effekter blir levert i for store kvantum av den frie markedsøkonomien. Kompleksiteten oppstår når en har begge disse elementene, monopolsituasjon og negative eksternaliteter, samtidig. I slikt tilfelle kan en ikke umiddelbart vite om markedet under- eller overproduserer og dermed om rette virkemiddel er en subsidie eller skatt, og hvor stor denne skal være. Dette vil hovedsaklig være avhengig av størrelsesorden på de eksterne miljøkostnadene og konsumentenes prisfølsomhet (etterspørselselastisiteten).

Segerson (JEEM, 1988) analyserer situasjoner hvor man står overfor såkalt diffus (ikke-punkts) forurensning (engelsk: nonpoint source pollution). I slike tilfeller er det umulig å nøyaktig identifisere forurenserne og straffe dem i henhold til målt utslippsmengde. I tillegg er slike situasjoner ofte forbundet med at det er forurensningsnivået (for eksempel giftkonsentrasjonen i et vann) som betyr noe for samfunnet, ikke nødvendigvis utslippene i seg selv. Artikkelen viser at et økonomisk incentivsystem som straffer alle som er mistenkt for å bidra til miljøproblemet når forurensningsnivået overstiger det som er policy målet, og belønner aktørene i motsatt tilfelle, kan gi tilfredsstillende, altså samfunnsøkonomisk optimale, renseinnsats og miljøutfall.

I begge kompleksitetssituasjonene beskrevet ovenfor er det viktig for samfunnsplanleggeren ”å kjenne sin besøkstid”. Som alltid når staten griper inn i markedsøkonomien er det en reell risiko for at det resulterende utfallet påfører samfunnet større ineffektivitet og velferdstap enn det som var forbundet med den opprinnelige situasjonen! Med andre ord, en markedsfeil kan fort bli erstattet med en verre statlig policy svikt.

Referanse:
Barnett, A.H. (1980): The Pigouvian Tax Rule Under Monopoly. American Economic Review 70: 1037-1041.
 
Segerson, K. (1988): Uncertainty and Incentives for Nonpoint Pollution Control. Journal of Environmental Economics and Management 15:87-98.

UKENS LESERUTFORDRING #2

Sammendraget i KLIMAKUR beskriver Norges politikk med hensyn til klimautslipp på følgende måte:
Målet er at utslippene i Norge skal reduseres med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Skogtiltakene anslås å gi et nettoopptak på 3 millioner tonn CO2. De innenlandske utslippene skal dermed reduseres med 12–14 millioner tonn CO2-ekvivalenter, slik at de ikke overstiger 45–47 millioner tonn CO2- ekvivalenter i 2020.
Spørsmålet til leserne er tredelt: 1. Omtrent hva er estimert totalkostnad forbundet med å nå det innelandske utslippsmålet, dersom de mest kostnadseffektive tiltakene blir iverksatt? 2. Hva er den estimerte totalkostnaden for Norge dersom tilsvarende utslippsreduksjon ble oppnådd gjennom utenlandstiltak finansiert til dagens CO2 kvotepris? 3. Dersom Norge oppnår det ovenfor nevnte klimautslippsmålet, hvor mye er da verdens totale klimautslipp redusert?

KUDOS til første leser med tilfredsstillende svar! Er du i tillegg student i MØA350 får du to blogge kommentar poeng i faget! [Medblogger Petter Gudding bestemmer om svaret er tilfredstillende eller ikke. Husk å referere tallkilder og vise/forklare utregninger.]

UKENS LESERUTFORDRING #1

Gi en presis mikroøkonomisk tolkning av følgende likning:






KUDOS til første leser med tilfredstillende svar! Er du student i MØA350 får du to blogge kommentar poeng i faget! [Medblogger Petter Gudding bestemmer om svaret er tilfredstillende eller ikke.]

tirsdag 14. februar 2012

HAPPY VALENTINE'S DAY (1)!

VISSTE DU AT...?

Forgiftet fe ga norsk miljøpolitikk. Det er overskriften på en nylig artikkel fra forskning.no.
Døende husdyr, bekymrede bønder og en engasjert distriktsveterinær i en liten vestlandsbygd på 1950-tallet var ingrediensene i det som skulle bli starten på norsk miljøvern.

Siden da har miljøpolitikken blitt formet av kritikk og motstand, ifølge Kristin Asdal ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo.

– Politikk og vitenskap har tradisjonelt blitt sett på som to atskilte sfærer, men vitenskapsproduksjon har i samspill med lekfolks engasjement en avgjørende betydning for utformingen av politikk, sier Asdal.

Hun har ledet et prosjekt der målet har vært å finne ut hvordan naturpolitikk blir formet og utøvet.

Asdal mener lekfolks makt er blitt undervurdert, og hevder at politikken i stadig større grad påvirkes av både fagekspertise og lekfolk.

– Lekfolks engasjement har vært en integrert del av politikken siden etterkrigstiden. Miljøpolitikken har en helt konkret sammenheng med etableringen av industri etter krigen, sier Asdal.
Les hele artikkelen om det norske miljøvernets histore her.

onsdag 8. februar 2012

ONSDAGS LESERUTFORDRING #1

Hva har dette med miljøøkonomi å gjøre? 
Ozonolysis is a major tropospheric removal mechanism for unsaturated hydrocarbons and proceeds via “Criegee intermediates”—carbonyl oxides—that play a key role in tropospheric oxidation models. However, until recently no gas-phase Criegee intermediate had been observed, and indirect determinations of their reaction kinetics gave derived rate coefficients spanning orders of magnitude. Here, we report direct photoionization mass spectrometric detection of formaldehyde oxide (CH2OO) as a product of the reaction of CH2I with O2. This reaction enabled direct laboratory determinations of CH2OO kinetics. Upper limits were extracted for reaction rate coefficients with NO and H2O. The CH2OO reactions with SO2 and NO2 proved unexpectedly rapid and imply a substantially greater role of carbonyl oxides in models of tropospheric sulfate and nitrate chemistry than previously assumed.
KUDOS til første leser med tilfredstillende svar! Er du i tillegg student i MØA350 får du to blogge kommentar poeng i faget! [Medblogger Petter Gudding bestemmer om svaret er tilfredstillende eller ikke.]

ONSDAGS LESERUTFORDRING #2

Gi en presis mikro-miljøøkonomisk tolkning av denne grafen:
















KUDOS til første leser med tilfredstillende svar! Er du i tillegg student i MØA350 får du to blogge kommentar poeng i faget! [Medblogger Petter Gudding bestemmer om svaret er tilfredstillende eller ikke.]

tirsdag 7. februar 2012

WEITZMANS VAKRE SINN

I masterfaget i miljø- og ressursøkonomi som jeg foreleser dette semesteret hadde to heldige studenter gleden av å presentere Martin L. Weitzmans artikkel Prices vs. Quantities (Review of Economic Studies, 1974) for sine medstudenter (og meg) sist uke.

Under streng instruks om å bruke maksimum 15 minutter fordelt på mindre enn 10 Powerpoint foiler med fokus på å gjenfortelle artikkelens grunnleggende samfunnsøkonomisk intuisjon verbalt og grafisk gjorde disse studentene en fantastisk jobb!

Jeg leste selv gjennom artikkelen dagen i forveien, og ble for n’te gang påminnet dens eleganse og tidløshet. Blantannet er artikkelen høyst relevant til debatten omkring hva som er den beste tilnærmingen til global klimapolitikk: CO2-skatt eller kvotesystem. Med fare for å komme i opphavsrettighetstrøbbel, her er en komplett reproduksjon av artikkelens første side:
The setting for the problem under consideration is a large economic organization or system which in some cases is best thought of as the entire economy. Within this large economic organization resources are allocated by some combination of commands and prices (the exact mixture is inessential) or even by some other unspecified mechanism. The following question arises. For one particular isolated economic variable that needs to be regulated, what is the best way to implement control for the benefit of the organization as a whole? Is it better to directly administer the activity under scrutiny or to fix transfer prices and rely on self-interested profit or utility maximization to achieve the same ends in decentralized fashion? This issue is taken as the prototype problem of central control which is studied in the present paper. There are a great many specific examples which fit nicely into such a framework. One of current interest is the question of whether it would be better to control certain forms of pollution by setting emission standards or by charging the appropriate pollution taxes.

When quantities are employed as planning instruments, the basic operating rules from the centre take the form of quotas, targets, or commands to produce a certain level of output. With prices as instruments, the rules specify either explicitly or implicitly that profits are to be maximized at the given parametric prices. Now a basic theme of resource allocation theory emphasizes the close connection between these two modes of control. No matter how one type of planning instrument is fixed, there is always a corresponding way to set the other which achieves the same result when implemented. From a strictly theoretical point of view there is really nothing to recommend one mode of control over the other. This notwithstanding, I think it is a fair generalization to say that the average economist in the Western marginalist tradition has at least a vague preference toward indirect control by prices, just as the typical non-economist leans toward the direct regulation of quantities. When quantities are employed as planning instruments, the basic operating rules from the centre take the form of quotas, targets, or commands to produce a certain level of output. With prices as instruments, the rules specify either explicitly or implicitly that profits are to be maximized at the given parametric prices. Now a basic theme of resource allocation theory emphasizes the close connection between these two modes of control. No matter how one type of planning instrument is fixed, there is always a corresponding way to set the other which achieves the same result when implemented. From a strictly theoretical point of view there is really nothing to recommend one mode of control over the other. This notwithstanding, I think it is a fair generalization to say that the average economist in the Western marginalist tradition has at least a vague preference toward indirect control by prices, just as the typical non-economist leans toward the direct regulation of quantities.

That a person not versed in economics should think primarily in terms of direct controls is probably due to the fact that he does not comprehend the full subtlety and strength of the invisible hand argument. The economist's attitude is somewhat more puzzling. Understanding that prices can be used as a powerful and flexible instrument for rationally allocating resources and that in fact a market economy automatically regulates itself in this manner is very different from being under the impression that such indirect controls are generally preferable for the kind of problem considered in this paper. Certainly a careful reading of economic theory yields little to support such a universal proposition.
Denne artikkelen er ikke bare et enkeltstående mesterverk i den samfunnsøkonomiske vitenskapen, den er også representativ for den generelle brilliansen man finner i Weitzmans miljøøkonomisike forskning gjennom en lang karriere. Weitzman kan også sies å ha et vakkert sinn som i nærmeste fremtid burde bli tildelt Nobelsprisen i Økonomi!

lørdag 4. februar 2012

WEEKENDBLOGG: UNIVERSITETETS OLJEBRILLER?

I en nylig kronikk i Stavanger Aftenblad kritiserer sosiologistudent Ingvild Fagerheim Skadberg ved Universitetet i Stavanger studiets snevre perspektiv. Hun skriver blant annet:

«Bachelorprogrammet i sosiologi retter seg mot deg som er interessert i å forstå og forklare den verden vi lever i, både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå,» heter det i studiebeskrivelsen. Sosiologi er altså et fagområde som spenner vidt, og UiS reduserte spennvidden ved å dele graden opp i ulike spesialiseringer.

Selv valgte jeg spesialisering i personalledelse, og sammen med flere andre lærer jeg om hvordan jeg leder en bedrift mest mulig effektivt, at oljen er en velsignelse for det norske samfunn og hvor synd det er at vi ikke hadde nok ingeniører til å bygge ut nye oljefelt. I det store og det hele handler det om verdiskapning i form av penger, så vi kan få det godt når vi blir gamle.

Da foreleser ble spurt om vi kunne ha et videre perspektiv på verdiskapning, var svaret at vi lever i et kapitalistisk samfunn som det er vanskelig å melde seg ut av. Men en kunne gjerne ta eksempler fra offentlig forvaltning. Jeg måtte dobbelsjekke om jeg var kommet på rett sted, for dette smakte ikke av sosiologi.