Viser innlegg med etiketten vindkraft. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten vindkraft. Vis alle innlegg

onsdag 19. juni 2013

GJESTEBLOGG: VISUELLE KOSTNADER FORBUNDET MED OFFSHORE VINDKRAFT - ET ARTIKKELSAMMEDRAG

 Anonym
Masterstudent i MØA350*

Erfaringsmessig vet en at visuelle og miljømessige påvirkninger ofte fører til bekymringer for lokalbefolkningen. Økonomer må derfor ta hensyn til den visuelle kostnaden når vindkraft skal produseres. Dette gjelder spesielt i områder kjent for sin vakre natur. Det vil med andre ord si, at jo lenger avstand fra bebygde kyststrøk det produseres vindkraft, jo lavere er den visuelle kostnaden. På den andre siden er det slik at jo nærmere kysten vindkraften produseres, jo lavere er etableringskostnaden. Transport- og etableringskostnader øker jo større avstanden fra land til vindkraftproduksjonen ligger. Dette legger grunnlaget for spørreundersøkelsen gjort i en artikkel av Krueger, Parsons og Firestone.

I USA kommer ca 70 % av all energi fra fossile energikilder. Et viktig bidrag for å redusere utslipp av karbondioksid (samt senke tempoet i den globale oppvarmingen) er å se på muligheten for å kunne etablere vindkraft ved kysten. Per dags dato er vindkraft den eneste fornybare ressursen som produserer nok energi til å kunne bidra på et signifikant nivå i produksjon av elektrisitet. Det langsiktige målet er at 20 % av det elektriske forbruket skal være generert av vindkraft innen 2030. Likevel har ikke vindkraft blitt etablert offshore i USA. Den første avtalen for å produsere vindkraft skal nå igangsettes utenfor kysten av Delaware.

Undersøkelsen til Krueger, Parsons og Firestone startet med 12 intervju med innbyggere i Delaware. Målet med intervjuene var å gjøre seg opp et inntrykk av hvilke tanker lokalbefolkningen hadde rundt temaet. I tillegg ønsket de å undersøke lokalbefolkningens holdninger til energiproblematikk. Den påfølgende spørreundersøkelsen bestod i grove trekk av fire deler.

· Del 1 dekket holdninger og meninger knyttet til vindkraft og muligheten for at det etableres i Delaware.

· Del 2 rettet søkelyset mot tre ulike scenarioer: I to av scenarioene bes deltakerne vurdere to ulike vindkraftsprosjekter med ulik avstand til kysten. I det tredje scenarioet bes respondentene å vurdere et alternativ med fossil brennstoff.

· Del 3 delen dekket bruk av kystlinje/strand.

· Del 4 dekket demografi.

En viktig del av spørreundersøkelsen var at respondentene skulle vurdere tre ulike scenario under del 2 av spørreundersøkelsen. Respondentene skulle da vurdere hvilket sted vindmølleparken skulle etableres, avstand til kysten og den visuelle kostnaden. I Delaware er det tre aktuelle steder: I Delaware Bay (nærmest lokalbefolkningen), the northern Atlantic coast og the southern Atlantic coast. Respondentene måtte også vurdere hvilken type fond som skulle etableres. Målet var å finne ut om innbyggerne som bor i nærheten av kystlinjen var villig til å akseptere den visuelle kostnaden fra vindturbinene dersom en strand i nærheten kunne få glede av fondets overskudd. I tillegg måtte en vurdere en fornybar energiavgift som betaltes månedlig i en tre års periode. I det siste spørsmålet ble en bedt å vurdere trade-off mellom avstanden til kysten og betalingsvilligheten (WTP) til den enkelte respondent.

Resultatene fra undersøkelsen ble mer eller mindre som forventet. Avstanden respondenten bodde fra kysten gjør det til i stor grad mulig å forutse om en kommer til å stemme for eller mot vindkraft. Jo lenger bort fra kysten, jo større er sjansen for å velge vindkraft kontra fossilt brennstoff. En interessant oppdagelse var at dersom en har sett en vindkraftsturbin på ett eller annet tidspunkt i livet øker sannsynligheten for at respondentene vil gå for vindkraft. Jo oftere en ser vindkraftterminer, jo mer positiv vil respondentene være. Det var derimot ikke mulig å se store forskjeller knyttet til demografi. Likevel kunne en se at personer med høyere utdanning hadde en preferanse for vindkraft over fossilt brennstoff.

Det var en klar preferanse for at produksjonen av vindkraft skal lokaliseres lenger bort fra kysten. Lokaliseringen av de tre ulike stedene langs med kysten er ikke statistisk signifikant fra hverandre og respondentene har derfor ikke noen klar formening om hvor vindmølleparken bør ligge. Likevel ønsker hele 40 % at vindmølleparken ikke skal legges i Delaware Bay. Dette til tross for at 45 % ikke har noen preferanse til dette spørsmålet. I tillegg viste undersøkelsen at jo større avgift med vindkraft, jo lavere sannsynlighet er det at respondentene valgte vindkraft.

Offshore vindmølleparker er et spennende og lovende alternativ til dagens fossile brennkilder. Særlig når en tar hensyn til den globale oppvarmingen og utfordringer knyttet til helse med luftforurensning. Resultatene fra spørreundersøkelsen ble følgende: Innenlands beboerne har en kostnad på $19, $9, $1 og $0 for vindmølleturbiner plassert i avstander på 0.9, 3.6, 6 og 9 nautiske mil fra kysten. Respondenter som lever ved kysten har derimot eksterne kostnader på $80, $69, $35, $27. Det mest oppsiktsvekkende funnet i denne spørreundersøkelsen må sies å være å se hvordan nedgangen i den visuelle kostnaden når en kommer så mye som 6 til 9 nautiske mil fra kysten.

Vanlig oppfatning har vært at vindmølleturbiner skal plasseres utenfor synsrekkevidde. Gitt at en ser på sparte kostnader ved å flytte turbinene nærmere kysten, kan en stille spørsmål med om vanlig oppfatning er gir det korrekte bildet. Kostnaden ved å flytte produksjonen av vindkraft til 9 nautiske mil vil vare et sted mellom 7-20 millioner dollar per mil. Som sammenligning er de eksterne kostnadene ved å flytte turbinene i samme avstand ca 8-10 millioner dollar per mil. De eksterne kostnadene inkluderer ikke turister og innbyggere i nærliggende byer/fylker. Det vil si at disse kostnadene vil bli høyere. Estimatene i undersøkelsen bygger også på tidligere erfaringen knyttet til flytting av turbiner. Teknologiutvikling kan derimot bidra sterkt til at disse kostnadene synker i forhold til tidligere estimat. Dersom det tas hensyn til både lavere transportkostnader og høyere eksterne kostnader, konkluderer forfatterne med at det kan være logisk å plassere turbinene i avstand der de ikke er mulig og se og nærmere enn de 13 milene som har blitt foreslått.

REFERANSE:
Krueger A.D., Parson, G.R, and J. Firestone (2011): Valuing the Visual Disamenity of Offshore Wind Power Projects at Varying Distances from the Shore: An Application on the Delaware Shoreline. Land Economics 87(2): 268-283.

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

mandag 29. april 2013

MILJØFIENTLIGE VINDMØLLER*

Kan bety kroken på døra for vindpark på Siragrunnen
Den nye forvaltningsplanen for Nordsjøen nevner Listastrendene og Siragrunnen som to av 12 særlige verdifulle områder.

I går ble forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak lagt frem for Stortinget. Planen skal gi helhetlige forvaltningsplaner for alle de norske havområdene.

I det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen er 12 områder identifisert som særlig verdifulle områder. Av disse ligger åtte områder langs kysten og fire områder i åpent hav i Nordsjøen. Alle de identifiserte områdene er generelt sårbare, men sårbarheten varierer etter hvilke påvirkninger de utsettes for og tidspunktet dette skjer. I tillegg er kystsonen identifisert som generelt verdifullt område. At Siragrunnen er et av de 12 områdene betyr trolig at debatten om vindpark-planene blusser opp for fullt igjen. Også Listastrendene er nevnt som særlig verdifullt område.
...
Les resten av artikkelen her. Les hele forvaltningsplanen her.

*Takk for sakstips til anonym olje- og energi professor.

ULØNSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:

HAVVINDKRAFT

Havvindsubsidier lønner seg ikke

Samfunnsøkonomisk feilgrep, mener SSB.
Utbygging av vindkraft til havs vil være dyrere for Norge enn for mange andre europeiske land, på grunn av dybdeforhold og havbunnens struktur. Det viser Norges vassdrags- og energidirektorats rapport om havvindkraft, som Olje- og energidepartementet (OED) nylig hadde ute på høring.

90-120 øre

Energikostnadene per produsert kilowattime over levetiden (2020–2045) for et havkraftverk er ifølge rapporten anslått å ligge mellom 90 og 120 øre/kWh for de ulike områdene som er utredet, når byggingen skjer fra 2020. Kraftprisen ligger imidlertid ikke an til å bli høy nok til å dekke kostnadene. SSB viser til at prisen for kraft i forwardmarkedet på Nasdaq nå ligger i underkant av 30 øre/kWh for 2018, mens prisanslagene i Energiutredningen for 2030 ligger mellom 43 og 74 øre/kWh.
Les resten her.

TVILSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:
Tester ut vindkraft på Posthuset

Men vindturbinene kollapset allerede etter et par måneder i drift.

Det er ingen fart i de små vindturbinene som Entra Eiendom har plassert på taket av 24. etasje på Posthuset i Oslo. Seks moduler som alle har tre enheter, ble plassert ut i fjor sommer.

– De snurret frem til september, da kom det noen kraftige stormer. Leverandøren har lagt inn en form for selvdestruksjon i turbinene. De skal bryte sammen ved vind godt over 35 sekundmeter, men det viste seg at de kollapset allerede ved 20 sekundmeter, forteller Carl Henrik Borchsenius, prosjektsjef i Entra Eiendom.

Nå venter Entra Eiendom på at den amerikanske produsenten WindStream Technologies skal levere en bremseenhet til turbinene.

– Med den plasseringen her er sikkerhet det aller viktigste. Vi vil ikke risikere løse deler, og derfor er det heller ingen aktivitet.
Les resten her.

LØNSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:
PRIS FOR VINDKRAFT

Her er vindkraft nå billigere enn kull
Vindkraft er nå billigere enn kull i noen land.I Australia er det billigere å bygge vindparker enn nye kull- og gasskraftverk. Det viser tall fra Bloomberg New Energy Finance, skriver New Scientist.

Karbonskatt
Kostnadene ved å installere vind og kull varierer mellom ulike land. Mens det fortsatt er relativt billig i bygge kullkraftverk i Kina har vind blitt en reell konkurrent både i Australia og Brasil.

Bloomberg New Energy Finance anslår at nye australske vindparker produserer en megawatt-time (MWh) for mellom 454 og 641 norske kroner. Mens nye kullkraftverk har en produksjonskostnad på om lag 1000 norske kroner/MWh.

I Australia er kullkostnadene høye blant annet på grunn av landets karbonskatt, men selv uten denne avgiften er vindenergi mer lønnsomt. Ifølge Bloomberg utgjør karbonavgiften så mye som 36 prosent av prisen for elektrisitet fra kullkraftverk og 16 prosent for gasskraft.

Imidlertid finner studien at selv uten denne avgiften ville ny vindkraft vært 14 prosent billigere enn kull, og 18 prosent billigere enn ny gasskraft. Dette skyldes både økte kostnader for fossile energikilder, og billigere vindenergi.
Les hele artikkelen her.

mandag 4. februar 2013

VINDKRAFT MAFIA

Fra nylig artikkel i the Washington Post:
Sting operations reveal Mafia involvement in renewable energy
PALERMO, Italy — Inside a midnight-blue BMW, a Sicilian entrepreneur delivered his pitch to the accused mafia boss. A new business was blowing into Italy that could spin wind and sunlight into gold, ensuring the future of the Earth as well as the Cosa Nostra: renewable energy.

“Uncle Vincenzo,” implored the businessman, Angelo Salvatore, using a term of affection for the alleged head of Sicily’s Gimbellina crime family, 79-year-old Vincenzo Funari. According to a transcript of their wiretapped conversation, Salvatore continued: “For the love of our sons, renewable energy is important. . . . It’s a business we can live on.”

And for quite a while, Italian prosecutors say, they did. In an unfolding plot that is part “The Sopranos,” part “An Inconvenient Truth,” authorities swept across Sicily last month in the latest wave of sting operations revealing years of deep infiltration into the renewable-energy sector by Italy’s rapidly modernizing crime families.

The still-emerging links of the mafia to the once-booming wind and solar sector here are raising fresh questions about the use of government subsidies to fuel a shift toward cleaner energies, with critics claiming that huge state incentives created excessive profits for companies and a market bubble ripe for fraud. China-based Suntech, the world’s largest solar panel maker, last month said it would need to restate more than two years of financial results because of allegedly fake capital put up to finance new plants in Italy. The discoveries here also follow “eco-corruption” cases in Spain, where a number of companies stand accused of illegally tapping state aid.

Because it receives more sun and wind than any other part of Italy, Sicily became one of Europe’s most obvious hotbeds for renewable energies over the past decade. As the Italian government began offering billions of euros annually in subsidies for wind and solar development, the potential profitability of such projects also soared — a fact that did not go unnoticed by Sicily’s infamous crime families.


Roughly a third of the island’s 30 wind farms — along with several solar power plants — have been seized by authorities. Officials have frozen more than $2 billion in assets and arrested a dozen alleged crime bosses, corrupt local councilors and mafia-linked entrepreneurs. Italian prosecutors are now investigating suspected mafia involvement in renewable-energy projects from Sardinia to Apulia.
...
Les resten av artikkelen her. Les norsk omtale av saken her.

fredag 6. juli 2012

FERIEBLOGG: VINDKRAFTHOVEDSTADEN

Via nrk.no:
Olje- og energidepartementet ga torsdag konsesjoner til fem vindkraftverk i kommunene Bjerkreim, Hå og Gjesdal i Rogaland.Utbygginga blir Norges største, og vil kunne forsyne hele 65.000 husstander med strøm. Svært mange av disse bygges i Bjerkreim og gleden var stor for at prosjektene i Bjerkreim gikk gjennom.
Les resten av saken her. Se statistisk sammendrag fra studentoppgave som jeg har veiledet om preferanser og betalingsvillighet for fornybar energi (herunder vindkraft) her. Se fine vindmøllebilder her!

mandag 30. april 2012

HVA JEG GJORDE I HELGEN: TUR TIL HØGJÆREN ENERGIPARK

Hvordan var din holdning til Høg-Jæren energipark FØR utbyggingen? På hvilken måte har din holdning til Høg-Jæren energipark forandret seg etter utbyggingen? Hvor enig er du i følgende påstander om Høg-Jæren energipark? 1) ...positiv for turisme, 2) ...fine å se til, 3) ...ødelegger Jær-landskapet, 4) ...gir redusert tilgjengelighet til området.

Dette var noen av mange spørsmål angående fornybar energi preferanser og betalingsvillighet som ble stilt i en husholdningsundersøkelse foretatt i regi av HHUiS i Rogaland nylig. Studenter som jeg er veilder for arbeider nå intenst med å analysere data og skrive bacheloroppgave basert på denne undersøkelsen. Oppsummerende faktaark og detaljert statistisk rapport er forventet å være ferdig i løpet av mai.

For å få noen egne inntrykk av hvordan energiparken kanskje oppleves av folk som bor i nærheten og/eller bruker området regelmessig tok jeg med meg familien (bedre halvdel pluss barn på 3 og 6 år) på en kombinert biltur / naturtur (Holmavatn - Steinkjerringa & Synesvarden) denne helgen. Her er noen av bildene jeg tok: