onsdag 28. mars 2012

UKENS LESERUTFORDRING: BELLONA VS. SABIMA

På vei til min seksårige datters ballettime mandag ettermiddag surfet jeg så vidt innom programmet EKKO på NRK radio. I studioet satt, blant andre, en representant fra Bellona og en representant fra Sabima og diskuterte småskala vannkraft- og andre fornybar energiutbygginger rundt om i det norske land. Dessverre fikk jeg ikke med meg hele programmet, men det virket veldig interessant!

Ukens leserutfordring er derfor å gi ett sammendrag av debattens innhold (inkludert beskrivelse av hva den fundamentalt dreide seg om - som jeg fikk med meg), og eventuelt en vurdering av hvilken side som ”vant” debatten fra et samfunnsøkonomisk avveiningsperspektiv.

Lenke til podcast av radioprogrammet hadde også vært fint!

KUDOS til lesere som bidrar til å informere oss andre!* [Er du student i MØA350 kan du få doble bloggkommentar poeng for tilfredsstillende svar!]

*Flott om medlemmer i Bellona & Sabima hadde bidratt med sine perspektiver - det er tillatt å kommentere anonymt hos oss.

3 kommentarer:

  1. Debatten gjaldt såkalte “Grønne sertifikater” eller elsertifikater, en ny ordning som trådte i kraft i Norge 01.01.2012. Disse blir betalt av oss forbrukere, og summen går til en pott som går til utvikling og produksjon av fornybar energi, hensikten er altså å fremme etterspørsel etter og forårsake utbygging av ren, fornybar energi. Per i dag, i følge Ekko, betaler vi nordmenn ett øre per KW av strømregningen vår til grønne sertifikater.

    I programmet var det tre parter som uttalte seg; en representant fra Sp, en fra Sabima og en fra Bellona, i tillegg til uttalelser fra Ishavskysten friluftsråd i løpet av sendingen.

    Sp og Bellona er store tilhengere av de grønne sertifikatene. Sp argumenterer med at Norge har enorme ressurser innen fornybar energi og bør anvende dem til å erstatte CO2 utslipp, hvor tanken er å gi insentiver til produsenter for utbygging av ren energi som skal inn i markedet i tillegg til eksisterende energi. Bellona argumenterer med at vi må ta klimautfordringene og det biologiske mangfoldet alvorlig og dermed redusere vårt forbrukt av fossil energikraft som i dag representerer 50% av forbruket vår.

    Ishavskysten Friluftsråd i Tromsø er kritiske til vedtaket og de omfattende utbyggingsplanene, da småkraft og vindkraft høres uskyldige ut (pga de er under et visst antall kW), men at man glemmer konsekvensene for miljøet. Representanten har med seg reporteren i et anleggsområde i Tromsø for å vise faktiske implikasjoner av slike utbygginger og påpeker at det er mer ødeleggende for landskapet enn hva som kommer frem. Videre påpekes det at den vakre naturen i Troms er en stor turistattraksjon, og utbygging går for fort og ødelegger mye av den urørte, særpregene norske naturen, og at Troms er i en spesiell situasjon da de ikke har en særpreget kulturarv å vise til. Dette motargumenteres blant annet med at det er nok av urørt natur i Troms og at en slik utbygging er nødvendig pga vi trenger mer energi og at det skaper inntekter og arbeidsplasser. Sabima, derimot, uttrykker bekymring og mener at konsulentene som foretar biologiske undersøkelser ofte er kortvarige og skjer om vinteren, da mye av trekkfuglene er borte, og at disse konsulentene er priskonkurrenter og at det har dårlig innflytelse på motivasjonen rundt arbeidet. Sabima representanten mener også at de grønne sertifikatene resulterer en et ”systematisk angrep på en spesifikk naturtype”, og at strategien blir lagt opp feil; ”….vi må spare inn først, se hvor mye vi trenger og så velge ut de gode prosjektene, i stedet for å pumpe inn energi i markedet og holde på dagens strømpriser, som iallfall ikke gir et insentiv til å kutte ned på forbruket”.

    Sp svarer med at utbyggingene ikke er så omfattende som det høres ut, og at det per i dag hele tiden blir gjort små inngrep for å spare energi, f.eks bygge hus på nye måter, midler som blir brukt på energisparing i industrien, og Bellona at 25% av utslipp kommer fra norsk sokkel og disse burde erstattes med ren energi, ”…vi trenger å få ned utslipp i Nordsjøen”.
    Sabima runder av med å spørre: ”Hvor mye av norsk natur skal vi rasere for å grønnvaske en næring vi vet vi skal slutte med på sikt? – Gitt at vi hadde all den energien som vi trengte for å elektrifisere sokkelen, hva er best; erstatte gasskraftverk ute på plattformen eller kullkraftverk nede i Europa?”

    SvarSlett
  2. Kommentar del 2

    Sett i perspektiv vet vi at dagens CO2 utslipp i Norge er på verdensbasis veldig liten, så umiddelbart stiller jeg meg spørsmålet om det er verdt å ofte norsk natur for en så liten effekt ”in the bigger picture” ? Men på en annen side, hva forurenser mest av industrielle utslipp og eventuelle implikasjoner fra småkraftverk i den norske naturen?

    Som SSB-forsker uttalte seg til NRK; dette er kostbare tiltak på noe som resulterer i liten klimagevinst, og disse midlene kunne blitt anvendt på en mer effektiv måte. Hun påpeker også at disse sertifikatene ”…ikke erstatter forurensende og skitten kullkraft, men kommer i tillegg..” samtidig som kvoteprisene for CO2 faller og det bli billigere å forurense. Det poengteres også at konsumentene må betale høypriser samtidig som industrien nyter godt at lavere priser. Som hun så fint sa ”…dette er dårlig samfunnsøkonomi”. (Kilde: http://nrk.no/okonomi/ssb-slakter-gronne-sertifikater-1.7693585).



    Link til debatten (podcast)

    26.03.2012 Grønne sertifikater

    http://podkast.nrk.no/program/ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram.rss


    **Bonuspoeng for tidenes lengeste blogg innlegg? :D **

    SvarSlett
  3. "Bonuspoeng for tidenes lengeste blogg innlegg?"

    Yepp - absolutt! :-)

    SvarSlett