Leserutfordring 1:
Den siste uken har diskusjonen om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen blitt re-aktualisert: Ap-flertall for Lofoten-olje. Basert på nåværende kunnskap (fra eksisterende utredninger), hvor stort er det makroøkonomiske potensialet i forhold til profitt fra petroleumsutvinning ("ressursrente") i dette området?
I tillegg: Hva er de store miljø- og ressursøkonomiske risikofaktorene? Hva er din mening om denne saken?
KUDOS til første leser med riktig svar. [Bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]
Leserutfordring 2:
Prisutviklingen i det europeiske CO2 kvotemarkedet har vært fallende over lang tid: Bunnrekord for klimakvoter. Hva er egentlig den totale utslippskvoten i EU - ETS systemet? Hva er den nåværende prisen på en kvote?
I tillegg: Hva er det daglige/årlige handelsvolumet i dette markedet? Hva er mulige forklaringer for den fallende kvoteprisen?
KUDOS til første leser med riktig svar. [Bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]
Utfordring 2:
SvarSlettDen totale utslippskvoten i EU-ETS er for året 2013 satt til 2,039,152,882 kvoter. Hver kvote gir tillatelse til ett tonn med CO2 utslipp.
Denne totale kvoten vil reduseres årlig fra og med 2013 med 1,74% av den gjennomsnittlige totale mengden kvoter utstedt årlig fra 2008-2012.
Nåværende spot pris for en kvote er €4.00 (04.02.13) (http://www.eex.com/en/Market%20Data/Trading%20Data/Emission%20Rights)
Når det gjelder det daglig/årlige handelsvolum, er tallene fra 2011. Daglig ble det handlet over 70 millioner kvoter, og totalt i 2011 ble det handlet over 6 mrd kvoter for en verdi av omtrent 77 mrd Euro.
(kilde: http://ec.europa.eu/clima/publications/docs/factsheet_ets_2013_en.pdf)
Mulige forklaringer på den fallende kvoteprisen kan være lav etterspørsel som følge av vanskelige tider i de europeiske økonomiene, og en generell lav interesse for klimatiltak. Dette kombinert med at tilbudet av kvoter ved etableringen av systemet sannsynligvis var for stort, har gitt en situasjon der forholdet mellom tilgjengelige kvoter i markedet og interessen i markedet er kommet helt i ubalanse. Det er foreslått tiltak for å motvirke dette. Blant annet er det snakk om å trekke tilbake et stort antall kvoter og eventuelt holde tilbake fremtidige utstedelser (totalt 900 mill-1,2 mrd kvoter) for å redusere tilbudet og stabilisere prisen (http://www.guardian.co.uk/environment/2013/jan/24/eu-carbon-price-crash-record-low).
Utfordring 1:
SvarSlettDet fremlegges mange ulike tall for ressursrente fra oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Oljedirektoratet har gjennomført beregninger som forventer en nåverdi av lønnsomhet av samlet utbygging i området Nordland 6 og 7 og Troms 2 på ca 105 milliarder kroner, beregnet med 4% kalkulasjonsrente. Her har de trukket fra kapitalkostnader. Dermed gir den et bilde av ressursrenten, den ekstra avkastningen utover normal avkastning på innsatsfaktoren en får ved utnyttelse av naturressurser.
Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er rene sammenlignet med andre havområder. Det ligger flere korallrev i området. Fiskebestandene i området har god vekst og et høyt bestandsnivå og lave nivåer av miljøgift. Den totale økonomiske verdien av økosystemene er vanskelig å anslå. Det er heller ikke slik at disse tjeneste faller bort ved petroleumsvirksomhet i området men de kan endres. Endringer i økosystemene er etter min mening den største risikofaktoren fordi ringvirkninger er vanskelige å kalkulere.
Området er også en viktig del av Norgesnaturkapital. 93% av all torsk og 85% av all hyse fanges på området. Rent økonomisk har fiskeri og havbruk lav lønnsomhet i dag Det genereres kun positiv ressursrente fra de større industrifiskefartøyene. Bruttoproduktet fra fiskeri og havbruk fra området var på 5.3 milliarder i 2004. Dette bidro til en sysselsetting på rundt 11.150 årsverk (ca .5% av total sysselsetting og 5% for landsdelen) (Miljøvernsdepartementet). Det er anslått at virkningen på fiskeriressursene blir større i utbyggingsfasen enn i driftsfasen. Totalt vurderes virkningene som ubetydelige. Alt i alt har de naturbaserte næringene fiskeri, havbruk og reiseliv liten eller ingen ressursrente.
Det største potensialet for negative konsekvenser av petroleumsvirksomheten slik jeg ser det er knyttet til akutte utslipp fra uhell. Havari med tap av olje og lignende. Over tid vil miljøet gradvis komme tilbake til situasjonen før utslippet men hvor lang tid dette vil ta avhenger av en rekke faktorer som størrelse osv. For omfattende utslipp vil sannsynlighet for skader med restitusjonstid på 3-10 år kategorisert som "betydelig miljøskader". Det er vanskelig å kvantifisere skader på dyrelivet, da det er fare for at hele årskull kan bli rammet. Tall fra kystverket viser at det er en nedgang i antall akutte utslipp fra offshorevirksomhet fra 1,5 i 1987 til 0,7 i 2008. For et sannsynlighetsoverslag se rapporten fra Miljøverndepartementet.
Det er få studier av bruks og ikke-bruks verdier knyttet til Lofoten og Vesterålen. Det kunne vært interessant og se om betalingsvilligheten for å unngå utslipp er større enn oljeinntekter minus kostnader.
Tilslutt, det tallmaterialet jeg kom over viser at en oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen er samfunnsøkonomisk lønnsomt tatt i betraktning kostnader knyttet til akuttutslipp. Det er lave samfunnsøkonomiske kostnader med hensyn til andre næringer og naturmiljøet ved normal petroleumsdrift er små sammenlignet med ressursrenten. Det er svært vanskelig å tallfeste negative konsekvenser av akutte uhell på økosystemet i området og dette er dermed en usikker faktor. Sannsynligheten for større utslipp er iflg miljøverndepartementet liten. Jeg mener at man bør ha en grundig konsekvensutredning av bruk og ikke-bruksressurser, før man tar et bastant standpunkt til petroleumsvirksomhet i Lofoten og Vesterålen.
DNV og NIN (2010) "grunnlagsrapport. oppdatering av faglig grunnlag for forvaltninsplanen for barentshavet og områdene utenfor Lofoten"
Oljedirektoratet (2010 ) "petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten Vesterålen og Senja" og "økonomisk vurdering av uoppdagede petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten Vesterålen og Senja"
Petroleumstilsynet (2010) "Forslag til scenarioer for modellering av konsekvenser ved akutt utslipp til sjø i Barentshavet og utenfor Lofoten"
Miljøvernsdepartementet (2010) "Samfunnsøkonomiskanalyse av eventuell utvidet petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Lofoten".