Mappiness: Hvor lykkelig er du akkurat nå?
Erika Christie Berle
Masterstudent i MØA350
Ta deg litt tid til å tenke ut hva som gjør deg lykkelig. For eksempel, alle er enige om at parker er fint, men spørsmålet er hvor lykkelig gjør parken deg? Vi vil ha nytt utstyr, nye klær og bedre kollektiv transport. Med begrensede ressurser må vi tilslutt gjøre en prioritering. Hvis vi ikke vet hva som gjør oss mest lykkelig kan vi da fatte de beste beslutningene? En miljøøkonom ved navn George MacKerron ved London School of Economics ønsket å finne ut hvordan våre daglige omgivelser påvirker lykke.
Gjennom iphone app’en Mappiness fikk han 21 000 individer i Storbritannia til å svare på spørsmålet ”Hvor lykkelig er du nå?”. Første gang man bruker Mappiness blir man spurt om litt bakgrunnsinformasjon blant annet: alder, inntekt, kroniske lidelser og generelt lykkenivå på en skal fra 1-10. App’en piper to tilfeldige ganger om dagen, og du svarer hvor lykkelig du er. Den plukker opp lydnivået rundt deg, GPS koordinatene dine og været der du er. Er du ute får du spørsmål om å ta bilde av hva du ser. Får å få et bredt bilde av situasjonen er det også en rekke kontrollspørsmål om hva du holder på med, hvem du er med og om du er inne eller ute. Det hele tar cirka 20 sekunder. Det hele er revolusjonerende innen innsamling av informasjon. Summen utgjør et gigantisk datasett.
MacKerron oppdaget at mesteparten av våre dagligdagse antagelser om lykke stemmer. Vi har god grunn til å glede oss til helg, for i helgen er vi generelt lykkeligere enn på tilsvarende tidspunkt i ukedagene. Regn gjør oss mindre lykkelige, hele 1.5% hvis du befinner deg utendørs og 1% innendørs. Kontrollerer vi får en rekke andre faktorer ser vi at vi er lykkeligst utendørs. Byer senker følelsen av lykke med mellom 1% og 5%. Studien fanger opp at vi er lykkeligere i parkområder enn ellers i byene. Grønne og blå områder nært hjemmet er koblet til bedre livskvalitet, følelse av velbehag og mindre stress. Mappiness har potensialet for blant annet utforming av nye byer og bygginger som øker vår følelse av lykke heller enn senker den. Den legger også føringer for å bevare grønne lunger i nærheten av der folk bor.
Denne studien tar tidsserie i individuelle endringer i lykke når vi er i ulike situasjoner. Det viser se at det er samme faktorer som påvirker endringer i lykke for deg og din naboen. Studien har dessverre en rekke svakheter. Det er vanskelig å fastslå om man er lykkelig fordi man er ute eller ute fordi man er lykkelig, eller kanskje begge deler? Misliker jeg på generell basis å kle på meg, eller er det fordi jeg akkurat har stått opp? Det er altså rom for forbedringer. Det er et stort potensial for videre forskning innen hva som gjør folk lykkelige, og dermed hvordan en kan føre politikk som hjelper mennesker til lykkemaksimering.
Kilder:
Dolan, P. Peasgood, T. and White, M. (2006) Review of Research on the Influences on Personal Wellbeing and Application to Policy Making, Report for the Department of Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA). On line at:
Denne studien tar tidsserie i individuelle endringer i lykke når vi er i ulike situasjoner. Det viser se at det er samme faktorer som påvirker endringer i lykke for deg og din naboen. Studien har dessverre en rekke svakheter. Det er vanskelig å fastslå om man er lykkelig fordi man er ute eller ute fordi man er lykkelig, eller kanskje begge deler? Misliker jeg på generell basis å kle på meg, eller er det fordi jeg akkurat har stått opp? Det er altså rom for forbedringer. Det er et stort potensial for videre forskning innen hva som gjør folk lykkelige, og dermed hvordan en kan føre politikk som hjelper mennesker til lykkemaksimering.
Kilder:
Dolan, P. Peasgood, T. and White, M. (2006) Review of Research on the Influences on Personal Wellbeing and Application to Policy Making, Report for the Department of Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA). On line at:
http://www.defra.gov.uk/sustainable/government/publications/pdf/WellbeingProject2.pdf
MacKerron (2011) Mappiness.co.uk http://eprints.lse.ac.uk/36319/
MacKerron, G. and Mourato, S. (2011) “Mappiness: Quantifying wellbeing in relation to environment across space and time”, EAERE conference, Rome 2011. On-line:
MacKerron (2011) Mappiness.co.uk http://eprints.lse.ac.uk/36319/
MacKerron, G. and Mourato, S. (2011) “Mappiness: Quantifying wellbeing in relation to environment across space and time”, EAERE conference, Rome 2011. On-line:
http://www.webmeets.com/files/papers/EAERE/2011/767/eaere2011paper01.pdf
Mappiness.co.uk http://www.mappiness.org.uk/news/ åpnet 21.02.2013
Mappiness.co.uk http://www.mappiness.org.uk/news/ åpnet 21.02.2013
Dette var interessant. Fint skrevet og gode betraktninger, Erika!
SvarSlettSelv om det er rom for forbedring hadde det vært interessant å sett på om det er forskjell mellom folkeslag. Om f.eks nordmenn hadde andre ting som gjorde dem glad enn briter. Veldig interessant innlegg!
SvarSlettTusen takk begge to! Helt enig at det hadde vært veldig spennende å sett på forskjeller mellom nasjoner. Kanskje nordmenn i større grad påvirkes av "uberørt" natur fordi vi er mer eksponert for det?
SvarSlettJeg synes studien er veldig spennende kanskje spesielt med tanke på utformingen av daglige omgivelser, og politiske prioriteringer i en periode der fortettningspolitikk står sentralt.
Interessant innlegg! Jeg antar at helt unge, og en stor andel eldre mennesker ikke har kompetanse/riktig teknologi til å kunne delta i en slik undersøkelse. Det hadde vært spennde å å se hvordan resultatene hadde endret seg dersom disse gruppene i større grad var representert i undersøkelsen.
SvarSlettDet er korrekt observert. Det er også et faktum at man faktisk må ha hatt rå til en iphone i utgangspunktet, dermed havner i det øvre inntektsgruppen. Studien har også langt flere høyere utdannet og fulltidsansatte enn det som er normalt i Storbritannia. MacKerron har et lengre kapitell om dette i sin avhandling, der han også kommenterer effektene av dette på sine resultater. :)
SvarSlett