fredag 24. mai 2013

GJESTEBLOGG: MINCOME - BORGERLØNN

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Mincome var et kanadisk eksperiment som ble utført i den lille byen Dauphin, Manitoba på 1970-tallet. Eksperimentet gikk ut på at alle innbyggere i byen som tjente under fattigdomsgrensen skulle få en betingelsesløs fast årlig grunnlønn, slik at alle innbyggere hadde en garantert minimum inntekt. Målet var å stadfeste hvilke effekt en slik form for borgerlønn ville påvirke timer arbeidet og deltakelse i arbeidsmarkedet. Prosjektet startet opp i begynnelsen av 1974, men ble avbrutt tidligere enn planlagt, i 1979, grunnet lavkonjunktur og høy prisstigning i Canada. Finansiering til analysering av resultatene ble også holdt tilbake og ingen publikasjoner ble gitt ut. Ikke før en kanadisk professor, Dr. Evelyn Forget, fikk tilgang til dataene og presenterte sine funn i 2008.

Utgangspunktet for eksperimentet var å finne ut om folk fortsatte å jobbe selv om de mottok borgerlønn, og resultatene viste kun en minimal nedgang i arbeidsdeltakelse. De eneste gruppene som viste en markant nedgang i mengde arbeid var unge fattige og nybakte mødre. Dette førte til at flere ungdommer brukte flere år på skole og fikk dermed bedre utdannelse og kvalifiserte seg til bedre jobber. De minste barna i byen fikk også større oppfølgning ettersom mødrene deres brukte mer tid hjemme med dem. Borgerlønnen skal også hatt en god virkning på helsen til de som mottok penger. Sykehusbesøkene ble redusert med 8,5 prosent. Det viste seg at færre oppsøkte sykehus med arbeidsrelaterte lidelser, det var færre bilulykker og mindre vold i hjemmet. Det var også langt færre psykiatriske innleggelser.



I Norge finnes organisasjonen Borgerlønn-BIEN Norge, som jobber for å få innført Borgerlønn her til lands. Også Miljøpartiet De Grønne og Venstre foreslår en borgerlønn på 2G for alle norske borgere over 18 år, som tilsvarer at alle nordmenn får utbetalt 164.244 kroner i året. Borgerlønn er estimert å koste Norge 600 milliarder i året, denne summen skal dekkes inn ved hjelp av et skattenivå på mellom 40 og 50 %, så vel som avvikling av ytelser som sykepenger, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd, studielån og stipend, barnetrygd, bostøtte osv. Partene argumenterer for at denne ordningen vil føre til økt likhet blant nordmenn og at ingen havner utenfor systemet. De hevder også at det er miljømessig viktig at medianinntekten i Norge ikke øker, noe økte skatter vil sikre. BIEN Norge legger også vekt på en undersøkelse de selv har gjort som antyder at borgerlønn vil føre til økt veldedighet, selvutvikling, entreprenørskap og bedre helse blant nordmenn.


















Tanken om borgerlønn kan være spennende og det er muligens store fordelere knyttet til en slik ordning, men det finnes også svakheter. De økte skattene ordningen fører med seg kan gjøre den umulig å få vedtatt og gjennomført. Ved å innføre denne rettigheten på lønn uten noen form for betingelser eller behovsavdekking, fjernes motivasjonen til selvforsørgelse og verdiskapningen i samfunnet kan bli redusert dramatisk. Undersøkelsen i Dauphin har også sine svakheter, hovedsakelig at deltakerne var klar over at dette var en midlertidig ordning og dermed kan andelen som jobbet mindre eller sluttet å jobbe være unaturlig lavt. Verdiene av de indirekte fordelene med tanke på livskvaliteten til borgerne kan være vanskelig å beregne tilstrekkelig. Dermed kan beslutningen om å bruke så store ressurser hvert år på borgerlønn være vanskelig å forsvare økonomisk. Men ideen om reduksjon i økningen av medianinntekten i Norge som et verktøy i bevaring av miljøet er interessant. Trolig vil vi ikke se borgerlønn i Norge i den nærmeste fremtid, men ny og videre forskning og eksperimenter på området vil være spennende å følge videre.

Kilder:

http://economix.fr/pdf/seminaires/H2S/forget.pdf
THE TOWN WITH NO POVERTY: A history of the North American Guaranteed Annual Income Social Experiments1, Evelyn L. Forget, 2008.
http://www.na24.no/article3572788.ece
“Klimaet for borgerlønn er endret” Carina Carlsen, 2013
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3587063.ece
”Garantert lønn til alle i denne byen” Carina Carlsen 2013

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

9 kommentarer:

  1. Dette var et spennende eksperiment og funnene er interessante. Men som du sier er det visse svakheter ved eksperimentet, dermed er det vanskelig å vite om funnene kan generaliseres. I midletidig ble det gjort et lignende prosjekt i landsbyen Otjivero i Namibia, hvor alle borgerne mottok 100 namibiske dollar i månedlig borgerlønn. Resultatene viste at det ble stimulert til entreprenørskap og opptart av nye virksomheter, og at kriminaliteten gikk ned. Tror du at borgerlønn kan være en god måte å bekjempe fattigdom i u-land på?

    SvarSlett
  2. Borgerlønn kan uten tvil være et virkemiddel i kampen mot fattigdom, men etter min mening må borgerlønn begrenses i en eller annen form. Blir det for stor borgerlønn over for lang tid er det stor fare for at insentiver til arbeid, videreutvikling, utdanning, teknologiutinning kan forsvinne. Dessuten bærer begge disse eksperimentet preg av at deltakerne i eksperiemntene vet at borgerlønnen kun er midlertidige. Da vil ikke deltakerne reagere slik de ville gjort om borgerlønnen var varig. Dermed kan resultatene være ukorrekte og misvisende. Men forsatt synes jeg noen av ideene bak borgerlønn og endel konsekvenser av borgerlønn er verdt å undersøke videre.

    SvarSlett
  3. Ja, dette var veldig interessant. Men det er vel kanskje litt urealistisk? Eller? Det virker som om det ikke har blitt gjort noen skikkelig gode undersøkelser innenfor dette, fordi i de fleste tilfeller vet befolkningen at borgerlønnen kun er midlertidig? En konsekvens av dette, hvis det blir innført til Norge, kan vel være at flere flytter til Norge pga denne borgerlønnen, og dette vil føre til at denne borgerlønnreformen bare blir dyrere og dyrere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Selve ideen er spennende, men er nok noe urealistisk. Som sagt bærer eksperimentene preg av at borgerlønnen er midlertidig. Tilflytting fra andre land, særlig fra fattige land vil være et stort problem om Norge er det eneste landet som innfører borgerlønn.

      Slett
  4. Jeg er enig i at ”ideen om reduksjon i økningen av medianinntekten i Norge som et verktøy i bevaring av miljøet er interessant”. Miljøvernorganisasjonen Framtiden i Våre Hender er innom dette temaet i sitt verdigrunnlag. «Arbeidstakere og deres organisasjoner må kreve økt fritid eller andre goder i stedet for stadig høyere lønn. Det norske kjøpekraftsnivået medfører i dag et forbruk over jordas tåleevne.»

    Med utgangspunkt i at høye lønninger og forbruk er et stort bidrag til verdens klimaendringer, og gitt forutsetningen om at dagens forbruk ikke kan fortsette, kan det diskuteres om lavere arbeidsmengde og lavere forbruk faktisk vil være det beste for Norge på lang sikt.

    SvarSlett
  5. Mange av dagens stønadsordninger avkortes mot arbeidsinntekt. Dette medfører at mange velger å avstå deltakelse i arbeidsmarkedet, fordi høye marginal skatter gjør at "gevinsten" av å jobbe blir liten. Earned Income Tax Credit (EITC) er en måte å subsidiere lavlønnet inntekt på. Det som skiller EITC fra borgerlønn er at du faktisk må jobbe og tjene under en viss sum, for og kunne motta stønaden. Forskning har vist at en slik stønad reduserer fattigdom blant barn av enslige forsørgere (Hotz, Scholz 1999, itillegg til å øke insentivet til å jobbe (Eissa,Liebman 1996). Grunnen til denne sammenligningen er at jeg tror borgerlønn vil medføre at flere, og særlig dem i lavlønnet arbeid vil velge å trekke seg ut av arbeidsstyrken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette kan selvfølgelig være tilfellet, men de undersøkelser som er gjort med borgerlønn viser ingen eller marginal nedgang i antall timer jobbet. Dermed er det ikke gitt at borgerlønn vil føre til reduksjon i antall timer arbeidet blant innbyggerne i landet. Et annet poeng er at EITC "straffer" de som jobber over en bestemt mengde med skatter, dermed vil EITC bremse kraftig ned på antall timer jobbet etter en gitt mengde. Her kan borgerlønn være et bedre alternativ ettersom denne ikke blir redusert, selv om det jobbes en større mengde timer.

      Slett
    2. Men som nevnt overfor er ofte dagens velferdsordninger nettopp knyttet til at en er i jobb. Kuttes disse blir følgelig inntekten mindre, og gevinsten med å arbeide mindre. Resultatet av dette tror jeg vil medføre at særlig dem i lavlønnet arbeid velger å avstå fra å jobbe.

      Slett
  6. For å begrense fattigdom, vil jeg tro at det er bedre å bruke ressurser på å opprette flere arbeidsplasser enn å skulle gi mennesker penger for å ikke gjøre noe i løpet av en dag. Det å bruke denne type ordninger som en stipendordning til mennesker som trenger hjelp til å komme i gang med en egent bedrift synes jeg derimot virker som en interessant idè.

    SvarSlett