The Travel Cost Method (TCM) of Recreational Demand, eller reisekostnadsmetoden som den heter på norsk, er ett fantastisk samfunnsøkonomisk analyseverktøy som kan brukes til å utlede (eller avsløre) folks preferanser og verdsetting av naturopplevelser og relaterte miljøgoder.
Metoden ble ”unnfanget” av den geniale Harold Hotelling i 1949 som gjorde seg den opplagte men brilliante betraktningen at folks transportkostnader og besøksfrekvens til nasjonalparker er negativt korrelert, konsistent med standard etterspørselsteori for vanlige markedsprodukter. Følgelig mente han at det burde være mulig å benytte seg av besøkstall og reisekostnadsinformasjon til å estimere etterspørselskurver med korresponderende konsumentoverskudd som mål på den økonomiske nettoverdien av rekreasjonsopplevelser i USAs nasjonalparker.
Siden den gang har reisekostnadsmetoden blitt anvendt i hundrevis av studier og blitt utviklet i mangfoldige retninger. I dag er miljøøkonomer i stand til å skreddersy implementering av metoden slik at analysen kan ta høyde for en rekke kompliserende faktorer som vil gjøre seg gjeldende i forskjellige anvendelser. Begrensningen er at teknikken ikke kan belyse såkalte passive bruksverdier (eller ikke-bruksverdier) som ofte kan være sentrale og derfor høyst relevante for samfunnsøkonomisk optimal forvaltning av naturressurser og miljø.
I masterfaget som jeg underviser i miljø- og ressursøkonomi dette semesteret presenterte jeg denne verdsettingsteknikken, og andre metoder klassifisert som såkalte avslørte preferansemetoder, sist uke. I tillegg hadde vi to studentpresentasjoner av TCM artikler. Som nå har blitt vanlig, gjorde studentene igjen en flott jobb med å tolke og formidle essensen av disse artiklene. Referanser og sammendrag (”abstract”) er som følger:
Hesseln H., Loomis J.B., Gonzalez-Caban, A., and S. Alexander (2003): Wildfire Effects on Hiking and Biking Demand in New Mexico: A Travel Cost Study. Journal of Environmental Management 69:359-368.
Metoden ble ”unnfanget” av den geniale Harold Hotelling i 1949 som gjorde seg den opplagte men brilliante betraktningen at folks transportkostnader og besøksfrekvens til nasjonalparker er negativt korrelert, konsistent med standard etterspørselsteori for vanlige markedsprodukter. Følgelig mente han at det burde være mulig å benytte seg av besøkstall og reisekostnadsinformasjon til å estimere etterspørselskurver med korresponderende konsumentoverskudd som mål på den økonomiske nettoverdien av rekreasjonsopplevelser i USAs nasjonalparker.
Siden den gang har reisekostnadsmetoden blitt anvendt i hundrevis av studier og blitt utviklet i mangfoldige retninger. I dag er miljøøkonomer i stand til å skreddersy implementering av metoden slik at analysen kan ta høyde for en rekke kompliserende faktorer som vil gjøre seg gjeldende i forskjellige anvendelser. Begrensningen er at teknikken ikke kan belyse såkalte passive bruksverdier (eller ikke-bruksverdier) som ofte kan være sentrale og derfor høyst relevante for samfunnsøkonomisk optimal forvaltning av naturressurser og miljø.
I masterfaget som jeg underviser i miljø- og ressursøkonomi dette semesteret presenterte jeg denne verdsettingsteknikken, og andre metoder klassifisert som såkalte avslørte preferansemetoder, sist uke. I tillegg hadde vi to studentpresentasjoner av TCM artikler. Som nå har blitt vanlig, gjorde studentene igjen en flott jobb med å tolke og formidle essensen av disse artiklene. Referanser og sammendrag (”abstract”) er som følger:
Hesseln H., Loomis J.B., Gonzalez-Caban, A., and S. Alexander (2003): Wildfire Effects on Hiking and Biking Demand in New Mexico: A Travel Cost Study. Journal of Environmental Management 69:359-368.
Abstract
We use a travel cost model to test the effects of wild and prescribed fire on visitation by hikers and mountain bikers in New Mexico. Our results indicate that net benefits for mountain bikers is $150 per trip and that they take an average of 6.2 trips per year. Hikers take 2.8 trips per year with individual net benefits per trip of $130. Both hikers’ and mountain bikers’ demand functions react adversely to prescribed burning. Net benefits for both groups fall as areas recover from prescribed burns. Because both visitation and annual recreation benefits decrease to these two types of visitors, this gives rise to multiple use costs associated with prescribed burning. With respect to wildfire, hikers and mountain bikers both exhibit decreased visitation as areas recover from wildfires, however, only hikers indicate an increase in per trip net benefits. Bikers’ demand effectively drops to zero. These results differ from previous findings in the literature and have implications for efficient implementation of the National Fire Plan and whether prescribed burning is a cost effective tool for multiple use management of National Forests. Specifically, that fire and recreation managers cannot expect recreation users to react similarly to fire across recreation activities, or different geographic regions. What is cost effective in one region may not be so in another.
Font, AR (2000): Mass Tourism the Development for Protected Natural Areas: A Travel Cost Approach. Journal of Environmental Economics and Management 39: 97-116.
For de som er interessert i mer kunnskap om reisekostnadsmetoden finnes nærmere beskrivelser her og her og her.Abstract
This paper presents the argument that when environmental protection projects favor tourist activities, the travel cost method can be used to measure the value tourists give to the recreational services these areas provide. With this idea we describe a model of tourist behavior that allows us to predict whether a tourist will participate in the recreational activities, the frequency of participation according to the areas' attributes, and the costs of producing alternatives. To illustrate the model's application, we consider tourist demand for and benefits from a set of protected natural areas in Mallorca.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar