I DN innlegg tirsdag (Idiotisk Optimisme, 10.04.2012) fremmer NUPI forsker Helge Lurås en hypotese om at Norge har pumpet oljeressursene sine for fort: ”Vi har pumpet opp oljen i hui og hast og solgt den billig.”
I innlegget fremmer han, indirekte, en prediksjon om at verden nå antagelig står overfor oljetoppen (såkalt peak oil), hvor denne ressursen kommer til å bli knappere og knappere og oppleve raskt eskalerende priser: ”Olje er en begrenset, uerstattelig ressurs”. Og videre: ”Oljepriser godt over 100 dollar er ikke lenger nyheter, men den nye normaliteten” skriver han. En policy implikasjon av dette er at Norge ville være tjent med å dempe letings- og utvinningstempo i petroleumsindustrien, i påvente høyere priser og ressursrenter.
Lurås er ikke den første personen i verdenshistorien som preker om at menneskeheten er i ferd med å gå tom for olje og påfølgende energidommedag. En av fagfeltets mest berømte og viktigste miljø-/ressursøkonomer gjennom tidene, Professor Baumol, har gitt et knippe eksempler (fra USA) på slike prediksjoner i tabell 1 av denne artikkelen (lesere uten tilgang til dette tidsskriftet kan se tabellen her).
Lurås er heller ikke den første forskeren i historien som avslører at han mangler grunnleggende innsikt i forskjellen mellom fysisk ressursknapphet og samfunnsøkonomisk ressursknapphet. Ei heller er han noen original teknologisk pessimist.
Her er en graf som viser historisk trend i nominelle og reelle oljepriser. Jeg lar det være opp til den enkelte leser å tolke grafen og eventuelle pristrender for seg selv.*
I innlegget fremmer han, indirekte, en prediksjon om at verden nå antagelig står overfor oljetoppen (såkalt peak oil), hvor denne ressursen kommer til å bli knappere og knappere og oppleve raskt eskalerende priser: ”Olje er en begrenset, uerstattelig ressurs”. Og videre: ”Oljepriser godt over 100 dollar er ikke lenger nyheter, men den nye normaliteten” skriver han. En policy implikasjon av dette er at Norge ville være tjent med å dempe letings- og utvinningstempo i petroleumsindustrien, i påvente høyere priser og ressursrenter.
Lurås er ikke den første personen i verdenshistorien som preker om at menneskeheten er i ferd med å gå tom for olje og påfølgende energidommedag. En av fagfeltets mest berømte og viktigste miljø-/ressursøkonomer gjennom tidene, Professor Baumol, har gitt et knippe eksempler (fra USA) på slike prediksjoner i tabell 1 av denne artikkelen (lesere uten tilgang til dette tidsskriftet kan se tabellen her).
Lurås er heller ikke den første forskeren i historien som avslører at han mangler grunnleggende innsikt i forskjellen mellom fysisk ressursknapphet og samfunnsøkonomisk ressursknapphet. Ei heller er han noen original teknologisk pessimist.
Her er en graf som viser historisk trend i nominelle og reelle oljepriser. Jeg lar det være opp til den enkelte leser å tolke grafen og eventuelle pristrender for seg selv.*
*Usubtilt hint om min tolkning: Jeg er villig til å plassere ett ikke-trivielt beløp i veddemål mot Lurås og hans prediksjon, i favør av alternativprediksjonen at gjennomsnittlig oljepris målt i faste priser over tiårsperioden 1. januar 2013 til 31. desember 2022 (eller tyveårsperioden frem ti 31. desember 2032) blir lavere enn det prisen er i dag (12.04.2012)!
Og den selges billigere og billigere, http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2005-04-25-02.html
SvarSlettRiktignok så er den SSB-siden fra 2005, men gir ett godt bilde på den reelle kostnaden densin utgjør.
Det morsomste med artikkelen er at strømprisen fra 98-05 steg med 50% (!), men i den perioden var det ikke noe ramaskrik fra tabloidene ang. dette ;)
Hei,er dere uenige i analysen om peak oil? Dere leser sikkert world energy outlook, gitt ut av IEA årlig, den trekker ikke samme konklusjoner som dere.
SvarSlettHei Anonym,
SlettMILJØØKONOMENE (undertegnede og Petter Gudding) driver ikke formelt med ressursknapphetsmodellering og prisprediksjoner. Det er selvfølgelig ingen tvil om at petroleum er en ikke-fornybar naturressurs som blir brukt opp over tid, til den grad det er lønnsomt. Peak oil - ideen om at produksjon og konsum av olje vil nå et maksimum før eller senere - må derfor nødvendigvis være en sannhet.
Spørsmålet er når dette vil skje om vi tar høyde for teknologisk innovasjon i oljeutvinning, oppdagelse av nye forekomster, og utvikling av konkurrerende energikilder.
Poenget med innlegget var å fremheve at det er forskjell mellom fysisk knapphet og økonomisk knapphet. Dette er det de færreste utenfor samfunnsøkonomi (for eksempel, Lurås) som forstår. Markedspriser for ressurser er det viktigste økonomiske knapphetssignalet. Den historiske prisgrafen indikerer liten vekst i realpriser for petroleum. Dette er nettopp et direkte resultat av økt produksjon muliggjort gjennom nye funn og ny teknologi, til tross for dramatisk økende etterspørsel over de siste 100 årene.
I tillegg kan det argumenteres at mye av de siste par tiårs lokale høyder i oljeprisen har vært assosiert med kriger, politikk, finansmarkedsspekulasjoner, og andre ikke-fundamentale knapphetsfaktorer. Etter innlegget mitt har det vært videre nedgående trender i oljeprisene (1). Noe av denne trenden kan nok tilskrives teknologirevolusjonen som har skjedd i USA og som antagelig vil spre seg videre til andre deler av verden (2, 3).
Når det gjelder IEA og deres prediksjoner så er dette sitatet tatt ut fra sammendrag av World Energy Outlook 2011 (4): «Global oil production (net of processing gains) reaches 96 mb/d in 2035, a rise of 13 mb/d on 2010 levels. A growing share of output comes from natural gas liquids and unconventional sources. Crude oil supply increases marginally to a plateau of around 69 mb/d (just below the historic high of 70 mb/d in 2008) and then declines slightly to around 68 mb/d by 2035.”
Her snakkes det om en reell produksjonstopp i 2035. IEA uttaler også noe mer eksplisitt angående peak oil hypotesen (5): «Where does the IEA stand in the peak oil argument? Our analysis suggests there are ample physical oil and liquid fuel resources for the foreseeable future. However, the rate at which new supplies can be developed and the break-even prices for those new supplies are changing. Global oil production levels are also dependent on the production policy of OPEC, which holds between one and six million barrels per day of spare capacity in reserve. Declining oil production in any given year can occur for one of several reasons unrelated to peak production, including OPEC production decisions, unplanned field stoppages and the impact of earlier investment decisions by the oil industry. A combination of sustained high prices and energy policies aimed at greater end-use efficiency and diversification in energy supplies might actually mean that peak oil demand occurs in the future before the resource base is anything like exhausted.”
En interessant implikasjon av siste del i ovenfor sitat er muligheten for at vi kommer til å la oljeressurser bli liggende igjen i bakken som økonomisk ulønnsomme. Dette er en prediksjon som professor Randers brakte på bane i et nylig DN innlegg. Undertegnede skrev da et spissformulert innlegg på MILJØØKONOMENE hvor det ble argumentert at policyimplikasjonen for Norge da er blir «å pumpe som faen» (ikke bremse opp i påvente av at peak oil priseffekter eventuelt skal slå inn slik Lurås foreslår) (6).
Mvh Gorm
(1) http://miljookonomene.blogspot.no/2012/10/fremtidspriser-for-brent-brend-olje.html
(2) http://miljookonomene.blogspot.no/2012/10/what-frack-et-utrolig-eksempel-pa-loven.html
(3) http://miljookonomene.blogspot.no/2012/10/sentralstyring-av-teknologisk.html
(4) http://www.worldenergyoutlook.org/media/weowebsite/2011/factsheets.pdf
(5) http://www.iea.org/aboutus/faqs/oil/
(6) http://miljookonomene.blogspot.no/2012/10/drill-baby-drill-eller-pump-som-faen.html