De norske miljøinteressene (miljøstiftelser og miljøorganisasjoner) har gått sammen om å skrive et felles brev til opposisjonen på Stortinget. Bakgrunnen for brevet er at det i Klimameldingen varsles at regjeringen vil øke satsingen på planting av skog som klimatiltak. Miljøinteressene er bekymret for at mer skogplanting vil gå på bekostning av biologisk mangfold. Under følger et utvalg avsnitt fra brevet:
Undertegnende organisasjoner er glad for at klimameldingen endelig har kommet. Av hensyn til klima, natur og framtidige generasjoner er det viktig at tiltakene har reell klimaeffekt og ikke øker tapet av biomangfold.
....
Det er bred enighet i norske miljøvern- og friluftslivsorganisasjoner om at skogplanting på nye arealer vil kunne få svært negative konsekvenser for naturmangfold, landskap og friluftsliv. Regjeringen har nedfelt som prinsipp at man skal satse på klimatiltak som er positivt både for klima og naturmangfold. Vi kan ikke forsøke å løse et problem (klimaproblemet) ved å øke et annet (tap av naturmangfold).
Skogplanting er et omstridt klimatiltak. Brevet til opposisjonen på Stortinget er derfor et godt initiativ og inneholder altså flere fornuftige formuleringer. Det er gledelig å registrere at miljøinteressene evner å se at hensiktsmessigheten av klimatiltak må vurderes nøye, både med hensyn til den reelle effekten et tiltak har på klimaet, men også med hensyn til de negative følgene et klimatiltak kan ha for natur- og miljø.
Men det miljøinteressene påpeker her må også gjelde i øvrige sammenhenger hvor (angivelige) klimatiltak ikke har reell virkning eller vil gå på bekostning av andre natur- og miljøverdier.
Særlig er dette relevant med tanke på de store, klimamotiverte utbyggingene vi nå står ovenfor i energisektoren. Mens miljøorganisasjonen SABIMA har uttrykt seg kritisk til de omfattende energiutbyggingsplanene i Norge, nettopp på grunn av at dette vil lede til endret arealbruk og tap av biomangfold, er standpunktet til flere av de store miljøstiftelsene, som Bellona og Zero, at store naturverdier skal ofres til fordel for ulike typer energiprosjekter. Når alle seriøse analyser peker på at energipolitikken som Bellona og Zero argumenterer for ikke vil ha de tilsiktede klimagevinster blir det klart at miljøregnskapet er negativt.
Tilsvarende bekymringer og argumenter som de som anføres i brevet fra miljøvernerne vil i høyeste grad gjelde også med tanke på den voldsomme stimulansen regjeringen har lagt opp til for å øke utbyggingene av fornybar energi. Likevel er det lite som tyder på at miljøinteressene vil gå sammen om å rette kritikk mot den norske energipolitikken.
Hvor er logikken i dette?
Men det miljøinteressene påpeker her må også gjelde i øvrige sammenhenger hvor (angivelige) klimatiltak ikke har reell virkning eller vil gå på bekostning av andre natur- og miljøverdier.
Særlig er dette relevant med tanke på de store, klimamotiverte utbyggingene vi nå står ovenfor i energisektoren. Mens miljøorganisasjonen SABIMA har uttrykt seg kritisk til de omfattende energiutbyggingsplanene i Norge, nettopp på grunn av at dette vil lede til endret arealbruk og tap av biomangfold, er standpunktet til flere av de store miljøstiftelsene, som Bellona og Zero, at store naturverdier skal ofres til fordel for ulike typer energiprosjekter. Når alle seriøse analyser peker på at energipolitikken som Bellona og Zero argumenterer for ikke vil ha de tilsiktede klimagevinster blir det klart at miljøregnskapet er negativt.
Tilsvarende bekymringer og argumenter som de som anføres i brevet fra miljøvernerne vil i høyeste grad gjelde også med tanke på den voldsomme stimulansen regjeringen har lagt opp til for å øke utbyggingene av fornybar energi. Likevel er det lite som tyder på at miljøinteressene vil gå sammen om å rette kritikk mot den norske energipolitikken.
Hvor er logikken i dette?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar