Potensiell Økonomisk Verdi av Naturbasert Rekreasjon i Nordland
Anne Haugstad*
I rapporten Økonomisk verdsetting av havmiljø – Anvendelse på havområdene i Lofoten - Vesterålen (Armstrong, m.fl. 2008) har forskere ved Norges Fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø og NORUT identifisert og estimert en rekke verdier som finnes i havområdet utenfor Lofoten-Vesterålen, med basis i såkalt Total Økonomisk Verdi (Total Economic Value – TEV).
Tradisjonell bruk av disse havområdene er hovedsakelig fiske og maritim transport, og områdene betegnes som særlig verdifulle og sårbare. Det har de siste årene vært økende interesse for oljeboring i de nordnorske havene. Miljøvernorganisasjonene kjemper imot, og meningen blant de politiske partiene har vært blandet. I mars 2011 la den rødgrønne regjeringen fram sin oppdaterte Forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Naturvernforbundet tolker planes konklusjon som følger: ”Det iverksettes ikke konsekvensutredning etter petroleumsloven i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Heller ikke i de områdene utenfor Lofoten som allerede er konsekvensutredet, skal det settes i gang petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden”.
Rapporten fra Norges fiskerihøgskole identifiserer bruksverdier og ikke-bruksverdier, og metoder for å innhente mål for disse verdiene er representert. Denne estimeringen er ment å være med på å styrke beslutningsgrunnlaget for helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder. I denne studien blir det tatt utgangspunkt i eksisterende verdier i havmiljøet, ingen spesifikk endring er gitt. Det fokuseres både på de direkte bruksverdier for Lofoten-Vesterålen området, og de indirekte bruksverdiene. I dette området inkluderer direkte bruksverdi reiseliv, fiskeri, oppdrett og videreforedling av marine produkter mens indirekte bruksverdier inkluderer naturbasert rekreasjon, avløp, gass- og klima regulering, habitatverdier.
Å sette en pris på naturen er med på å stille naturens verdi opp mot alternative verdier, her olje og gassutvinning, som oppstår med tap av naturen som følge, og verdsettingen kan inngå i nytte- kostnads evaluering av eventuelle utbygginger. Rapporten tar for seg verdisetting på mange ulike områder. Jeg vil gå nærmere inn på rapportens verdisetting på naturbaserte rekreasjonstjenester for lokalbefolkningen.
Rekreasjonstjenester som turer i naturen, ved havet, fiske og strandliv er ikke-markedsbaserte goder, og det eksistere ingen prislapp som angir hvor høyt folk verdsetter dem. Vi har flere miljøøkonomiske metoder som kan brukes til nettopp dette, blant andre: Reisekostnadsmetoden, hedonisk prising og betinget verdsetting. Slike studier er ikke blitt gjennomført for havområdene i Lofoten-Vesterålen, men rapporten presentere en noe annen tilnærming innen betinget verdsetting.
Vedsettingsmetoden rapporten har brukt kan antagelig klassifiseres som avslørte preferanser, og muligens viderekategoriseres innen ”hedonic pricing”. Kompensert variasjon angir hvor mye en person er villig til å gi opp av f.eks. inntekt for å få mer av naturbaserte rekreasjonstjenester, gitt at nyttenivået skal være uforandret. Tilsvarende kan kompensert variasjon angi hvor mye en person må bli kompensert dersom en mister tilgangen til f.eks. er naturbasert rekreasjonstjenester, gitt samme nyttenivå- På denne måten kan vi måle husholdninger verdsetting av naturbaserte rekreasjonsgoder.
Statistikker på lønnsnivå i landet viser at Oslo og Akershus ligger høyest. I tillegg viser flyttestatistikk at Oslo og Akershus er de viktigste tilflytningsfylkene for nordlendinger. Inntektsforskjellen mellom Nordland og Oslo/Akershus er i denne rapporten tolket som en kompenserende variasjon for ikke-materielle goder, herunder tilgang til rekreasjonstjenester. Det har blitt tatt utgangspunkt i lønnsforskjeller mellom Nordland og henholdsvis landsgjennomsnittet og Oslo, korrigert for forskjeller i levekostnader. Det ble tatt utgangspunkt i lønnsinntekt fordi det er denne folk i første omgang kan påvirke ved å flytte. Resultatet tolker forskerne som en kompenserende variasjon som betyr det personer bosatt i Nordland er villig til å oppgi av inntekt for å beholde tilgangen til ikke-materielle goder som tilhørighet, familie og naturbaserte rekreasjonstjenester. De valgte å ikke gjøre noe forsøk på å skille de tre sistnevnte godene på grunnlag av mangel på informasjon.
Rapporten sammenligner forskjellene i lønnsinntekt med hele landet og sammenlignet med Oslo fra egne beregninger og tall fra SSB. De tar i betraktning hvor mange som er arbeidsfør og forskjellene i deres lønnsinntekt, og korrigerer for levekostnader (som ansettes til å være 30 %). Sammenlignet forskjell i reell lønnsinntekt for mellom Nordland og hele landet er Kr 3 186 680 000 årlig.
Fra rapporten: ” Hvor mye av dette beløpet som kan tilskrives tilgangen på naturbaserte rekreasjonstjenester i Nordland har vi ikke noe holdepunkt for å uttale oss om, men vi kan stipulere at forholdet mellom ”inntektstapet” relatert til hele landet kan identifisere det som måler det spesielle ved å bo i Nordland, som er utover det å bo i nærheten av familie, venner og lignende. Vi vil derfor benytte denne differansen på 3,2 mrd kroner som proxy for rekreasjonsverdier for Nordland.” Dette utgjør ca Kr 13 000 per Nordland innbygger.
Tradisjonell bruk av disse havområdene er hovedsakelig fiske og maritim transport, og områdene betegnes som særlig verdifulle og sårbare. Det har de siste årene vært økende interesse for oljeboring i de nordnorske havene. Miljøvernorganisasjonene kjemper imot, og meningen blant de politiske partiene har vært blandet. I mars 2011 la den rødgrønne regjeringen fram sin oppdaterte Forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Naturvernforbundet tolker planes konklusjon som følger: ”Det iverksettes ikke konsekvensutredning etter petroleumsloven i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Heller ikke i de områdene utenfor Lofoten som allerede er konsekvensutredet, skal det settes i gang petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden”.
Rapporten fra Norges fiskerihøgskole identifiserer bruksverdier og ikke-bruksverdier, og metoder for å innhente mål for disse verdiene er representert. Denne estimeringen er ment å være med på å styrke beslutningsgrunnlaget for helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder. I denne studien blir det tatt utgangspunkt i eksisterende verdier i havmiljøet, ingen spesifikk endring er gitt. Det fokuseres både på de direkte bruksverdier for Lofoten-Vesterålen området, og de indirekte bruksverdiene. I dette området inkluderer direkte bruksverdi reiseliv, fiskeri, oppdrett og videreforedling av marine produkter mens indirekte bruksverdier inkluderer naturbasert rekreasjon, avløp, gass- og klima regulering, habitatverdier.
Å sette en pris på naturen er med på å stille naturens verdi opp mot alternative verdier, her olje og gassutvinning, som oppstår med tap av naturen som følge, og verdsettingen kan inngå i nytte- kostnads evaluering av eventuelle utbygginger. Rapporten tar for seg verdisetting på mange ulike områder. Jeg vil gå nærmere inn på rapportens verdisetting på naturbaserte rekreasjonstjenester for lokalbefolkningen.
Rekreasjonstjenester som turer i naturen, ved havet, fiske og strandliv er ikke-markedsbaserte goder, og det eksistere ingen prislapp som angir hvor høyt folk verdsetter dem. Vi har flere miljøøkonomiske metoder som kan brukes til nettopp dette, blant andre: Reisekostnadsmetoden, hedonisk prising og betinget verdsetting. Slike studier er ikke blitt gjennomført for havområdene i Lofoten-Vesterålen, men rapporten presentere en noe annen tilnærming innen betinget verdsetting.
Vedsettingsmetoden rapporten har brukt kan antagelig klassifiseres som avslørte preferanser, og muligens viderekategoriseres innen ”hedonic pricing”. Kompensert variasjon angir hvor mye en person er villig til å gi opp av f.eks. inntekt for å få mer av naturbaserte rekreasjonstjenester, gitt at nyttenivået skal være uforandret. Tilsvarende kan kompensert variasjon angi hvor mye en person må bli kompensert dersom en mister tilgangen til f.eks. er naturbasert rekreasjonstjenester, gitt samme nyttenivå- På denne måten kan vi måle husholdninger verdsetting av naturbaserte rekreasjonsgoder.
Statistikker på lønnsnivå i landet viser at Oslo og Akershus ligger høyest. I tillegg viser flyttestatistikk at Oslo og Akershus er de viktigste tilflytningsfylkene for nordlendinger. Inntektsforskjellen mellom Nordland og Oslo/Akershus er i denne rapporten tolket som en kompenserende variasjon for ikke-materielle goder, herunder tilgang til rekreasjonstjenester. Det har blitt tatt utgangspunkt i lønnsforskjeller mellom Nordland og henholdsvis landsgjennomsnittet og Oslo, korrigert for forskjeller i levekostnader. Det ble tatt utgangspunkt i lønnsinntekt fordi det er denne folk i første omgang kan påvirke ved å flytte. Resultatet tolker forskerne som en kompenserende variasjon som betyr det personer bosatt i Nordland er villig til å oppgi av inntekt for å beholde tilgangen til ikke-materielle goder som tilhørighet, familie og naturbaserte rekreasjonstjenester. De valgte å ikke gjøre noe forsøk på å skille de tre sistnevnte godene på grunnlag av mangel på informasjon.
Rapporten sammenligner forskjellene i lønnsinntekt med hele landet og sammenlignet med Oslo fra egne beregninger og tall fra SSB. De tar i betraktning hvor mange som er arbeidsfør og forskjellene i deres lønnsinntekt, og korrigerer for levekostnader (som ansettes til å være 30 %). Sammenlignet forskjell i reell lønnsinntekt for mellom Nordland og hele landet er Kr 3 186 680 000 årlig.
Fra rapporten: ” Hvor mye av dette beløpet som kan tilskrives tilgangen på naturbaserte rekreasjonstjenester i Nordland har vi ikke noe holdepunkt for å uttale oss om, men vi kan stipulere at forholdet mellom ”inntektstapet” relatert til hele landet kan identifisere det som måler det spesielle ved å bo i Nordland, som er utover det å bo i nærheten av familie, venner og lignende. Vi vil derfor benytte denne differansen på 3,2 mrd kroner som proxy for rekreasjonsverdier for Nordland.” Dette utgjør ca Kr 13 000 per Nordland innbygger.
*Anne er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, og tar for tiden faget MØA350: Miljø- og Ressursøkonomi fra Gorm Kipperberg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar