Anonym
Masterstudent i MØA350*
Det nærmer seg nytt stortingsvalg. I denne posten har jeg prøvd i korte trekk å få frem de viktigste punktene til de største partiene, mtp miljøpolitikk. Forskjellene i synspunkter og prinsipper er ikke så store mellom partiene når det kommer til miljøpolitikk, men litt er det da.
Sosialistisk Venstreparti: Definerer seg selv som et miljøparti, og vil nok ha et relativt stort og sentralt fokus på miljø- og klimapolitikk i den kommende valgkampen. SV er opptatt av å løse dagens og fremtidens miljøproblemer. Naturmangfoldet skal ivaretas, ønsker at Norge er et foregangsland her. Forbruket av energi, areal og andre ressurser skal reduseres – økt satsning på kollektivtrafikk. Ønsker å bruke vitenskapelige beregninger som grunnlag for klimapolitikk.
Arbeiderpartiet: I sitt politikkprogram er AP først og fremst veldig opptatt av å trekke fram hvilke områder Norge er gode på innenfor klima, miljø og energi. I tillegg er de som SV opptatt av naturmangfoldet. Ønsker å ivareta naturen og ikke gi videre et forurenset og urettferdig samfunn til de neste generasjonene. Mer fornybar energi, reduksjon av klimagasser og teknologiutvikling blir trukket frem.
Senterpartiet: Utgangspunktet for Senterpartiets miljøpolitikk er forvaltertanken og samspillet mellom mennesket og natur. Langsiktige hensyn til naturgrunnlag overordnes mer kortsiktige hensyn. Det skal ikke skapes vekst som er større enn hva naturen kan tåle. Ønsker mer ansvar til lokalsamfunnet, skape engasjement for miljøpolitikk blant folket og at de beste løsningene dermed skapes lokalt.
Venstre: Legger vekt på miljøpolitikk i sitt partiprogram. Vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland. Ønsker en utslippsfri samferdselssektor med en grønnere bilpark. Ønsker frihet til å sette lokale miljøstandarder som er høyere enn de statlige miljøstandardene. De vil ha bort subsidieordninger som har naturskadelige effekter. Ønsker økt vern av naturen for å sikre det biologiske mangfoldet.
Kristelig Folkeparti: Er også opptatt av at naturen skal overlates videre til neste generasjoner i minst like god stand som da vi fikk ansvar for den. Økonomiske hensyn kan ikke gå på bekostning av økologisk, sosial og kulturell utvikling. Ønsker en reduksjon i globale klimautslipp innen 2015. Norge skal innen 2020 slippe ut mindre enn 35 millioner tonn CO2 – ekvivalenter. Utslippene skal kuttes med 30 % i forhold til 1990-nivå.
Høyre: Høyre tar utgangspunkt i forvalteransvaret i deres miljøpolitikk. Er mer optimistiske i sitt fremtidssyn, har troen på at mennesket vil løse eventuelle utfordringer på samme måte som det har blitt gjort tidligere. Setter en sammenheng mellom markedsøkonomi og miljø. Et aktivt og sterkt næringsliv som sørger for økonomisk vekst er en forutsetning for å løse miljøproblemene. Høyre ønsker å gjøre det dyrere å forurense og billigere å være miljøvennlig.
Fremskrittspartiet: Legger lite vekt på miljøpolitikk i programmet sitt. Føre-var-prinsippet, som brukes av de aller fleste andre partier, er Frp skeptisk til å bruke ukritisk. Norge bør ikke innføre særregler og særavgifter, med utgangspunkt i forurensing, for næringslivet. Er opptatt av resultater og ønsker kun å kutte utslipp hvor det gir størst effekt. Dersom det inngås klimaavtaler, skal de være globalt forankret, for å unngå svekket konkurranseevne for industrien.
Sosialistisk Venstreparti: Definerer seg selv som et miljøparti, og vil nok ha et relativt stort og sentralt fokus på miljø- og klimapolitikk i den kommende valgkampen. SV er opptatt av å løse dagens og fremtidens miljøproblemer. Naturmangfoldet skal ivaretas, ønsker at Norge er et foregangsland her. Forbruket av energi, areal og andre ressurser skal reduseres – økt satsning på kollektivtrafikk. Ønsker å bruke vitenskapelige beregninger som grunnlag for klimapolitikk.
Arbeiderpartiet: I sitt politikkprogram er AP først og fremst veldig opptatt av å trekke fram hvilke områder Norge er gode på innenfor klima, miljø og energi. I tillegg er de som SV opptatt av naturmangfoldet. Ønsker å ivareta naturen og ikke gi videre et forurenset og urettferdig samfunn til de neste generasjonene. Mer fornybar energi, reduksjon av klimagasser og teknologiutvikling blir trukket frem.
Senterpartiet: Utgangspunktet for Senterpartiets miljøpolitikk er forvaltertanken og samspillet mellom mennesket og natur. Langsiktige hensyn til naturgrunnlag overordnes mer kortsiktige hensyn. Det skal ikke skapes vekst som er større enn hva naturen kan tåle. Ønsker mer ansvar til lokalsamfunnet, skape engasjement for miljøpolitikk blant folket og at de beste løsningene dermed skapes lokalt.
Venstre: Legger vekt på miljøpolitikk i sitt partiprogram. Vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland. Ønsker en utslippsfri samferdselssektor med en grønnere bilpark. Ønsker frihet til å sette lokale miljøstandarder som er høyere enn de statlige miljøstandardene. De vil ha bort subsidieordninger som har naturskadelige effekter. Ønsker økt vern av naturen for å sikre det biologiske mangfoldet.
Kristelig Folkeparti: Er også opptatt av at naturen skal overlates videre til neste generasjoner i minst like god stand som da vi fikk ansvar for den. Økonomiske hensyn kan ikke gå på bekostning av økologisk, sosial og kulturell utvikling. Ønsker en reduksjon i globale klimautslipp innen 2015. Norge skal innen 2020 slippe ut mindre enn 35 millioner tonn CO2 – ekvivalenter. Utslippene skal kuttes med 30 % i forhold til 1990-nivå.
Høyre: Høyre tar utgangspunkt i forvalteransvaret i deres miljøpolitikk. Er mer optimistiske i sitt fremtidssyn, har troen på at mennesket vil løse eventuelle utfordringer på samme måte som det har blitt gjort tidligere. Setter en sammenheng mellom markedsøkonomi og miljø. Et aktivt og sterkt næringsliv som sørger for økonomisk vekst er en forutsetning for å løse miljøproblemene. Høyre ønsker å gjøre det dyrere å forurense og billigere å være miljøvennlig.
Fremskrittspartiet: Legger lite vekt på miljøpolitikk i programmet sitt. Føre-var-prinsippet, som brukes av de aller fleste andre partier, er Frp skeptisk til å bruke ukritisk. Norge bør ikke innføre særregler og særavgifter, med utgangspunkt i forurensing, for næringslivet. Er opptatt av resultater og ønsker kun å kutte utslipp hvor det gir størst effekt. Dersom det inngås klimaavtaler, skal de være globalt forankret, for å unngå svekket konkurranseevne for industrien.
*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.
I 2008 ble flertallet på Stortinget enige om et klimaforlik, hvor målet var å redusere klimagassutslippene til et nivå under hva som ble avtalt og vedtatt i kyotoprotokollen i 1997. I første omgang var målet å skjerpe sine kyotoforpliktelser med 10 prosent i perioden fram mot 2012. Videre skal Norge redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp fram mot 2020 hvorav to tredeler skal tas på hjemmebane. Det overordnede målet er at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030. I 2012 stod olje- og gassutvinning for 26 prosent av de innenlandske klimagassutslippene, noe som gjør denne sektoren til den største ”forurenseren”. Flere klimaforskere og eksperter er urolige for denne trenden, da det er så ”billig” å forurense. Norske bedrifter kan i dag kjøpe klimakvoter fra prosjekter bl.a. i utviklingsland, og trekke dem ifra egne utslipptall. I teorien vil det si at norske bedrifter kan framstå som karbonnøytrale, uten å redusere sine utslipptall nasjonalt. Det er positivt at de fleste partiene på Stortinget erkjenner at det eksisterer menneskeskapte klimaendringer, men det er forskjell på å erkjenne og faktisk gjøre noe.
SvarSlett