I en nylig kronikk i Stavanger Aftenblad kritiserer sosiologistudent Ingvild Fagerheim Skadberg ved Universitetet i Stavanger studiets snevre perspektiv. Hun skriver blant annet:
«Bachelorprogrammet i sosiologi retter seg mot deg som er interessert i å forstå og forklare den verden vi lever i, både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå,» heter det i studiebeskrivelsen. Sosiologi er altså et fagområde som spenner vidt, og UiS reduserte spennvidden ved å dele graden opp i ulike spesialiseringer.
Selv valgte jeg spesialisering i personalledelse, og sammen med flere andre lærer jeg om hvordan jeg leder en bedrift mest mulig effektivt, at oljen er en velsignelse for det norske samfunn og hvor synd det er at vi ikke hadde nok ingeniører til å bygge ut nye oljefelt. I det store og det hele handler det om verdiskapning i form av penger, så vi kan få det godt når vi blir gamle.
Da foreleser ble spurt om vi kunne ha et videre perspektiv på verdiskapning, var svaret at vi lever i et kapitalistisk samfunn som det er vanskelig å melde seg ut av. Men en kunne gjerne ta eksempler fra offentlig forvaltning. Jeg måtte dobbelsjekke om jeg var kommet på rett sted, for dette smakte ikke av sosiologi.
Jeg "leser" to forskjellige kritikker i denne kronikken. Den ene er spørsmålsstilling ved kapitalisme - eller den frie markedsøkonomien, som hensiktsmessig utgangspunkt for organisering av økonomisk aktivitet og allokering av samfunnets begrensede ressurser. Den andre kritikken dreier seg om petroleumsfokuset i studieretningen, på Universitetet i Stavanger for øvrig, i regionen, og kanskje i Norge generelt.
Kronikken er tildels en refleksjon av sunn skepsis mot rådende paradigmer og delvis et uttrykk for ungdommelig idealisme og naivitet. Dette er flott! Det som derimot er bekymringsverdig er fraværelse av fundamental kunnskap i samfunnsøkonomi.
Dessverre er ikke samfunnsøkonomi et obligatorisk fag, verken på videregående eller ved universiteter i Norge. Dette er veldig uheldig for den norske folkedannelsen.
Grunnleggende forståelse av begreper som alternativkostnader, kostnadseffektivitet, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, komparative fortrinn, markedssvikt, offentlig sektor feil, og liknende, er ikke bare nyttig, det er helt nødvendig for en informert og fullstendig samfunnsdebatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar