I debattinnlegget "Tid for trinn tre" i Dagens Næringsliv fredag 27.01 agiterer Nils A. Røkke, klimadirektør ved Sintef, og Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved BI, varmt for å innføre et påbud om elektrifisering av oljeplattformer.
Røkke og Randers starter innlegget med å vise til at Norge tidligere har vært svært visjonære med tanke på å ta miljøhensyn i petroleumsvirksomheten; først ble det innført et forbud mot å brenne gass i fakkel på sokkelen og dernest kom CO2 avgiften i 1991.
"Faklingsforbudet og CO2-avgiften har bidratt til at norsk produksjon av olje og gass er blant de mest miljøvennlige i hele verden", skriver Randers og Røkke.
Røkke og Randers mener det nå er tid for trinn tre, som innebærer å innføre et påbud om elektrisk drift av alle oljeplattformer. Målsetningen med dette påbudet er å få petroleumsnæringen til å ta et større ansvar for at Norge skal oppfylle sine klimamål. Kostnaden ved et slikt påbud skal visstnok være på omlag 4 milliarder kroner per år. Det er ikke mye, skal vi tro artikkelforfatterne.
"Vi synes vel egentlig at det er greit at staten tar regningen, dvs. at Petroleumsfondet tilføres fire milliarder kroner mindre pr år, siden fordelen i form av reduserte utslipp tilfaller oss alle", skriver de i innlegget.
Det er interessant å merke seg at Røkke og Randers mener at CO2 avgiften har bidratt til at uslippene fra norsk sokkel er lavere enn de ville vært uten innføringen av et slikt virkemiddel. Dette betyr at de mest kostnadseffektive tiltakene for å oppnå utslippsreduksjoner fra petroleumssektoren allerede blir implementert ved nye utbygginger.
Et påbud om elektrifisering betyr at Norge vil pådra seg høyere kostnader enn nødvendig for å nå sine klimamål. Røkke og Randers burde derfor heller være opptatt av at alle forurensere i Norge, uavhengig av sektortilhørighet, skulle betale en lik avgift for utslippene sine. Slik ville Norge kunne oppnå utslippsmålsetningene uten bruk av mer ressurser enn nødvendig.
Artikkelforfatterne hevder et påbud om elektrifisering vil medføre at oljeselskapene finner ut at det kan være mer lønnsomt med fangst og lagring av CO2, såkalt CCS. Det høres ut som om Røkke og Randers mener at CCS vil være et billigere tiltak enn elektrifisering for å redusere utslippene. Tidligere rapporter (eks. Klimakur) peker på at også CSS er svært kostbart, og det er derfor ingen grunn til å tro at denne teknologien vil foretrekkes foran elektrifisering.
Men man må likevel kunne spørre seg om hvorfor artikkelforfatterne foreslår et påbud om elektrifisering når de tilsynelatende synes å mene at CCS er en billigere og bedre løsning? Dette virker å gi liten mening.
Norge er et søkkrikt land og resten av verden kan bare drømme om å ha den økonomiske handlefriheten som vi opplever. Penger er en knapp ressurs og hovedgrunnen til at det ikke blir enighet om en internasjonal klimaavtale er at det vil koste for landene å gjøre noe med klimagassutslippene. Da bør det være nokså opplagt at dersom Norge skal være et forbilde for verden rundt oss i klimapolitikken så bør vi vise frem de mest kostnadseffektive måtene å oppnå klimagassreduksjoner på. Dette kan vi gjøre ved å avstå fra rigide og kostbare forbud og heller innføre kostnadseffektive virkemidler i klimapolitikken.
Det er også god grunn til å stille spørsmål ved kostnadsestimatene som Randers og Røkke presenterer. Klimakur-rapporten viser at elektrifisering, sammen med CCS, er blant de dyreste tiltakene vi kan gjennomføre får å redusere nasjonale utslipp. I noen tilfeller er kostnadene oppe i flere tusen kroner per tonn CO2 redusert. Det er mange ganger høyere enn både kvotepris og avgift til sammen.
Men det er også andre problemer enn høye finansielle kostnader ved elektrifisering. Et forhold er at utslippene i petroleumssektoren allerede er regulert med kvoter, og en reduksjon i utslipp på Norsk sokkel vil derfor motsvares av en tilsvarende økning i utslipp andre steder innenfor kvotemarkedet. Det betyr at den reelle klimagevinsten av elektrifisering i beste fall er tvilsom. Et annet forhold er at mer og unødvendig kraftbruk vil skape press i kraftmarkedet og tvinge frem flere kraftutbygginger i naturmiljøet på fastlandet. Miljøkostnadene ved dette er ikke tatt med i kostnadsestimatene for elektrifisering.
Avslutningsvis i innlegget hevder Røkke og Randers at elektrifisering bidrar til at Norge kan fortsette å selge gass uten å ha dårlig samvittighet og uten klimaskade.
Dette må være en misforståelse. Best samvittighet får vi dersom vi bruker minst mulig ressurser på å oppnå våre klimamål. Bare en slik strategi vil bidra til mest velferd og klimareduksjoner for pengene.
I lys av dette er et påbud om elektrifisering en særdeles dårlig ide.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar