Nå viser det seg at en GMO mais kalt NK603 kanskje er i ferd med å bli godkjent for salg i Norge. Ett fransk studie påstår å ha vist at denne maisen, og andre varianter utviklet av det amerikanske konsernet Monsantos, gir uønskete virkninger og skader på hjerte, nyrer, lever, milt og binyrer hos pattedyr.
Dette var det flere som protesterte mot på mandag denne uken i følge avisen Nationen:
Demonstrerte mot GMO-mais
Om lag 70 demonstrantar trossa minusgradene og sa nei til GMO-mais utanfor Utanriksdepartementet i Oslo måndag.
Nettverk for GMO-fri mat og fôr demonstrerte måndag mot godkjenning av genmodifisert mais og raps frå dei multinasjonale selskapa Monsanto og Bayer CropScience.Les resten av artikkelen her.
Søknaden deira har vore utsett i 3,5 år på grunn av usemje i regjeringa, men ei endeleg avgjerd er ifølgje nettverket ikkje langt unna.
Selv om det finnes mange konspirasjonsteorier bak GMO moststanden (som baser på Wikileaks her), har jeg også min personlige skepsis til ideen om GMO teknologi.
Grunnen til dette er at proponentene ofte påstår at GMO jordbruk gir større og mer stabile avlinger, krever mindre kjemikaliebruk og dermed skaper mindre negative miljøeffekter, samtidig som kostnadene vil være lavere enn med konvensjonelt eller økologisk jordbruk.
For meg høres dette ut som den samfunnsøkonomiske hellige gral: Gratis lunsjen! Når noe høres for godt ut til å være sant, da er det som regel heller ikke sant.
Som pragmatisk samfunnsøkonom bør en derfor stille følgende spørsmål: Hva er den ”skjulte kostnaden” - den reelle alternativkostnaden - forbundet med utvikling og bruk av GMO teknologi i matproduksjon?
Her kan det være at motstanderne som protesterte utenfor utenriksdepartementet på mandag faktisk er inne på noe fornuftig og viktig.
Jeg tror fremtiden ligger i "kunstig" mat ettersom det er flere ulike drivere for å fremme denne typen satsing. Det vil nok komme en dag når vi er i stand til å dyrke frem denne maten uten at det er noen form for negative virkninger (negative relatert til effekten det har på den som spiser som ikke også eksisterer i nåværende mat). Det er selvsagt ikke ensbetydende med en "gratis lunsj", ettersom det er en enorm kostnad relatert til R&D. Uansett hvor stor denne kostnaden viser seg å være vil det nok uansett komme en tid hvor det lønner seg. Dette fordi nytteverdien stadig øker etterhverdt som befolkningsmengden når et nivå hvor kun denne typen mat er bærekraftig. Til slutt vil da nytten uansett være høyere enn kostnaden relatert til forskning.
SvarSlettVidere er det en annen nytteverdi som nok ofte kommer i skyggen nemlig selve nytteverdien av å bespare dyr for unødvendig lidelse. Uttrykk som "animal liberation" er stadig mer brukt og det rettes økt fokus på det at en ikke kan rettferdiggjøre all den lidelsen som dyr utsettes for bare for å dekke våre egen lyst til å spise mer delikat mat. "Hva er den samfunnsøkonomiske nytten av redusert lidelse for ulike arter?" Er den lik for alle typer arter? etc!
Utviklingen er uansett spennende, men får neppe hjemmedyrket biff med det første!