MER TOG: INTERCITY UTREDNINGEN

Sist uke kom den såkalte Intercity utredningen til positiv mottakelse fra politikerne. Den beskriver en potensiell massiv utbygging og effektivisering av jernbanenettet på Østlandet. På Jernbaneverkets hjemmeside oppsummeres analyser fra et titalls individuelle rapporter med følgende:

Fakta og anbefalinger fra utredningen:

• Beregnet kostnad på 130 milliarder inkluderer gjenstående kostnader på øvrige prosjekt som allerede er igangsatt eller planlagt
• 230 kilometer ny jernbane for InterCity-tog, høyhastighetstog og godstog er utredet
• For det meste 250 km/t som dimensjonerende hastighet
• Mulighet for fire Intercity-tog i timen i hver retning
• Byutvikling og fortetting av arbeidsplasser, boliger og servicetilbud svært viktig for å bygge opp om satsingen Klimanøytralt* etter 5 år for Østfoldbanen, 6 år for Dovrebanen til Lillehammer og 8 år for Vestfoldbanen
• Reduksjon i CO2-utslipp på 45000 tonn pr år
• Kan gjennomføres på 10 år (planlegging og prosjektering på 5 år og bygging på 5 år)
• Sannsynligvis optimalt å gjennomføre på 13 år
• Avklart sluttdato og forutsigbar finansiering avgjørende for rask gjennomføring
• Planlegging etter plan- og bygningsloven lagt til grunn

Jernbaneverkets egen "reklamebrosjyre" for InterCity konseptet kan lastes ned her mens detaljerapportene finnes her.

Det er ingen tvil om at dette jernbaneprosjektet vil komme mye bedre ut av en samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsanalyse enn lyntogkonseptet som vi har drøftet ved flere tidligere anledninger. Allikevel er det påfallende at det er kostnadsestimater og klimautslippsprognoser som blir uthevet i fremleggelsen av utredningen.

Selv om Kr 130 milliarder er en brøkdel av prislappen på lyntogutbygging er det på ingen måte en triviell sum. Kr 130 000 millioner utgjør ca 15 % av årlig statsbudsjett eller Kr 50 000 per norsk husstand.

MILJØØKONOMENE spør: Hvor er estimater på samfunnets nytteverdier og kostnad-nytte sammenstillingene?