NORSK INDUSTRI

Leder for interesseorganisasjonen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, fremstiller i et innlegg i DN lørdag 03.03 forslaget til Zero og Hydro om opprettelse av et klimafond nærmest som en gave fra industrien til myndighetene. Et klimafond vil være den eneste måten klimaforliket kan oppnås på uten en nedleggelse av industri i Norge, hevder han.

Lier-Hansen har nok rett i at mye industri vil legges ned dersom konvensjonelle økonomiske virkemidler velges for å oppnå målsetningene i klimaforliket. Dermed blir det også klart at et klimafond, heller enn å være en gave til myndighetene fra industrien, vil være en gave til industribedriftene betalt av felleskapet.

Dersom myndighetene bestemmer seg for at målsetningene i klimaforliket skal stå ved lag bør de sørge for å implementere virkemidler som oppnår disse målsetningene med minst mulig bruk av ressurser. Det kan innebære at industri må legges ned. Hvis det er billigst er dette også den mest effektive måten å oppnå myndighetenes selvpålagte utslippsmålsetninger på.

Det beste vil imidlertid være om myndighetene går tilbake på målsetningene i klimaforliket om at store utslippsreduksjoner skal foretas innenlands. Det er nå blitt klart for alle at det innenlandske utslippsmålet ikke er hensiktsmessig klimapolitikk.

Men trolig vil en tilsidesettelse av målsetningene om innenlandske utslippsreduksjoner heller ikke tilfredstille interessene til Norsk Industri. For noen av de 2200 medlemsbedriftene i Norsk Industri vil sikkert kunne tjene gode penger på å levere varer og tjenester som trengs for å oppnå innenlandske utslippsmål. Disse bedriftene vil derfor tape inntjeningsmuligheter hvis målet om utslippskutt i Norge legges vekk.

I mandatet for Norsk Industris Klima- og Energipolitiske utvalg står følgdende:

"Utvalget skal arbeide for en miljøeffektiv
klima- og energipolitikk som ivaretar industriens markedsmuligheter og
konkurranseevne og det skal følge opp den aktuelle klima- og energipolitiske
agenda nasjonalt og internasjonalt".

"Utvalget skal søke å forene medlemmenes ulike

interesser på en god måte i utformingen av Norsk Industris posisjoner for

utforming og gjennomføring av klima- og energipolitikk".

Industrien vil trolig ha i både pose og sekk. Hvordan kan dette være forenelig med god samfunnsøkonomi og effektiv klima- og miljøpolitikk?