tirsdag 5. juni 2012

VEKST OG MILJØ

Hvordan påvirker den økonomiske veksten miljøet? Og, kan veksten vedvare på lang sikt uten at vi tærer for hardt på miljøressursene? Dette er to store spørsmål som til stadighet dukker opp i samfunnsdebatten. Jeg skal ikke begi meg inn på noe forsøk på å komme med et svar på disse spørsmålene, men heller forsøke å sette spørsmålene inn i et slags rammeverk som kan være et hensiktsmessig utgangspunkt for diskusjoner om hvilken betydning vekst har for miljøbelastningen kloden utsettes for.

I boken "Ecological Economics and the Ecology of Economics; Essays in Critisism" skriver økonomen Herman E. Daly mye interessant (og kontroversielt) om økonomisk vekst og miljø. I et essay med tittel "Review of Martin W. Lewis`s Green Delusions:an environmentalist critique of radical environmentalism" (publisert i Ecological Economics, 9 (2), Februar 1994), gjengitt i denne boken kommer Daly inn på følgende interessante identitet;

1) I=P*A*T

Identiteten 1) er i følge Daly en populær fremstilling som ofte benyttes for å beskrive hvordan de tre størrelsene befolkning (P=population), velstand (A=affluence) og teknologi(T=technology) påvirker miljøet (I=environmental impact).

Hva sier så denne identiteten oss om sammenhengen mellom vekst og miljøpåvirkning? For å studere dette nærmere vil en liten omskriving av 1) være hensiktsmessig. Hvis vi først definerer Y som brutto nasjonalprodukt (BNP) og måler velstandsnivået som BNP per innbygger, kan vi skrive A=(Y/P). Videre definerer vi teknologinivået som T=(I/Y), som uttrykker miljøpåvirkning per BNP-enhet. Lavere miljøpåvrikning per BNP-enhet gir en lavere miljøkoeffisient, som igjen er et uttrykk for bedre teknologi (f.eks rensing av utslipp). Etter disse omskrivingene kan identiteten ovenfor uttrykkes som

2) I=P*(Y/P)*(I/Y)

Av 2) følger det at en økning (vekst) i befolkningen (P), alt annet holdt konstant, vil øke miljøpåvirkningen. Videre følger det at økt velstand (BNP) per innbygger (Y/P), alt annet holdt konstant, vil øke miljøpåvirkningen. Til slutt ser vi at bedre teknologi, målt som lavere miljøpåvirkning per enhet BNP (I/Y), alt annet holdt konstant, vil redusere miljøpåvirkningen.

Mens vekst i befolkningen og økt velstand, som vi kan benevne skalaeffekter, isolert sett altså bidrar til å øke miljøpåvirkningen, vil teknologisk fremgang, eller det vi kan kalle substitusjonseffekten, trekke i retning av at miljøpåvirkningen blir mindre. Om vekst er en god eller dårlig nyhet for miljøet vil i følge 2) derfor avhenge av hvilken av disse effektene det er som dominerer. Dominerer skalaeffektene over substitusjonseffekten fører veksten til at vi får et dårligere miljø. Motsatt, dersom substitusjonseffekten dominerer over skalaeffekten, vil ikke miljøet ta skade av vekst.

Det store spørsmålet blir dermed: hvor er vi på vei?

Hva tror du? Jeg inviterer herved en optimist og en pessimist til å komme med sine synspunkter på hvordan veksten virker inn på miljøet. Kjenn din besøkelsestid og skriv i kommentarfeltet!

2 kommentarer:

  1. Lonesome Cowboy5. juni 2012 kl. 08:44

    http://blakealcott.org/pdf/CapsJCLEPRO.pdf

    SvarSlett
  2. Dersom A = Y/P og T = I/Y forenkles likning 2) til I = I. Dette er en meningsløs identitet. Og hvorfor skulle dI/dA være positiv? Det er en (dårlig) antagelse. Det er vel heller slik at A = f(I). Men hvorfor i det hele tatt bruke A(ffluence) som analytisk begrep? Hvorfor ikke bruke W definert som samfunnsnytte (social welfare). Dette viser tydelig at Herman Daly (og co) har klare mangler i sin samfunnsøkonomiske tenkning.

    SvarSlett