mandag 6. mai 2013

GJESTEBLOGG: HUMLER PÅ RØMMEN

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Stavanger Aftenblad har i den siste tiden tatt opp problematikken med import av humler fra utlandet. Humler blir brukt til å frakte pollen mellom tomatplantene i norske drivhus og det er importen av en underart av mørk jordhumle, hovedsakelig fra Belgia, som skaper uro. De belgiske jordhumlene er genetisk ulike de norske. De er mer effektive bestøvere, de gir større avlinger og i tillegg er de atskillig billigere enn de norske humlene.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurdert risikoen ved å importere og sette ut ulike underarter av mørk jordhumle. Resultatet er at disse fremmede humlene utgjør en stor trussel mot naturmangfoldet her i Norge. De kan overføre genetisk materiale til de norske humlene og presse vekk lokale humlebestander. Selv om det stilles flere krav til humlene som blir importert til Norge, er det vanskelig å garantere at de ikke har med seg smitte og parasitter. Hvert år stikker mange humler ut gjennom luftelukene til drivhusene og ut i naturen. I NINA-rapporten foreslås det derfor å sikre drivhusene slik at humlene ikke rømmer.

Det er først og fremst i Rogaland fylke dette temaet diskuteres. Dette er fordi de fleste norske tomatene dyrkes her. Fram til 2012 importerte vi ikke humler til Norge. Tomatprodusentene fikk fram til da humlene fra lokale humleoppdrettere. Det var først etter en endring i EØS-regelverket at det ble lov å importere humler fra andre EØS-land. I følge Stavanger Aftenblad har de største tomatprodusentene her i landet kjøpt minst 400 bol fra Belgia siden det ble åpnet for import av humler i fjor sommer. Et humlebol produserer i gjennomsnitt et par hundre humler. Dette blir omtrent 80 000 humler til sammen.

Jeg er selv svært skeptisk til denne humleimporten. Når man importerer insekter som ikke hører hjemme her i landet kan det føre til mer skade enn nytte. Selv om tomatprodusentene som bruker disse humlene sikkert er glade for å få ned kostnadene og for å få bedre og mer effektive humler, kan kostnaden for samfunnet bli svært høy. En negativ eksternalitet ved import av humler er at disse humlene kan ha med seg fremmede parasitter og sykdommer som kan smitte de norske artene. Dette kan igjen føre til at de norske artene blir utryddet og naturmangfoldet blir forandret. Humler og bier bestøver mellom 15-30 prosent av maten vår.

I 2008 var verdien av bestøving beregnet til 1300 milliarder kroner på verdensbasis. Dette gjør humlene til en svært viktig del av økosystemet. Det har de siste årene vært en stor tilbakegang av bier og dette gjør at en nedgang i humlebestandene kan få katastrofale økonomiske og økologiske konsekvenser. Jeg ble glad da jeg nylig leste i Stavanger Aftenblad at importen nå kanskje blir stanset. Det er viktig å være føre-var og ikke flytte arter til plasser der de ikke hører hjemme.


*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

7 kommentarer:

  1. Dette var et spennende innlegg. Det er er tema jeg ikke har hørt noe særlig om og jeg ser klart å tydelig problemet med denne humleimporten. Jeg forstår at denne importen fører til stor nytte hos tomatprodusentene, men jeg mener at vi må heller tenke mer på samfunnet som helhet. At humlene kan ha med seg fremmede parasitter og sykdommer som kan smitte de norske artene virker litt skummelt. Jeg tror at det er viktigere å tenke på disse negative eksternalitetene enn nytten som tomatprodusentene får. Jeg håper derfor at importen blir stanset.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det ovenfor er skrevet av A. Radoniqi

      Slett
    2. Det er bra at du er enig med meg, A. Radoniqi. Det som er synd er at etter mye fram og tilbake har Mattilsynet nå valgt å tillate import av humler. Norgro (importør av mørk jordhumle) fikk først avslag av Mattilsynet på søknaden om videre import av humler. De valgte å anke og ikke lenge etter fikk de tillatelse til å importere igjen(http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/jaeren/Belgiske-humler-far-likevel-suse-3145302.html).

      Slett
  2. I tillegg til arter som bevisst innføres til landet, har vi også en «ubevisst» import. Dette skjer som følge av blant annet handel, turisme og transportvirksomhet. Det hadde vært interessant å kartlegge hvordan også dette virker inn på biodiversiteten i Norge!

    SvarSlett
    Svar
    1. Et godt eksempel på «ubevisst» import er brunskogsneglen (iberiaskogsneglen) som vi alle kjenner til. Den kom sannsynligvis hit til Norge sammen med importerte blomster og jord. Brunskogsneglen står på Artsdatabankens svartelisten under kategorien «svært høy risiko». Svartelisten er en liste over fremmede arter som kan fortrenge eksisterende arter og som dermed utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet.

      Slett
  3. Jeg vil anbefale alle å lese debattinnlegget av Iselin Stalheim Møller, journalist i Dagsavisen. Her tar hun opp hvor farlig det vil være for verdens befolkning dersom biene dør.

    Link: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1002/subcat1024/thread276413/

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er skremmende å vite at så mye liv ikke kan eksistere uten bestøvere slik som bier og humler. Det viser bare hvor viktig det er å ta vare naturen og det naturmangfoldet vi har.

      Slett