HELGENS ØLBLOGG 1: BLOGGTOPPLISTEN

Se hvem som er ranket som nummer 25 i den ekstremt populære samfunnskategorien - mellom "Kjells" og "Ymse"!

En skål til oss selv!

SENTRALSTYRING AV TEKNOLOGISK INNOVASJON OG ADOPSJON: ER DET MULIG? ER DET ØNSKELIG?

Den amerikanske tankesmien The Breakthrough Institute bruker mye av sine ressurser på å argumentere for en aktiv statlig sektor i finansiering av forskning og utvikling (FOU), og demonstrering og spredning av nye, umodne teknologier.

Et av hovedanliggende til The Breakthrough Institute er det globale klimaproblemet og ønsket om å finne alternative energiteknologier som gir mindre utslipp uten å gå på bekostning av å kunne dekke verdens fremtidige energibehov.

Blant annet har tankesmien publisert en rapport om den amerikanske statens rolle i utvikling og implementering av den såkalte skifergassteknologien (Where the Shale Gas Revolution Came From: Government's Role in the Development of Hydraulic Fracturing in Shale). Denne teknologien har som kjent bidratt til en dramatisk nedgang i klimautslipp per innbygger i USA over de siste årene.

Tankesmien The Breakthrough Institute favoriserer også intens satsing på vind, sol, og kald fusjon gjennom en aktiv offentlig sektor, i partnerskap med privat sektor.

Selv om denne sentralstyringstanken er interessant fra perspektivet at FOU har kollektivgode karakteristikker (og dermed med all sannsynlighet blir underprodusert i private markeder), ligger det en rekke ubesvarte spørsmål med hensyn til om dette i praksis er en god ide fra et samfunnsmessig perspektiv: Hva er suksessfrekvensen for offentlige versus private innovasjonsprosjekter? Hva er den langsiktige avkastningsraten på statlig finansiert FOU? Hvordan virker statlig FOU inn på private insentiver? Er denne strategien like egnet for både store nasjoner (som USA og Kina) og små nasjoner (som Norge og Finland)? Hva er de samfunnsøkonomiske effektene av produksjonsstøtte (altså subsidier)? 

Flere av disse viktige spørsmålene ble brakt på bane og diskutert i ett nylig webinar med Alex Trembath fra The Breakthrough Institute og David Zetland fra aquanomics.com som hoveddeltakere.

HER ER WEBINAR LENKEN. [Hopp et par minutter inn for å komme forbi lydproblemene i begynnelsen.]

UKENS BØK265: FEM MARKEDSKRYSS FRA DEN VIRKELIGE VERDEN

BØK265 er bachelorkurset i mikroøkonomi jeg foreleser dette semesteret, med cirka 450 påmeldte studenter. Her er fem tilbud-etterspørselsanalyser fra DN.no:

1. Færre elleville budrunder 

Prisene synes å ha nådd et nivå som vitner om bra balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier nestleder Leif J. Laugen i Eiendomsmeglerforetakenes forening.

Boligprisene falt med 0,3 prosent i september sammenliknet med august, viser boligprisstatistikken som er utarbeidet av analysesbyrået Pöyry på vegne av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF).

Les resten her.

2. Derfor vegrer han seg for å øke farten 

Rederiet Wilh. Wilhelmsen sparer over 100 millioner dollar eller rundt 600 millioner kroner i året, opplyser analytiker og leder for DNB Markets' shippingteam, Nicolay Dyvik til DN.no.

- Vår forståelse er at det er en såpass stor besparelse at de heller kommer til å bestille nybygg eller chartre inn tonnasje enn å øke farten, sier han.

...

Analytikeren mener besparelsene ved lavere fart er såpass enorme at det «totalt» endrer hvordan man modellerer tilbud og etterspørsel i shippingsegmentene. Wilhelmsen har redusert farten fra 21 knop i 2008 til 17 knop i dag, ifølge ham.  

Les resten her. 

3. Ser enda høyere seismikk-aktivitet

Analytiker Terje Fatnes i SEB Enskilda tror etterspørselen etter seismikk vil bli enda sterkere det kommende året.

Han ser nå etterspørselen for kontraktseismikk stige med 19 prosent i både 2012 og 2013, mot tidligere anslag på henholdsvis 15 og 12 prosent.

Veksten i tilbudet anslås nå til seksprosent, mot tidligere syv prosent.

  Les resten her.

4. Det var litt baluba i fjellet 

Fra høstferien og utover vil salget av hytter i fjellheimen normalt være på sitt beste. Samtlige eiendomsmeglere DN.no har vært i kontakt med er imidlertid enige om at den store prisveksten vil la vente på seg.

For som fjellmeglerne påpeker; tilbudet er fortsatt større enn etterspørselen.

- Jeg tror prisutviklingen blir ganske flat i vinter. Kanskje også noe ned på enkelte objekter. Det gikk ganske trått i fjellhyttemarkedet forrige vinter, og i sommer har det vært dårligere enn forventet, sier Stig Svartor hos Terra Eiendomsmegling på Lillehammer, som blant annet selger hytter på Hafjell og Sjusjøen.  

  Les resten her.

5.Oljeprisene faller 

Ifølge tall fra American Petroleum Institute steg de amerikanske oljelagrene med 0,3 millioner fat i forrige uke til 361,8 millioner tall. Bensinlagrene ble rapportert opp 0,1 millioner fat.

I ettermiddag kunngjøres det amerikanske energidepartementet sine ukentlige lagertall. Ifølge Bloomberg News-estimater anslås oljelagrene å stige 1,9 millioner fat. 

...

Det er mindre etterspørsel og mer tilbud. Vi har en historie med at USA introduserer et antall kvantitative lettelser. (..) De har bare ikke fungert, sier analytiker David Lennox i Fat Prophets til Bloomberg News.  

Les resten her.

TIRSDAGSREPRISE: UFORTJENTE PENGEGAVER

Her er et innlegg som flere burde ta seg tiden til å lese:

KRAFTSUBSIDIER (Petter Gudding, 17.09.2012)

Norske politikere gjentar til stadighet at de har ambisjoner om å få til reduksjoner i klimagassutslippene og mer utbygging av fornybar energi i Norge. Det viktigste virkemiddelet som er innført i klimapolitikken og som vil bidra til å oppnå begge disse målsetningene er CO2-prising gjennom deltakelse i EUs kvotesystem. Men når effektene av den vedtatte klimapolitikken gjør seg gjeldende i realøkonomien er det tydelig at andre politiske målsetninger enn klima- og miljø blir viktigere. Et bevis på dette er den nylig vedtatte støtteordningen til industrien, hvor industribedrifter skal kompenseres for de høyere kraftprisene som følger av CO2 prisingen. Subsidiebeløpet er fastsatt til 0,5 milliarder kroner per år. Vedtaket er opplagt en gavepakke for de som har tilhold i industrisamfunn på Vestlandet. Men for felleskapet og miljøet er subsidieordningen ikke gode nyheter.

Les resten her.

MD BUDSJETTET 2013

Fra regjeringen.no:

Pressemelding, 08.10.2012

STATSBUDSJETTET 2013

Over ti prosent vekst i Miljøverndepartementets budsjett

Miljøverndepartementets budsjett aukar med 11,4 prosent i framlegget til statsbudsjett for 2013. Sikring av naturmangfald, vern av kulturminne og kulturmiljø, klimatiltak, kart og geodata og auka innsats for planarbeid i byområda er viktig i miljøsatsinga.

–Budsjettet gjev eit kraftig løft for miljøvernet i Noreg. Klimaet er ein av budsjettvinnarane med ti milliardar kroner til fondet for fornybar energi og energieffektivisering, auka løyving til kollektivtransport og auka CO2-avgift. I tillegg vil vi auke innsatsen for å ta vare på kulturminne og naturmangfald, mellom anna ved å auke løyvinga til skogvern med 111 millionar kroner, seier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

I tillegg til den sterke miljøsatsinga over Miljøverndepartementets budsjett, er det mange og viktige miljøtiltak på budsjetta til andre departement. Blant dei største tiltaka her er investeringar, drift og vedlikehald av jernbanen, der det blir løyvd 11,4 milliardar kroner i 2013. Dette er ein auke på 1,4 milliardar kroner. Påskjøningsordninga for betre kollektivtrafikk i dei store byane får ein auke på 262 millionar kroner i 2013, til 673,1 millionar kroner.

Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging blir tilført ti milliardar kroner. Regjeringa føreslår å styrkje klimaforskinga med til saman 47 millionar kroner. På denne måten vil Noregs forskingsråd ha om lag 400 millionar kroner til klimarelatert forsking i 2013. Regjeringa fører og vidare arbeidet med tiltak mot avskoging og øydelegging av skog i utviklingsland. Til kjøp av klimakvoter føreslår regjeringa 630 millionar kroner i 2013, som er ein auke på 115 millionar kroner. Dei samla løyvingane til miljøtiltak for alle departementa aukar med 2,9 milliardar kroner til 44,3 milliardar kroner. 

Hovudpunkt i miljøvernbudsjettet 2013:

• Miljøverndepartementets samla budsjettforslag for 2013 er på 5 453,7 millionar kroner. Det er ein auke på 560,2 millionar kroner samanlikna med budsjettet for 2012. Veksten frå 2005 har vore på over 2,7 milliardar kroner, noko som svarar til nær 100 prosent.
• Regjeringa gjer framlegg om ei auka løyving til naturmangfald og friluftsliv på om lag 218 millionar kroner, til i overkant av 1,8 milliardar kroner. Løyvinga til nytt skogvern aukar med 111,1 millionar kroner, noko som gjer det mogeleg å fatte vernevedtak for mange område der det alt er inngått avtaler om frivillig vern. Løyvinga til nasjonalparkar aukar med nesten 68 millionar kroner. Regjeringa gjer òg framlegg om 14 millionar kroner til å sluttføre den nye forvaltingsmodellen og styrkje forvaltinga av verneområda, samt å auke løyvingane til oppfølging av rovdyrforliket med 22 millionar kroner.
• Budsjettet til friluftsliv vert auka med 20 millionar kroner til ei breiare satsing på friluftsliv og folkehelse. Det er særs viktig å nå barn og unge og leggje til rette for lavterskeltilbod for grupper som ikkje alt er aktive i friluftsliv.
• Regjeringa gjer framlegg om å auke løyvinga til kulturminne og kulturmiljø med 62 millionar kroner.
• Det gjerast framlegg om ei ny satsing retta mot dei store byane som skal medverke til ei framtidsretta byplanlegging, betre bymiljø og tilrettelegging for auka bustadbygging.
• Til jordobservatoriet i Ny-Ålesund er det framlegg om ei løyving på 45,6 millionar kroner, og til klimaforsking ei styrking på ti millionar kroner. Andre departement styrkjer òg kilmaforskinga, og samla auke i 2013 er på 47 millionar kroner.
• Utgiftene til tinglysingssystemet Regina vert dekka innanfor statsoppdraget til Kartverket med 25,8 millionar kroner. Gebyra for ulike former for tinglysing samla sett er sterkt overprisa. Regjeringa føreslår difor å redusere tinglysningsgebyr for fast eigedom, slik at inntektene vert redusert med 385 millionar kroner til 604 millionar kroner.
• Vrakpantordning aukar frå 221 millionar kroner i 2012 til 281 millionar kroner i 2013.

OPPDRETT I LANDANLEGG

Luseproblematikk, rømming og forurensing av sjøbunnen er blant miljøproblemene som oppdrettsnæringen i Norge blir kritisert for. Løsninger som har vært foreslått for å få bukt med disse problemene har vært å flytte produksjonen av oppdrettslaks fra anlegg i fjordene og over i anlegg på land eller over i lukkede anlegg i sjøen. Men dette vil koste mer, og næringen er ikke villig til å betale denne regningen. Miljøkostnadene forbundet med produksjon av oppdrettslaks forblir dermed eksternalisert.

I Aftenposten fredag kan vil lese at oppdrettselskaper i Danmark, Canada, USA og Kina nå er i ferd med å starte oppdrett av laks i enorme tanker på land. For bedriftene koster det mer å produsere laks på denne måten, sammenliknet med kostnadene for laks som produseres i norske fjorder. Særlig vil høyere kraftforbruk som kreves for pumping og sirkulasjon av vann i landanleggene medfører en ekstra kostnad på 2-3 kr per kilo laks. Samtidig åpner produksjon i landanlegg for at laksen kan produseres på helt nye steder som ligger nærmere markedene. Det vil bidra til å redusere kostnadene forbundet med å transportere fisken til forbrukerne. Disse kostnadene er ikke ubetydelige. I følge artikkelen i Aftenposten er f.eks.  kostnaden per kilo laks transportert med fly fra Norge til USA rundt 8 kr.

Produsentene av landbasert oppdrettslaks vil markedsføre sitt produkt som mer miljøvennlig enn norsk laks og anslår at konsumentene kan være villig til å betale en pris som er opp mot 25 % høyere enn prisen norske oppdrettere oppnår for sitt produkt. Foreløpig foregår produksjon av laks i landanlegg bare i svært liten skala. Men viser det seg at dette er en effektiv produksjonsteknologi (og at den kan bli mer effektiv ved utprøving og læring) og  konsumentene vil ha den nye "basseng"-laksen, kan det bety større konkurranse for norsk opprettsnæring på lang sikt.

Hva vil økt konkurranse bety for viljen til å internalisere de eksterne kostnadene i produksjon av norsk oppdrettslaks? 

HELGENS ØLBLOGG: SIRKUSELEFANTEN

Via VG Nett (Stanser elefantforbud, 04.10.2012):

(VG) Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) overkjører eget byråkrati og tvinger gjennom elefanter i norske sirkus.

Etter kun en liten sirkussesong i statsrådsstolen, gjør Vedum nå slutt på en ti år lang forestilling om hvem som skal få underholde i omreisende manesjer rundt om i Norge.

I et utkast til ny forskrift, foreslo Mattilsynet i 2009 å forby sirkus å bruke elefanter som en del av sirkusprogrammet.

For mens klovner, hester og geiter kunne løpe rundt i kostymer i manesjen, mente tilsynet at det ikke var bra for elefanten å reise rundt i vogn og underholde i telt.

Les resten her.

Skål for enda en viktig politisk opptreden minister Vedum! Som om ikke dette var nok har du nå hjulpet med å sikre det politiske målet om å holde alle elefanter i arbeid!

God helg alle lesere - hilsen MILJØØKONOMENE!

WORTHWHILE ACADEMIC GOALS!

I just attended the parent-teacher meeting for my six and a half year old daughter who is in year two of an international school in Norway. As part of the meeting I received a written academic performance assessment including a statement of winter learning targets:

• Improve handwriting style by beginning to join up letters,
• use capital letters and full stops correctly in writing,
• Count in 2's, 5's, and 10's forward and backward,
• Know addition number bonds to 20,
• Do some problem solving activities with money and time.

I don't really care/worry so much about the former two targets, but the latter three really warm the heart of an economist. How about that last one - isn't it fantastic?!! I can't wait for her to be able to solve utility-maximizing problems involving two constraints!!!

English Tags: Economics, education, humor

MILJØØKONOMENE is a Norwegian environmental and resource economics blog built on the concept of the US blog Environmental Economics. We mostly write in Norwegian and address environmental and resource issues particularly relevant to Norway. However, from time to time, we will post English language discussions that might be of broad relevance to people with general interests in environmental and resource economics. These can be found under the tag ("etiketter" on the lefthand side): English Blog.

WHAT THE FRACK? ET UTROLIG EKSEMPEL PÅ LOVEN OM UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

Nylig Bjorn Lomborg kommentar fra Project Syndicate:

PRAGUE – Weather conditions around the world this summer have provided ample fodder for the global warming debate. Droughts and heat waves are a harbinger of our future, carboncuts are needed now more than ever, and yet meaningful policies have not been enacted.

But, beyond this well-trodden battlefield, something amazing has happened: Carbon-dioxide emissions in the United States have dropped to their lowest level in 20 years. Estimating on the basis of data from the US Energy Information Agency (EIA) from the first five months of 2012, this year’s expected CO2 emissions have declined by more than 800 million tons, or 14%, from their peak in 2007.

The cause is an unprecedented switch to natural gas, which emits 45% less carbon per energy unit. The US used to generate about half its electricity from coal, and roughly 20% from gas. Over the past five years, those numbers have changed, first slowly and now dramatically: in April of this year, coal’s share in power generation plummeted to just 32%, on par with gas.

America’s rapid switch to natural gas is the result of three decades of technological innovation, particularly the development of hydraulic fracturing, or “fracking,” which has opened up large new resources of previously inaccessible shale gas. Despite some legitimate concerns about safety, it is hard to overstate the overwhelming benefits.

For starters, fracking has caused gas prices to drop dramatically. Adjusted for inflation, gas has not been this cheap for the past 35 years, with the price this year 3-5 times lower than it was in the mid- 2000’s. And, while a flagging economy may explain a small portion of the drop in US carbon emissions, the EIA emphasizes that the major explanation is natural gas.

The reduction is even more impressive when one considers that 57 million additional energy consumers
 were added to the US population over the past two decades. Indeed, US carbon emissions have dropped some 20% per capita, and are now at their lowest level since Dwight D. Eisenhower left the White House in 1961.

...

Les resten av kommentaren her og spesielt det som sies mot slutten om den europeiske klimapolitiske fiaskoen.

HAVGUL TILKARRINGSVIRKSOMHET

Dagen før det mye omtalte NRK Brennpunkt programmet som satte et kritisk søkelys på den norske megasubsidieringen av vindkraft og småskala vannkraft, fikk Kalle Hesstvedt publisert et preemtivt motinnlegg (forsøk på forhåndsdiskreditereing av programmets samfunnsøkonomiske analyser) i Dagens Næringsliv (Et Rent Alternativ, DN – papirutgave, 25.09.2012). I innlegget trippel-titulerer Hesstvedt seg som partner/ingeniør (BSc), ansvarlig for informasjon og samfunnskontakt i selskapet Havgul Clean Energy as.

Her er konklusjonen til Hesstvedt: Men den kanskje viktigste effekten av at vindkraft gjøres tilgjengelig på markedet er likevel dette: Når det bygges ut vindkraft, smakraft, eller andre fornybare energikilder, kan politikerne vedta å redusere eller fjerne andre mer forurensende kraftkilder. De vet at de kan forplikte seg til å redusere sine utslipp fra fossile kraftkilder. De kan komme til klimaforhandlingene og føle seg som klimaets Arnold Schwarzenegger. De kan være akkurat så ambisiøse som klimaforskere hjemme ønsker, og miljøorganisasjonene krever av dem i møter og avisartikler. Fordi de har et alternativ til kullkraft eller gasskraft. Det betyr at politikerne faktisk kan vedta store reduksjoner i utslipp av CO2. Det er viktig. Nå haster det.

Innlegget skinner av tilsynelatende ekte bekymring for verdens klimaproblemer og vårt nasjonalmoralske ansvar for å bidra til å unngå klimaundergang: ”Det er viktig. Nå haster det.”

Som kynisk samfunnsøkonom har jeg en alternativ hypotese for Havgul Clean Energy’s dypfølte klimabekymring:

Kilde: proff.no

GJESTEBLOGG: EN UNDERJORDISK IDE!

Miljøtanker fra en ikke-økonom*

T-BANE PÅ NORDJÆREN

Leidulf Grude
Masterstudent i historie, UiO

Ved å bygge en t-bane fra Tasta til Grannes kan en unngå de inngrepene i vårt bymiljø som bybane og busway vil føre med seg. Fra Grannes kan t-banen skrå over Forus til Sandnes i en nedgravd tunell, og derfra videre til Klepp og Bryne. En annen linje kan skrå over Forus fra flyplassen til dobbeltsporet på Jærbanen, i nedgravd eller opphøyd form.

Selv om en t-bane muligens blir dyrere enn alternativene kan den gi både SUS, UiS og Forus et raskt og pålitelig kollektivtilbud med plass til alle som vil med, med minimalt forbruk av den stadig knappere ressursen som plass er her i området. I Stavanger sentrum kan stasjonen nemlig bygges inn fra Olavskleiva, mens en på SUS og UiS kan gå ned i bakken.

*Leidulf Grude har tidligere gjesteblogget hos MILJØØKONOMENE i serien MILJØBETRAKTNINGER DEL 1, DEL 2 og DEL 3.

FEM NYHETER FRA TEKNISK UKEBLAD

Her er fem saker skrevet om relativt nylig i TU: 

1. Her blir ørkenen grønn
2. Investerte 110 milliarder i elver og sykkelvei
3. 30 % mindre utslipp i 2020
4. Her er de nye Cola-flaskene
5. Norge gir millioner til Clinton-stiftelse

Flere reportasjer er tilgjengelige fra TU - Miljø. Her kan man finne gode ideer til bachelor- og masteroppgaver i samfunnsøkonomi for studenter med  miljø-, ressurs-, energi-, reiseliv-, tranport- og/eller teknologirelaterte interesser.

FREMTIDSPRISER FOR BRENT BLEND OLJE

Jeg har skrevet tre petroleumstematiske innlegg i det siste (1, 2, 3). Her er en interessant, relatert graf som viser hvordan finansmarkedene vurderer fremtidige oljepriser for øyeblikket:

Kilde: DN - Energi.

TO DRILL OR NOT TO DRILL? OM Å REDDE VERDEN ET OLJEFELT OM GANGEN

Medblogger Petter skrev på mandag om et debattinnlegg i Aftenposten hvor professor Bård Harstad foreslår at Norge kan kjøpe opp (rettigheter til) mindre lønnsomme oljereserver i andre land som et nasjonalpolitisk klimatiltak.

Ideen som blir fremmet av professoren har sitt utspring i en teoretisk forskningsartikkel som nylig ble publisert i det prestisjetunge samfunnsøkonomiske tidsskriftet Journal of Political Economy med tittel Buy coal! A case for supply-side environmental policy.

En populærvitenskapelig fremstilling av Harstads forskningsresultater kan finnes i Scientific American:

New Emissions-Curbing Strategy: Buy Coal in Ground and Lock Up Supply

A Northwestern University economist who has closely followed strategies for reducing greenhouse gas emissions worldwide has a new recommendation for frustrated climate activists: Buy coal.

In a paper published in the current Journal of Political Economy, Bård Harstad, an associate professor of managerial economics and decision sciences at Northwestern's Kellogg School of Management, argues that the most effective strategies to combat climate change do not focus on demand-side solutions such as carbon taxes or emission caps.

Rather, he argues, climate-concerned governments and nongovernmental organizations (NGOs) should pool their resources and buy up the extraction rights to coal and other fossil fuels from so-called "third countries" that choose not to participate in greenhouse gas-reducing collectives.

The study's title -- "Buy Coal! A Case for Supply-Side Environmental Policy" -- captures the radical essence of Harstad's argument, which he acknowledged will be a tough sell to governments and NGOs that have locked on "demand-side" policies. It may not warm the hearts of those who aim to curb emissions by compelling users of fossil fuels to consume less, or invest billions of dollars in carbon-capture technologies.

But unlike diplomatic efforts thus far, he says, it will have a well-defined and immediate impact:

"By letting coalition countries buy extraction rights in third countries -- and preserve rather than exploit the fuel deposits -- climate coalitions can circumvent the traditional problems of a demand-side policy," said Harstad, who earned a Ph.D. from Stockholm University in Sweden and is a native of Norway.

In a telephone and email interview from Norway, Harstad said he knows of no specific cases in which such approaches are being used by governments or NGOs. But, he noted, "there is already a market for extraction rights, and countries all over the world are already selling or leasing the right to extract their fields to international companies.

"My paper suggests that a climate coalition could benefit vastly by being active in the very same market," he added.

Les resten av Scientific American artikkelen her.

Et  spørsmål som det kunne vært interessant å stille professor Harstad er om han har regnet ut hvor mye dette tiltaket vil koste per enhet med utslippsreduksjon?  Hvordan sammenlikner kostnaden seg med kjøp og kast av utslippskvoter fra det europeiske kvotemarkedet? Hvor plasserer dette tiltaket seg på klimakurgrafen?

Dessverre er jeg er redd for at Harstads ide, - slik den nå har blitt presentert i det norske offentlige rom - vil kunne bli en katalysator for flere farlige tankerekker om samfunnsøkonomisk kostbare ”ut-og-redde-verden prosjekter” fra ymse norske klimafanatikere og klimaprofittører.

La oss håpe jeg tar feil.

"DRILL, BABY, DRILL" ELLER "PUMP SOM FAEN!"

I sin klassiske artikkel ”The Economics of Exhaustable Resource” fra 1931 demonstrerte Harold Hotelling at prisen (eller mer presist, nettoprisen, definert som pris minus marginalkostnad) for ikke-fornybare ressurser langs en optimal utvinningsbane skal stige med rate lik samfunnets diskonteringsrate.

Kjent som Hotellings Rule tilsier dette at realprisen på en ikke-fornybare ressurs, som for eksempel petroleum, skal stige over tid - eksponentielt i følge den enkleste versjonen av Hotellings modell - ettersom ressursen blir knappere og knappere.

Men som denne grafen viser, kan man vanskelig si at realprisen på olje har steget særlig i det hele tatt over de siste 150 årene, muligens med unntak av om man bare ser på de siste tjuve årene med data.

Dette kan skyldes flere faktorer som oppdagelse av nye forekomster, teknologisk fremgang, skjulte kostnader forbundet med oljeproduksjon som ikke har blitt internalisert i prisutviklingen, og mer generelt, at utvinningen ikke har fulgt optimal bane.

På toppen av dette kom nylig professor Jørgen Randers ved BI med følgende dystre spådom for oljeriket Norge: Om 40 år er halvparten av energiselskapenes bokførte reserver av kull, olje og gass fortsatt ubrukt. Men de har liten verdi. [Oljen blir verdiløs, Dagens Næringsliv papirutgave, 20.09.2012].

Professor Randers baserer prediksjonen sin på to utviklingstrender: 1) Verdens befolkningsvekst og samlede etterspørsel vil bremse opp, og 2) klimapolitikk assosiert med det såkalte togradersmålet vil medføre at fossil brensel blir erstattet med fornybare energikilder som sol, vind, vann, og biobrensel.

Dersom Randers prediksjon skulle medføre riktighet (noe jeg sterkt betviler), vil det være stor sannsynlighet for at den fremtidige oljeprisbanen ikke er oppadstigende som predikert av Hotellings analyse – den kan tvert i mot bli fallende...

Bunnlinje og policyimplikasjon for maksimering av samfunnsvelferden i oljenasjonen Norge: Drill, baby, drill! Pump som faen!

ET SPENNENDE KLIMATILTAK

I kommentaren "Oljesand som klimapolitikk" i Aftenposten 28.09 skriver professor Bård Harstad at det kan være hensiktmessig klimapolitikk å kjøpe utvinningsrettigheter til marginale oljefelt som ligger i land som står utenfor klimasamarbeidet.

Harstad presenterer to grunner til at dette kan være en gode ide:

1. profitten i marginale felter er lav og det å la oljen bli liggende i bakken er derfor relativt billig

2. tilbudet av fossile brensler fra land som står utenfor klimasamarbeidet blir mer låst og påvirkes mindre av om prisen på verdensmarkedet øker - karbonlekkasjen på tilbudsiden vil derfor bli et mindre problem

Les hele kommentaren i Aftenposten.

HELGENS ØLBLOGG: GRATULERER MED DE GRØNNE SERTIFIKATENE!

I Brennpunkt-dokumentaren "Et slag i luften?" som ble sendt på NRK tirsdag denne uken fikk vi høre at Zero ser på vedtaket om innføring av såkalt grønne sertifikater som sin største seier i kampen for et bedre klima. I følge Brennpunkt er det ting som tyder på at den endelige enigheten om sertifikatsystemet kom i orden på en konferanse som Zero avholdt i 2011.

I samme tv-dokumentar slo en rekke anerkjente fagfolk nok en gang fast at grønne sertifikater vil være alt annet enn godt nytt for klima og miljø. Det kom klart fram at ressurser brukt på grønne sertifikater ikke vil ha noen klimaeffekt og derfor er bortkastede penger. Slik pengesløsing går på miljøet og velferden løs.

I år feirer lobbyistene i Zero at organisasjonen har eksistert i 10 år. Jubileet ble markert med brask og bram på Kunstnernes Hus i Oslo onsdag kveld. Zero har opplevd en fenomenal vekst i løpet av de 10 årene de har vært i manesjen. Enten utviklingen måles i antall ansatte, i inntekter eller i politisk innflytelse, så peker pilen tilsynelatende bare oppover for Zero.

Mens Zero har all grunn til å feire jubileet og sertifikatene sammen med fiffen, benytter vi helgen til å drikke gravøl på vegne av forvaltningen av norsk natur og vår felles velferd.

SKÅL! HILSEN MILJØØKONOMENE

ET SLAG I LUFTEN

Som supplement til gårsdagens reportasje i programmet Brennpunkt har nrk.no postet følgende analyse av den norske fornybar energi satsingen:

Ødeleggende pengesløseri

Utbyggingen av vindmøller og småkraft til flere titalls milliarder kroner er et miljøødeleggende pengesløseri uten nytteverdi for klimaet, ifølge flere professorer i klimaøkonomi.

Norske politikere har lenge ønsket å bygge ut mer vindkraft, men de har hatt et problem; vindkraft er langt dyrere å bygge ut enn vannkraften vi allerede har mye av.

Problemet ble imidlertid løst den 29. juni i fjor. Da underskrev olje- og energiminister Ola Borten Moe og hans svenske kollega Maud Olofsson en avtale som sikrer at Norge og Sverige får hundrevis av vindkraftanlegg.

Strømkundene skal betale den nye ordningen, som fikk navnet grønne sertifikater.

– Norge har forpliktet seg til den høyeste fornybare andelen i Europa, sier Borten Moe til NRK Brennpunkt.

– Et av de viktigste virkemidlene vi har for å nå målet er produksjonen av mer fornybar energi, og for å få til det er de grønne sertifikatene det viktigste virkemiddelet.

– Dyr og formålsløs moro

Regjeringen og Stortinget får ikke støtte fra fagfolkene som kan mest om klimaøkonomi.

Avdelingsleder i Statistisk Sentralbyrå, Torstein Bye, er professor i klimaøkonomi.
Bye har sammen med Professor Michael Hoel ved Universitetet i Oslo forsket på ordningen med grønne sertifikater.

Etter en gjennomgang av ordningen publiserte de en rapport med det kritiske navnet «Grønne sertifikater, dyr og formålsløs moro».

– Det er dyr moro fordi vi fører til produksjon av noe med høyere produksjonskostnader enn verdien, og det er formålsløst, i hvert fall i forhold til klimaspørsmålet, fordi det ikke bidrar til reduserte klimagassutslipp, sier Hoel.

– Egentlig er det ikke nødvendig å stille spørsmålet om hvor unyttig ordninga med grønne sertifikater er. Det er unyttig, sier Bye. 

Les hele fordypningsanalysen her.

TAKK NRK BRENNPUNKT!

Se sannheten om den norske fornybar energi satsingen her: 

ET SLAG I LUFTEN?

Svaret som blir gitt uten fnugg av av vitenskapelig tvil er et utvetydig "JA!" 

Etter denne dokumentaren kan ikke innføringen av grønne sertifikater og resulterende rasering av norsk natur kalles annet enn en gigantisk utøvelse av samfunnsøkonomisk kriminalitet.

Spørsmålene nå blir følgende: Vil de skyldige bli stilt til ansvar? Vil det nå oppstå politiske reversingsprosesser? Vil galskapen endelig opphøre?

THE SWEDISH COUNTER-FACTUAL (PART 1)*

Prior to 1970, Norway's GDP per capita had been lagging that of Sweden for many decades. In fact, the ratio of GDP per capita for Norway to GDP per capita for Sweden was about the same in 1970 as it had been in 1905 (the year that Norway gained its independence from Sweden), roughly 75% (see, for example, this report from Statistics Norway).

Since then, the macro economy of Norway has grown at a significantly higher rate than the economies of the other Nordic countries, including that of Sweden, both in nominal and real terms and regardless of whether differences in purchasing power are adjusted for or not.

The graph below plots the ratio of Norwegian to Swedish GDP per capita between 1970 and 2011. The graph is based on data extracted from the OECD database. As can be seen, GDP per capita for Norway is today about 150% that of Sweden. 

It is intriguing to consider the above graph a Swedish counter-factual scenario, as suggested by the this Statistics Norway analysis. How might the Swedish economy have evolved if the neighbor land to the west with its"black gold" had stayed under Swedish rule?

Or from Norwegian perspective, what would the economy of Norway look like today without the discovery of massive petrolium reserves in the North Sea in the late 1960's?

Many people in Norway - ordinary folks, politicians, and even some researchers - seem to be in denial about how important the oil industry has been for the rise to prominence of the Norwegian economy.

I will write more about this denial, the alternative hypotheses proposed, and implications for current Norwegian economic and environmental policies at a later point here at MILJØØKONOMENE.

*MILJØØKONOMENE is a Norwegian counterpart to the Environmental Economics blog. We mostly write in Norwegian and address environmental and resource issues particularly relevant to Norway. However, from time to time, we will post English language discussions that might be of broad relevance to people with general interests in environmental and resource economics. These can be found under the tag ("etiketter" on the lefthand side): English Blog.

SE NRK BRENNPUNKT I DAG!

NrK Brennpunkt sender i kveld dokumentar om vindmøller og grønne sertifikater: ET SLAG I LUFTEN?

La oss håpe at dette blir god folkeopplysning...Hilsen MILJØØKONOMENE

EN GOD MILJØHISTORIE

Den 16. september i år var det 25 år siden 197 land ble enige om å undertegne Montrealprotokollen.

Formålet med denne miljøavtalen var å redusere bruken av gasser som bidro til å lage hull i ozonlaget. Ifølge Klif-direktør Ellen Hambro viser overvåkningsdata at nedbrytingen av ozonlaget nå har stoppet opp. Montrealprotokollen er derfor et eksempel på at det er mulig å komme til internasjonal enighet om å sette inn effektive tiltak for å bekjempe globale miljøproblemer.

Gir denne suksesshistorien grunn optimisme med hensyn til at det også må være mulig å komme fram til en internasjonal løsning på klimaproblemet? Det er ikke utenkelig. Men i alle fall to forskjeller mellom de to miljøproblemene peker på at det fortsatt er grunn til å være pessimist mht en internasjonal løsning på klimaproblemet:

1) forbrenning av fossil energi og klimagassutslipp henger nøye sammen med produksjon og økonomisk vekst. Alternativer til fossil energi er dessuten kostbare.  Klimaproblemet  er dermed langt mer gjennomgripende og vil bli langt dyrere å bekjempe, sammenliknet med ozonproblemet.

2)  mens nedbrytingen av ozonlaget var en prosess som skjedde raskt og hvor både de negative virkningene og effekten av å sette inn tiltak ville få betydning i relativt nær fremtid, er klimaproblemet et snikende problem hvor både  konsekvenser og tiltak først vil få betydning for fremtidige generasjoner. Tilbøyeligheten til å utsette klimatiltak er derfor stor.

I så måte vil det å komme fram til internasjonal enighet om en effektiv løsning på klimaproblemet være en større bragd enn det at vi klarte å komme til enighet om å redde ozonlaget.

Det er noe å strekke seg etter.

FREDAGS ØLBLOGG: GRATULERER VAV!

La oss feire offentlig ressursforvaltning! Skål! Bokstavlig talt, skål! God helg - hilsen MILJØØKONOMENE.

TORSDAGS REPRISE: DET TYSKE FORNYBAR-EKSPERIMENTET

Sist uke la jeg ut en serie poster om de siste års storsatsing på fornybar energi i Tyskland. Denne satsingen, og da spesielt investering i solenergi, var også tema i en tidligere post basert på en Bjorn Lomborg kronikk publisert i VG. Her er lenker til alle disse innleggene:

1. TIL GRØNN ETTERTANKE: SLUTTREPLIKK
2. TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 3
3. TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 2
4. TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 1
5. VIKTIG DEBATTINNLEGG #1: Å LÆRE AV ANDRES FEIL

Det kunne vært interessant å høre de klimaspesialiserte miljøørganisasjonene spinne dette til en solskinnshistorie!

JODI BEGGS vs PAJ HOLDEN (vs DR. K)

Sist uke postet jeg lenke til et YouTube klipp av samfunnsøkonomisk foreleser Jodi Beggs ("ECONGIRL") sin presentasjon av Lagrange metoden i forbindelse med at nyttemaksimering med betinget optimering (”constrained optimization”) var temaet i mastermikrofaget jeg underviser dette semesteret.

Etter dette fikk jeg et tips fra en av studentene mine om en annen foreleser som legger ut gode presentasjoner av samfunnsøkonomiske temaer på YouTube. Hans navn er Paj Holden ("God of Economics").

Denne uken foreleser jeg om elastisitetsbegreper i både bachelor og master mikro fagene mine. Den mest sentrale og kanskje viktigste elastisitetskoeffisienten er etterspørselens priselastistitet.

Denne koeffisienten kvantifiserer hvordan konsumentene reagerer på markedsprisendringer, og utregnes formelt som prosentvis endring i kvantum etterspurt delt på prosentvis endring i pris.

For morroskyld (og til pedagogisk sammelikning) her er lenker til Jodis og Pajs introduksjonspresentasjoner av dette begrepet:

Jodis Presentasjon               vs         Pajs presentasjon

Dere kan selv bedømme hvem dere synes er best! Kanskje legger jeg ut min egen presentasjon til neste år...

TIRSDAGS REBLOGG: NORSK UTVIKLINGS- & MILJØPOLITIKK

I forbindelse med den nedslående rapporten om effekten av 10 år med norsk bistand til Afghanistan (bestilt av NORAD fra konsulentselskapet Ecorys) kan det være interessant for leserne å gå tilbake til denne tidligere posten:

NORSK UTVIKLINGS- & MILJØPOLITIKK

Hva kommer politikerne til å foreta seg nå? Holde seg for ørene og lukke øynene i forhold til det ekspertene forteller dem - som de har for vane å gjøre...?

KRAFTSUBSIDIER

Norske politikere gjentar til stadighet at de har ambisjoner om å få til reduksjoner i klimagassutslippene og mer utbygging av fornybar energi i Norge. Det viktigste virkemiddelet som er innført i klimapolitikken og som vil bidra til å oppnå begge disse målsetningene er CO2-prising gjennom deltakelse i EUs kvotesystem. Men når effektene av den vedtatte klimapolitikken gjør seg gjeldende i realøkonomien er det tydelig at  andre politiske målsetninger enn klima- og miljø blir viktigere. Et bevis på dette er den nylig vedtatte støtteordningen til industrien, hvor industribedrifter skal kompenseres for de høyere kraftprisene som følger av CO2 prisingen. Subsidiebeløpet er fastsatt til 0,5 milliarder kroner per år. Vedtaket er opplagt en gavepakke for de som har tilhold i industrisamfunn på Vestlandet. Men for felleskapet og miljøet er subsidieordningen ikke gode nyheter.

Gjennom det Europeiske kvotesystemet, som Norge er en del av, er det satt en begrensing på klimagassutslippene i Europa. Gjennom handel med utslippskvoter innenfor dette kvotesystemet oppstår en markedspris på utslipp av CO2. Siden mye av energiproduksjonen i Europa er basert på fossile kilder som kull og gass, veltes denne CO2-prisen over i kraftprisen. Også prisen på norsk vannkraft blir høyere som følge av CO2-prisingen. Dette skyldes at det norske kraftmarkedet er integrert med det europeiske markedet. Prisen på kraft i Europa og Norge vil derfor konvergere. Prising av CO2 og tilhørende høyere pris på kraft i Norge bidrar både til å redusere utslippene av klimagasser og til å gjøre energi fra fornybare energikilder mer konkurransedyktige. Altså er CO2-prising gjennom EUs kvotemarked et effektivt virkemiddel for å oppnå politikernes målsetning om klimagassreduksjoner og utbygging av mer fornybar energi.

For politikerne er det imidlertid en kattepine at høyere kraftpriser i Norge svekker lønnsomheten for den kraftkrevende industrien i landet. Politikerne hevder at de høyere kraftprisene i Norge er «utilsiktede effekter» av kvotesystemet og at industrien derfor må få subsidier som bidrar til å skjerme denne sektoren fra nedleggelser. Nedleggelser av industri i Norge vil bare føre til at industrien flytter til land med mindre strenge krav til klima- og miljø, hevder politikerne. I en artikkel i DN 12.september viser imidlertid Annegrete Bruvoll i Vista Analyse til analyser som peker på at frykten for såkalt karbonlekkasje er sterkt overdrevet.

Subsidiert kraft til industrien er derfor både dårlig samfunnsøkonomi og dårlig miljøpolitikk. Når industrien får subsidiert kraft vil det bidra til å øke kraftbruken i denne sektoren. Høyere etterspørsel etter kraft bidrar til å øke presset i kraftmarkedet. Resultatet er at prisene på kraft presses ytterligere opp. Regningen for moroa skal betales av den vanlige forbrukeren. Dette skjer gjennom to kanaler: for det første gjennom at forbrukeren må betale høyere strømpris; for det andre gjennom at skattene må økes for å finansiere subsidiene til industrien.

Miljøregnskapet forbundet med subsidiene er heller ikke hyggelig lesning. For det første er det altså mye som tyder på at karbonlekkasje er et mindre problem enn industriinteressene hevder. Subsidier til kraftbruk og dertil økt kraftetterspørsel betyr derimot at det blir økt press for utbygging av mer energiproduksjon. Ny kraftprosuksjon forder at naturområder må bygges ned med vindmøller, at flere bekkeløp og fosser legges i rør og at vi får flere konflikter knyttet til utbygging av nye overføringslinjer i naturlandskapet. Er det hensiktsmessig å betale denne kostnaden for å forhindre at industribedrifter som ikke kan produsere lønnsomt skal slippe å legge ned?

Klimapolitikk har konsekvenser. En konsekvens av prising av CO2-utslipp er at kraftprisene vil øke. Denne effekten er ikke utilsiktet, slik politikerne hevder. Høyere kraftpriser er en nødvendighet, dersom klimagassutslippene skal ned og sammensetningen av energibærerne skal endres i en mer "grønn" retning. I en fremtid med strengere klimapolitikk vil kraftprisene trolig stige ytterligere. Det betyr at det på sikt må enda høyere subsidier til for å opprettholde industrisamfunnene.  Kanskje er det på tide å innse at noen industribedrifter ikke har livets rett. I så fall vil samfunnet unngå betydelige kostnader og en rekke unødvendige miljøinngrep. I tillegg kan omstillingsprosesser i økonomien, og som uansett vil tvinge seg på i fremtiden, kunne settes i gang allerede nå.

.

FREDAGS ØLBLOGG: DE INKOMPETENTES DIKTATUR

Relatert til mitt hjertesukk fra tidligere denne uken:

Skål - Takk og pris det er fredag...God helg - hilsen MILJØØKONOMENE!

OUCH! OUCH! OUCH!...OUCH!

Via artikkel i gårsdagens aftenposten.no:

Norske universiteter faller på rankinglistene

Universitetet i Bergen faller 24 plasser, NTNU 23 plasser, og Universitetet i Oslo går tre plasser ned på den ferske kåringen over verdens beste universiteter.

Massachusetts Institute of Technology er verdens beste universitet, ifølge den ferske rangeringen til Topuniversities.com.

På plassene bak ligger University of Cambridge og Harvard University.

For Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU i Trondheim er resultatene mindre optimistiske: alle tre har falt på årets rangering.

Falt 24 plasser
UiO ender på 111. plass - tre plasser dårligere enn fjorårets 108. plass. For UiB er årets rankfall enda større, universitetet må nøye seg med en 145. plass - mot fjorårets 121. plass.

NTNU i Trondheim er rangert som verdens 289. beste universitet, mens de i fjor lå på 266. plass.

Ja, ja...Vi er fortsatt det (nesten) rikeste, (nesten) mest produktive, og lykkeligste landet i hele verden. Vi har jo olje - vi trenger ikke human kapital - gjør vi?

UMAX & LAGRANGE MULTIPLIER METHOD

Den siste uken har jeg forelest nyttemaksimering med bruk av Lagrange metoden i master mikroøkonomikurset jeg underviser dette semestet. Jeg mener selv jeg har gjort en fenomenal pedagogisk jobb. I tilfellet det ikke skulle medføre riktighet, eller som en komplementær fremstilling, her er ECONGIRL's presentasjon av samme tema:

TILBUD - ETTERSPØRSEL I DEN VIRKELIGE VERDEN

Akkuratt nå er tilbud-etterspørsel modellen (”markedskrysset”) fokuset i bachelor mikroøkonomikurset jeg underviser dette semesteret. Her er et interessant, men kanskje litt komplisert, eksempel fra den virkelige verden (via Environmental Economics):

You're going to need a bigger boat

A machine that converts waste plastic into crude oil is operating at a recycling depot in Whitehorse.

The machine is the first of its kind in North America.

Project manager Andy Lera first read about what he calls the "amazing" machine more than a year ago. He read that a Japanese man who was tired of seeing so much waste plastic being burned had found a relatively inexpensive way of converting plastic to crude oil.

Lera pitched the idea to Cold Climate Innovation at Yukon College’s research centre. The centre convinced the federal government to share in the cost, which is around $200,000.

The machine is now running at P & M Recycling.

“We're going to try it out in our own furnaces and run it in our furnace and waste oil furnaces. Any furnace that has a tank inside can use this stuff, but of course we're going to test run it here first to make sure,” said P&M Recycling owner Pat McInroy.

McInroy said people in Whitehorse throw away more than 900,000 kilograms of waste plastics every year. The machine can turn 10 kilograms of plastic into 10 litres of synthetic diesel.

“I do believe it can pay for itself, but I also believe it takes care of a larger problem, which is the waste plastics that are quite frankly getting thrown in the garbage. Now if we can close the loop on that, I think that's every recycler’s goal,” said McInroy.

Lera said the machine will stay at P & M for the next two years for testing and McInroy will use the oil to heat his plant. He said it should work in any furnace which has an inside tank.

After the test period, they will review the project to see if they need a bigger machine.

via ca.news.yahoo.com

The new technology increases the demand for plastic which increases the demand for crude oil which increases the demand for plastic. Right?

Jeg lurer på om noen av studentene mine hadde klart å komme frem til en grafisk fremstilling av dette eksempelet? 

OFF-ROAD RECREATIONAL VEHICLE

RONALD REAGAN OG MILJØFORVALTNING

Her er et trolig interessant tilbakeblikk til politikk inført av president Ronald Reagan på 1980 tallet i USA (via  Environmental Economics):

EO 12291: those were the days

While teaching benefit-cost analysis (ECO 4660/5660) the other day I googled Reagan's EO 12291 and found a New York Times article from November 1981. It sounds like many of the hopes and fears never materialized:

When President Reagan signed Executive Order 12291 on Feb. 17, he transformed with a stroke of his pen what had been a useful economic tool into an imperative of Federal decision making.

The order is designed to reduce the burden that Federal regulation places on the economy. Among other things, it provides that, to the extent the law permits, ''regulatory action shall not be undertaken unless the potential benefits to society from the regulation outweigh the potential costs to society.''

Cost-benefit analysis has been used for some years by economists, including Government analysts, as an aid to efficient decision making. But by making the quantification of the pluses and minuses of Administration action a central element of policy making, the President has touched off an intense economic, political and philosophical debate.

Administration and business officials and others who applaud the President's decision say that the uniform application of cost benefit analysis, which simply looks at the returns that come from any action in relationship to the cost, will stem the tide of unnecessary and excessive regulations that they say have been a severe and growing burden to the nation's economy.

They insist that without it the nation has been forced to spend many billions of dollars on actions that do not return anywhere near commensurate benefits to society.

But opponents of the measure, including those concerned with the Administration's efforts to reduce environmental, health and safety programs, view the cost-benefit requirement as little more than a justification for deregulating business and industry.

They also complain that the rule requires assigning dollar values to things that are essentially not quantifiable: human life and health, the beauty of a forest, the clarity of the air at the rim of the Grand Canyon.

The intensity of opposition to the use of cost-benefit analysis in the regulatory process ranges from those who oppose any application on the ground that, once adopted, it would reduce all decisions to simple-minded weighing of dollars, to those who think it is a useful tool for administrators but worry about its rigid application.

There is broad agreement that the process can be manipulated by choosing numbers that will produce the desired results. But some opponents of universal application of cost-benefit analysis concede that it can unmask exceptionally rigid rules.

via www.nytimes.com

As it turns out, many environmental regulations generate benefits that exceed costs, no doubt partly because some clever economists figured out ways to assign dollar values to things "that are essentially not quantifiable."

Hvem skulle trodd at systematisk bruk av nytte-kostnadsanalyser i offentlige beslutningsprosesser ville beskytte naturen og lede til forbedret miljø- og ressursforvaltning? Kanskje en god ide for deg å inføre en liknende "sjefsordre" i norsk politikk kjære Statsminister?

TAKETH GIVETH AWAY NOW...WTF????

Hva i all verden er dette? Hvordan kan samfunnsøkonomen Stoltenberg gå god for dette? Fersk policy-nyhet fra regjeringen.no:

Pressemelding, 11.09.2012

Nr.: 113/12

CO2-kompensasjonsordning for industrien

Regjeringen vil etablere en CO2 kompensasjonsordning for industrien. Formålet er å hindre at norsk industri flytter sin virksomhet til land med en mindre aktiv klimapolitikk. – Vi vil legge til rette for en god utvikling for norsk industri. Derfor vil vi benytte handlingsrommet for slike ordninger, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Karbonlekkasje betyr at utslipp av klimagasser flyttes til andre land i stedet for å kuttes. Det er både dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk. CO2-kompensasjonsordningen skal motvirke en slik utvikling. Den nye ordningen skal forvaltes av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).

– Norsk industri ligger langt fremme på lave utslipp og energieffektivitet. Vi må sikre at industrien kan utvikle seg i en miljøvennlig retning uten at strenge miljøkrav medfører flytting av utslipp og karbonlekkasje. En god CO2-kompensasjonordning i en overgangsfase vil bidra til dette, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Etableringen av kvotesystemet i EU i 2005 har gitt økte kraftpriser i Norge. Det har skjedd som følge av at kraftprodusentene velter deler av sine kvotekostnader over i kraftprisen. Dermed har også norsk vannkraft et CO2-påslag til tross for at kraften er utslippsfri. Dette har bidratt til å svekke industriens konkurranseevne sammenlignet med virksomheter i land uten slik klimaregulering.

– Ordningen vil lette byrdene for den kraftintensive industrien og sørge for at god klimapolitikk kombineres med god industripolitikk. Den vil også bidra til å styrke bredden i industrien, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.

EU har vedtatt retningslinjer for statsstøtte som åpner for CO2-kompensasjon. Formålet er å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk. Norge er tidlig ute når det gjelder å utforme en nasjonal CO2-kompensasjonsordning. [Les resten her.]

F##$%*#S%!!!! Jeg orker ikke en gang foreta en enkel samfunnsøkonomisk vurdering av/refleksjon over denne politikk nyheten. Det er bare til å bli  totalt deprimert av. Tilkarringsvirksomhetene har overtalt  makteliten at dette er politisk  lønnsomt. Hva kan man egentlig gjøre da?

Les treffende VG kommentar her. Og fra Dagens Næringsliv her.

TIRSDAGS REBLOGG: FEM OM UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

1. "LOVEN OM UTILSIKTEDE KONSEKVENSER”, ”DET FINNES INGEN GRATIS LUNSJ”, ELLER ”DEN HERSKENS SUBSTITUSJONSEFFEKTEN!”
2. "RETUREFFEKTER" I MILJØPOLITIKK
3. THE COPENHAGEN DREAM
4. DAGENS NY FORSKNING: UTILSIKTEDE KONSEKVENSER
5. ELBILENS UTILSIKTEDE KONSEKVENSER