HELGENS ØLBLOGG: GOD JUL!

Vi kommer tilbake med nytt bloggmateriale etter jul/nyttår. I mellomtiden, nyt de forestående fridagene, resten av året, og denne fantastisk flotte julemusikken fra Katzenjammer med venner:

GOD JUL - HILSEN MILJØØKONOMENE!

BOKKAPITTEL OM MILJØ & TURISME

Medblogger Petter Gudding og jeg har bidratt med kapittelet Valuing the Environment in Tourism Management i den nylig utgitte boken Current Research in Hospitality and Tourism. Det i seg selv gjør boken verdt sin moderate pris på Kr 499.  Foruten vårt viktige bidrag (kapittel 18) har boken 20 interessante kapitler fra andre forskere i dette tverrfaglige forskningslandskapet (gjestfrihet & reiseliv). I tillegg har den en fantastisk flott fremside på upretensiøst softcover!

Anbefaling: Spring og kjøp boken på nærmeste universitetsbokhandel (eller skaff den på nettet fra forlaget) før den blir utsolg! I/en siste liten julepresang til akademisk/intellektuell familiemedlem eller venn? :-)

KARBONPRISING I CALIFORNIA

Det har vært mye negativt om kvotesystemer i norsk media i det siste. Utspringet til dette var en nylig NRK dokumentar (Oppgjørets Time) som satte søkelyset på en bestemt type kvoter som Norge har kjøpt mange av for å (over)oppfylle forpliktelser fra Kyoto 1 avtalen.

Forbigått med stillhet her i Norge er det faktum at staten California i USA - med 8 ganger vår befolkning og 5 ganger vårt lands BNP - har egenrådig innført kvotesystem med kvotesalg og karbonprising (cap-and-trade) for sitt territorium. Kvotehandel ble offisielt startet 14. november. Her er en oppdatering fra Bloomberg News om hvordan systemet har fungert så langt:

California Carbon Rises to Six-Week High on New Market Players

California carbon rose to the highest level in almost two months as more companies were seen trading allowances and on speculation that Edison International (EIX)’s San Onofre nuclear power plant will remain shut next year.

Futures based on California carbon allowances for 2013, the first year of compliance under the state’s cap-and-trade program, jumped 8.6 percent yesterday to $13.20 a metric ton, the most since Oct. 19, data compiled by CME Group Inc. (CME)’s Green Exchange show. Prices had slipped to $12.65 a ton at 1:30 p.m. New York time today, Lenny Hochschild, head of global carbon trading for broker Evolution Markets, said.

“We’re all continuing to see additional participants in the marketplace,” Hochschild, based in San Francisco, said by telephone. “It’s a combination of San Onofre shut and these new entrants in the marketplace that’s helping support prices.”

Carbon futures slid last week to a record low of $11.55 a ton after allowances, each permitting the release of one ton of carbon, sold in a Nov. 14 auction just above the minimum price of $10. The carbon-trading system will eventually cover 85 percent of emissions released in California, whose economy was valued at $1.74 trillion last year.

...

Les rest av artikkelen her. I utgangspunktet er jeg skeptisk til unilaterale klimatiltak i et forsøk på å løse et globalt problem. Dette har norske politikere og klimaaktivister blitt kritisert for flere ganger her på MILJØØKONOMENE.

Men er det noe "land" i verden som kunne vært en first-mover og frembrakt/fremtvunget handlingsvilje fra andre så er det nettopp staten California. Dersom California kan overbevise andre stater i USA til å følge etter kan et slikt system bli aktuelt på nasjonalt plan som igjen vil kunne lede til at andre nasjoner med store klimautslipp vil (måtte) følge etter.

 Det blir derfor svært interessant å se hva som skjer videre. Les mer om Californias kvotesystem her.

PLATTFORMSKRAP

Fra Teknisk Ukeblad på nett:

"Det knases og knuses i gamle plattformkonstruksjoner på AF Decom Offshores anlegg i Vats. Aktivitetsnivået er høyt og på rad og rekke står stålkonstruksjoner klare til å deles i små biter. Men Norges nye milliardindustri kommer med en bismak. Ingen vet med sikkerhet hvor mye tungmetaller i form av støv som til slutt havner som nedfall i havet og spres i fisk, krabber og annen sjømat. Ingen myndigheter ser ut til å ha et ønske om å vite det, heller. AF Decom Offshore har alle tillatelser i orden til å hogge opp oljeinstallasjoner – vegg i vegg med Raunes Fiskefarm.Bare noen meter skiller de to partene. Fiskefarmen skulle forbli nærmeste nabo, som et miljøalibi når plattformopphoggingen kom i gang."

Les hele artikkelen om opphugging av utrangerte oljeinstallasjoner her.

Opphugging av gamle oljeinstallasjoner er en virksomhet det vil bli mye mer av i Norge i tiårene som kommer. Myndighetene har mye fokus på sikkerhet og miljø når oljeinstallasjonene er i produksjon. For at fjordene våre ikke skal bli en avfallsplass med forringet miljø bør myndighetene også sørge for at opphuggingsaktiviteten vil foregå på en måte som tar tilstrekkelige hensyn til miljøet.

VINTERLUFTEN I NORSKE TETTSTEDER

Her er luftkvaliteten i Stavanger for tiden:



Sjekk luftkvaliteten der du bor, inkludert eventuelle overskridelser på luftkvalitet.info, nettsted utviklet og driftet av NILU. Mer om lokale luftforurensningsproblemer vinterstid i norske byer kan leses om i denne nyhetssaken fra KLIF:

Helseskadelig luft på kalde dager
07.12.12 Grenseverdiene myndighetene har satt for lokal luftforurensning overskrides hver vinter i flere av de store byene. Kommunene har ansvaret for at den lokale lufta ikke er helseskadelig.

Veitrafikk bidrar mest til høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid (NO2). For høye konsentrasjoner av svevestøv og NO2 kan være svært helseskadelig. Barn og folk med luftveisproblemer er spesielt utsatt. [Resten av artikkelen.]

MER OM KYOTO 2

Via nytimes.com:

Climate Talks Yield Commitment to Ambitious, but Unclear, Actions

DOHA, Qatar — The annual United Nations climate change negotiations concluded here late Saturday after the customary all-night negotiating session and recriminations over who must bear the costs and burdens of a warming planet.

Delegates from more than 190 nations agreed to extend the increasingly ineffective Kyoto Protocol a few years and to commit to more ambitious — but unspecified — actions to reduce emissions of climate-altering gases.

Wealthy nations put off for a year resolution of the dispute over providing billions of dollars in aid to countries most heavily affected by climate change. Industrial nations have pledged to secure $100 billion a year by 2020 in public and private financing to help poor countries cope with climate change, but have been vague about what they plan to do before then.

Only a handful of countries, not including the United States, have made concrete financial pledges for adaptation aid over the next few years. Todd D. Stern, the senior American negotiator, said that the United States would continue to provide substantial climate-related aid to vulnerable countries. But he said he was not in a position, given the budget talks in Washington and the Congressional process, to promise new American financing.

The participants noted with “grave concern” the widening gap between what countries have promised to do to reduce emissions and the growing concentration of greenhouse gases in the atmosphere. They declared it unlikely that on the current path the world would be able to keep global temperatures from rising more than two degrees Celsius (3.6 degrees Fahrenheit) from pre-industrial times, a central goal of the United Nations process.

But the group left for future years any plan for addressing the mismatch between goals and reality, merely stating an intention to “identify and explore in 2013 options for a range of actions to close the pre-2020 ambition gap.”

The accomplishments of this year’s meeting of the United Nations Framework Convention on Climate Change were modest, but so were its aims.

The meeting, formally known as the 18th Conference of the Parties, or COP 18, was always seen as a transition from the longstanding division of nations into industrialized perpetrators and developing-world victims of dangerous climate change. That division was enshrined in the Kyoto Protocol, which the United States never joined and which assigned pollution reduction targets to advanced nations but none to developing countries, including the world’s current largest greenhouse gas emitter, China.

The parties agreed last year in Durban, South Africa, to work toward a new protocol or other legally binding instrument that would require actions of all parties, not just rich nations as under the Kyoto agreement of 1997. The new agreement is to be concluded by 2015 and enter into force in 2020.

The Doha meeting did not produce even the barest outline of what that new agreement would look like, leaving those questions for future meetings.

...

Les resten av NYT artikkelen her.

KYOTO 2

Via aftenposten.no:

KYOTO 2 ER VEDTATT

Landene på FNs klimakonferanse er enige om å forlenge Kyoto-avtalen om kamp mot global oppvarming. 

- Det var tøffe forhandlinger og vi er fornøyde med resultatet, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell på telefon fra Qatars hovedstad Doha.

Sammen med sin brasilianske kollega Louis Figueiredo la Solhjell lørdag morgen frem et forslag til hvordan Kyoto-protokollen kunne forlenges. Den eneste internasjonale klimaavtalen som forplikter til å redusere klimagasser som CO2, løper ut ved nyttår. Derfor har det vært intense forhandlinger om å få på plass en ny.

Bare noen få land som ble med

Et av de store stridsspørsmålene gjalt såkalte overskuddskvoter, det vil si rett til utslipp som land har til rådighet etter den første Kyoto-perioden fra 2008 til 2012. I tillegg er er det diskutert hvorvidt rike land skal gi erstatning til fattige land som lider tap på grunn av klimaendringene.

Nærmere 200 land deltok på møtet. Kyoto 2, som den nye avtalen kalles, omfatter imidlertid bare et lite antall industriland, deriblant Norge, Australia og de 27 EU-landene. Til sammen står de for rundt 15 prosent av verdens samlede klimagassutslipp.

Kyoto 2 er et kompromiss som innebærer at Kyoto-protokollen forlenges til 2020. Da skal en ny, juridisk bindende klimaavtale tre i kraft. Den nye avtalen skal etter planen være ferdig utarbeidet innen 2015.

Den eneste avtalen
Kyoto-protokollen inngått i 1997, og er den eneste avtalen der det er enighet om å begrense utslipp av klimagasser som CO2. Men den pålegger bare noen få land klimatiltak.

Kina, landet i verden som slipper ut mest klimagasser, er ikke blant dem. Det er heller ikke nummer to, USA. Kongressen ratifiserte aldri Kyoto-protokollen.

I Kyoto 2 har også Canada, Japan, New Zealand og Russland valgt å stå utenfor.

I møtet i Doha forklarte den russiske delegaten Oleg Shamanov at Russland, sammen med Hviterussland og Ukraina, er imot å forlenge Kyoto-protokollen utover 2012. Derimot vil Russland ha mindre strenge grenser for hvor mye ubrukt CO2 man kan slippe ut.

Norge i fokus

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell medgir at landene har stått langt ifra hverandre. Men til tross for at Kyoto 2 ikke ble så omfattende som mange hadde håpet, var det likevel viktig å få den på plass, mener han.

- All handling som raskt kan kutte utslipp, er ekstremt viktig, og Kyoto 2 betyr utslippskutt for en rekke land frem mot 2020, sier Solhjell.

Han understreker samtidig at det er langt igjen til den globale klimaavtalen som skal erstatte Kyoto 2 i 2020.

- Kyoto 2 er viktig, men ikke den avtalen verden virkelig trenger - en avtale der alle land, inkludert Kina og USA, forplikter seg til kraftige utslippskutt, sier han.

Les resten av artikkelen om Kyoto 2 her.

HELGENS ØLBLOGG: GOD JULESHOPPING!*

Mange har sikkert begynt å tenke på julegaveeideer, noe som ofte medfører massivt stress for giver og gigantisk skuffelse for mottaker. Dette er noe samfunnsøkonomer har forsket seriøst på:

Referanse: Waldfogel, Joel (1993): The deadweight loss of Christmas. The American Economic Review 83(5): 1328-1336.

Ha dette i tankene når du foretar juleshoppingen din i år. Cash is King? Skål & god helg - hilsen MILJØØKONOMENE!

*Takk for litteraturreferanse og ide til dette innlegget fra HHUiS masterstudent Erika Berle.

KARBONFANGST VERSUS KVOTEKJØP

Kanskje Norge burde investere mer penger på å utvikle karbonfangst teknologi her hjemme i stedet for å kjøpe CDM kvoter utenlands?

MåNELANDINGEN HAR KOSTET 9,6 MILLIARDER KRONER

...men det er bare så langt

(VG Nett) I sin nyttårstale i 2007 gjorde statsminister Jens Stoltenberg Co2-rensing til sitt store prosjekt.

Hopprennet var over, festkjolen krøllete og bakrusen i ferd med å gi seg. Det norske folk satt henslengt foran TV-en og så en offensiv statsminister holde sin nyttårstale. Han fortalte om noe komplisert kalt CO2-rensing som skulle bidra til å redde kloden.

Så sa han: «Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding».

Til nå har den rødgrønne regjeringen bevilget 9,6 milliarder kroner til «månelandingen» over statsbudsjettet 2007-2013.

Det har gitt ett pilot-testsenter på Mongstad, og en haug med utredninger om målet; et fullskala CO2-renseanlegg som kan fjerne CO2- fra gassen som etter planen skal flomme inn via Mongstad i årtier fremover, samt i rør til lagringssteder for CO--en på bunnen av Nordsjøen.

I 2007 var planen at et fullskala renseanlegg skulle stå ferdig ved utgangen av 2013.

Nå er det utsatt på ubestemt tid og beslutningen om man faktisk skal investere nye milliarder for å bygge et anlegg, er utsatt til 2016.
...

Les resten av VG artikkelen her.

Eller kanskje ikke? Kanskje bør Norge verken svi av milliarder på karbonfangst eller CDM kvoter? Hvem har lurt hvem (eller seg selv) til å tro at Norge har noen som helst "first-mover-advantage" (eller særskilt moralsk ansvar) når det gjelder klimapolitiske tiltak?

MER OM (KLIMA)KVOTESYSTEMER

Her er en ikke-økonom med god rimelig forståelse av hvordan kvotesystemer og kvotehandel fungerer:

KLIMAKVOTEHANDEL

Som oppfølger til Petters innlegg i går, og som foranledning til kveldens NRK program om kvotehandel, her er en visualisering og kritikk av kvotesystemer. 

Som miljøøkonom er jeg uenig med mye av denne  kritikken, men det som går på "clean development mechanism (CDM)" er definitivt problematisk. 

Petter har tidligere foreslått at kanskje klimaskatter er en bedre løsning. Dette er en diskusjon som går for fullt i USA for øyeblikket, hvor slike skatter blir ansett om en mulig måte å redusere budsjettsunderskudd på. 

Følg denne linken for en god faglig oppdatering.

OPPGJØRETS TIME

Denne uken sender NRK1 en dokumentarfilm i to deler som retter et kritisk lys mot Norske kjøp av klimakvoter i utlandet. Første del av filmen sendes tirsdag 4.12 klokken 21:30, del to sendes onsdag 5.12 kl 21:30.

 

Under følger NRKs egen omtale av filmen:

 

OPPGJØRETS TIME

Norsk dokumentarserie i to deler. For å oppfylle forpliktelsene i Kyotoavtalen kjøper Norge klimakvoter fra prosjekter i hele verden. Dokumentarfilmskaper Erling Borgen tar oss med på en reise verden rundt. Han viser hvordan Norge og norsk næringsliv pynter på klimaregnskapet ved å kjøpe kvoter fra et selskap som hugger ned regnskogen, fra damanlegg i Kina som har gjort at mennesker er blitt tvangsflyttet, og fra en fabrikk som forurenser fattige landsbyer i India.

Honnør til NRK for å ta opp en relevant og viktig problemstilling. Les mer her.

HELGENS ØLBLOGG: GOD VINTER!

Vinteren er på vei til Norge og sesongen begynt for diverse vintersporter. Vi tar derfor en ølbloggreprise fra sist vinter:

fredags ølblogg: holmenkollen murder mystery*

God helg! Hilsen MILJØØKONOMENE.

*Dette problemet skal visstnok har blitt fikset for denne sesongens hopprenn ved å senke prisene dramatisk.

ER ZERO ENDELIG INNE PÅ NOE FORNUFTIG?

Det synes i hvert fall Teknisk Ukeblad som skriver "Ja til Fornybarfondet" i en nylig leder ved Tormod Haugstad: 

Ja til Fornybarfondet

Zeros nye leder, Marius Holm, har sin bakgrunn fra miljøkonkurrenten Bellona. Der jobbet han i mange år i skyggen av Frederic Hauge som nestleder.

Forrige uke debuterte Holm som vert for over tusen deltakere på Zero-konferansen som er i ferd med å få status som en av de viktigste i Europa.

I fjor var fordums Hollywood-stjerne og California-guvernør Arnold Schwarzenegger det store trekkplasteret. I år var det FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan som ledet an sammen med kronprins Haakon og statsminister Jens Stoltenberg.

Holm anses av kilder i miljøbevegelsen som en av de mest skolerte når det gjelder klimapolitikk og teknologiske klimaløsninger. Hans forslag om å flytte 200 milliarder fra Oljefondets investeringer i fossil energi til fornybar energi må karakteriseres som både spenstig og spennende.

Zeros finansinitiativ ville bety at Norge kunne bli en av verdens viktigste aktører innen fornybarinvesteringer. Holms logiske begrunnelse for forslaget er at et slikt skifte i investeringsfokus er forenlig med en vellykket klimapolitikk.

Men vi minner om at Holm selv i 2007 – sammen med Hauge – foreslo at regjeringen skulle opprette StatSol, et statlig solenergiselskap etter modell av Statoil. Forslaget ble ikke tatt seriøst og Recs fall viser at vi i dag kan si heldigvis.

Den store forskjellen er imidlertid at Zeros finansinitiativ ikke er knyttet opp mot investeringer i Norge, men i land som trenger fornybar energi.

.... 

Dette forslaget kan forene to motpoler i samfunnsdebatten. Du trenger ikke være imot oljeutvinning for å være for utbygging av fornybar energi. En slik investering i utslippsfri energiforsyning vil være en god arv å overlate til nye generasjoner.

...

Les resten av lederen her.

Jeg er enig i at dette forslaget er mer fornuftig enn den nåværende satsingen på kostbare innenlandske klimatiltak - som raserer norsk natur - til ingen nytte for det globale klimaet, som Zero har lobbet for.

Utslippsreduksjoner skal foretas der de kan oppnås til lavest mulig kostnad og investeringer i fornybar energi der de er bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Dersom plassering av oljefondsmidler i selskaper eller prosjekter som driver med profittmaksimerende fornybar energi virksomhet ute i verden gir høyest risikojustert avkastning kan et fornybarfond være en god ide. Om så ikke skulle være tilfelle er slike finansielle plasseringer en dårlig ide.

Det norske oljefondet er etablert for å spare på vegne av den nåværende og fremtidige norske befolkningen. Ikke for at de som til enhver tid sitter med den politiske makten skal kunne få anledning forfølge personlige favoritt politiske mål (enten de dreier seg om unilaterale klimatiltak eller annen virksomhet som ikke er i nasjonens økonomiske interesse).

FEM NYHETER FRA NATIONEN

Her er fem interessante artikler om landbruk fra nationen.no som jeg har lest nylig og kan anbefale :

1. 570.000 mål dyrka mark er borte: LES HER
2. Rapport: Nedleggelse av pelsdyrfarmer svekker ikke landsbygda : LES HER
3. Norge gir 100 millioner kroner til småbrukere i Malawi: LES HER
4. Bønder må førtidsslakte høner for å dempe overskot på egg: LES HER
5. Her er årets avløsere: LES HER

KONFERANSE MILJØØKONOMENE SKAL PÅ

Paper Submissions and Registrations are Open! Deadline for paper submission: 1st February 2013 www.eaere2013.org  You are invited to submit theoretical and applied papers in all areas of environmental and natural resource economics for presentation at EAERE's 20th Annual Conference to be held in Toulouse, France, June 26-29, 2013. Papers can only be submitted electronically through the conference website atwww.eaere2013.org/paper-submission. The deadline for submission of papers is February 1, 2013. Notification of acceptance will be sent by April 15, 2013. Keynote Speakers Rachel T. A. Croson (David Pearce Lecture), University of Texas at Dallas Marc Fleurbaey, Princeton University  Agnar Sandmo, NHH Norwegian School of Economics Scientific Programme Committee Fredrik Carlsson, University of Gothenburg, Sweden Nicolas Treich, Toulouse School of Economics, France Further Information Further information is available at the conference website: www.eaere2013.org or by writing toinfo@eaere2013.org

NOTE TO SELF: SJEKK STATUS PÅ PLANER OM Å DUMPE AVFALL I NORSKE FJORDER

I vår skrev jeg følgende 3 innlegg som satte fokus på gruveprosjekter som er under planlegging i Norge og hvor gruveselskapene legger opp til å dumpe avfallet fra gruvedriften i norske fjorder:

Gruvedrift med avfall

Gruvedrift med avfall 2

Gruvedrift med avfall 3

Hva er statusen på disse prosjektene i dag? Er det noen som gjennomfører skikkelige nytte kostnadsanalyser som bidrar til å kaste lys over miljøkostnadene som er forbundet med å benytte fjordene våre som avfallsplass?

Fjordene våre er verdifulle og planer om å benytte dem som avfallsdeponi må vi være svært kritiske til. Jeg må sjekke status på dette.

HELGENS ØLBLOGG: DANS, DANS, DANS!

God Helg! Hilsen MILJØØKONOMENE!

GJESTEBLOGG: BÆREKRAFT & ENTROPI

HVA ER MÅLET?

THOMAS LAUDAL

Førsteamanuensis, Handelshøgskolen ved UiS

Hva er målet med miljø- og ressursøkonomien? Noen bidrag på denne bloggen handler om å redusere utslippet av CO2 gjennom å introdusere ny teknologi som øker bruken av fornybar kraft fra bølge- og vannbaserte kilde. Dette er det nokså enkelt å måle og vurdere med dagens ekvivalenter og overvåkingsteknologi.

Men målet kan også være å sørge for at ressursene vi er avhengige av forbrukes på en måte som er bærekraftig. Dette kan bety at vi ikke forbrukerorganiske ressurser i et større tempo enn gjenveksten. Det kan også bety å sørge for at vårt ressursforbruk – eller vår livsstil – ikke reduserer artsmangfoldet i naturen eller undergraver balansen i det økologiske systemet. Mål knyttet til bærekraftighet har, i motsetning til utslippsmål, med «systemintegritet» å gjøre.

Dette er det ikke like enkelt å måle somen utslippsmengde. Men én strategi for å måle bærekraftighet er å måleendringen i «entropi» knyttet til aktiviteten man studerer. Entropi ble først brukt som begrep innen termodynamikken. Innen ressursøkonomiske analyser er det vanlig å knytte entropi til energiforbruk. Det er lav entropi (som er ønskelig) når mye energi er ubunden(definert ved at vi har tilgang til den) i forhold til den totale mengden energi vi har tilgang til (i form av vind, sol eller vannkraft). Høy entropi (som er uønsket) har vi når en relativt stor del av energien er bundet som i utslipp til luft eller i form av avfall som ikke inngår i et kretsløp i naturen.

Industrier, husholdninger og transportarbeidet i vårt samfunn forbruker energi direkte og ressurser som det kreves mye energi for å frembringe. I tillegg kan de produsere produkter som forbruker mye energi i sin levetid og som krever mye energi ved destruksjon/gjenvinning. En måte å måle bærekraft på er dermed å måle i hvilken grad energien som går med til å frembringe, utnytte og å destruere/gjenvinne et produkt bidrar til økt entropi.

To enkle eksempler: Produksjonen av lammekjøtt og hjortekjøtt fra skogene på Haugalandet via slakteri, distributør og butikk til matbord i Rogaland øker entropien relativt lite. Hjorten lever av energien i skogen og jakten holdes på et nivå som sikrer god tilvekst og kjøttet gir forbrukerne energi i mange former. Lite energi brukes i produksjons- og distribusjonsleddet. Produksjonen av noe så enkelt som plaststolerer et eksempel på en relativt høy økning av entropien.Mange plaststoler designes og markedsføres fra moderselskapets hovedkontor i Europa eller USA, produseres på forurensede fabrikker i Asia, transporteres på skip til Europa og distribueres med trailertil varemagasiner. Butikkene har små lager slik at distribusjonen skjer i begrensede serier til butikker som bare selgersiste modell.Tar man med markedsføringen, kan man vise at entropien øker gjennom å binde relativt mye energi til plast i produksjonsprosessen, gjennom forbruk av mye energi i distribusjonsprosessen, gjennom store utslipp under transporten og gjennom investeringer i markedsføring.

Å forsøke å operasjonalisere et uttrykk for bærekraftighet gjennom å peke på endringer i entropinivået kan være et dummy-mål på vanskelig målbare effekter på artsmangfold og på balansen i det økologiske systemet, eventuelt på muligheten for langsiktig tilgang til naturressursene To gode bøker anbefales i denne sammenheng:

Georgescu-Roegen (1971): "The Entropy Law and the Economic Process", iUniverse.

Deutscher (2008): «The Entropy Crisis», World Scientific Publishing Company.

JEG FANT, JEG FANT!

Tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har i følge en Stavanger Aftenblad artikkel funnet 500 milloner kroner som kan brukes til nok en tunnel i dette landet:

MAGNHILD KAN HA FUNNET HALV MILLIARD TIL ÅRDALSTUNNELEN

Tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa mener at en halv milliard kroner som var tiltenkt Ryfastprosjektet, kan omdisponeres til den nye Årdalstunnelen.

I Vegdirektoratets forslag til Nasjonal Transportplan, som ble presentert i vår, ligger det inne 500 millioner kroner til Ryfastprosjektet. Men for å få Ryfast godkjent i 2012, ble prosjektet fremmet uten statlige midler.

- Dermed er det, med en romslig tolkning, 500 millioner kroner til disposisjon til riksvei 13. Nå er det sikkert flere som vil ha del i disse pengene, men her må Årdalstunnelen meldes på, uttaler Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

Det siste hun gjorde som samferdselsminister var å lose Ryfast trygt gjennom Stortinget før sommerferien. 9. november tok hun første spadetaket og i 2018 åpnes Ryfast.

For halvannet år siden klatret Magnhild inn i en gravemaskin og gravde i gang ny tunnel langs Tysdalsvatnet, en av Vestlandets mest rasfarlige strekninger. Den åpnes 1. november neste år.

Nå jobber stortingsrepresentanten fra Hjelmeland for å få på plass enda et stort veiprosjekt langs Ryfylkes hovedfartsåre. Det er snakk om en 4,5 kilometer lang tunnel fra Tysdal til Årdal. Den såkalte Årdalstunnelen vil både forkorte riksvei 13 og sørge for at det siste rasfarlige stykket langs Tysdalsvatnet sikres.
...

Les resten av artikkelen her.

Her er det bare å gratulere den tidligere ministeren igjen. Ikke bare har hun funnet penger tilsynelatende uten alternativkostnader. Hun har også funnet en anvendelse som samtidig har stor lokalsamfunnsnytte og egennytte!

GOD NORSK KLIMAPOLITIKK, ENDELIG!

I følge en nylig Teknisk Ukeblad artikkel har statsminister Jens Stoltenberg i forbindelse med Zerokonferanse 2012 uttalt  at Norge skal møte fremtidens klimaforpliktelser med kvotekjøp:

STOLTENBERG VIL SATSE ALT PÅ KLIMAKVOTER
Norge har forpliktet seg til å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 frem mot 2020.

Ifølge Miljøverndepartementet skal om lag to tredjedel av utslippene tas nasjonalt.

Utslippene øker

I løpet av de åtte årene Jens Stoltenberg har vært statsminister har utslippene økt. I 2011 var de 5,8 prosent høyere enn i 1990.

Dette vil Stoltenberg løse med å kjøpe kvoter:

– Norge vil bidra med et betydelig kvotekjøp i 2020. Vi vil overoppfylle våre forpliktelser og kjøpe mer kvoter enn vi trenger. Det vil være vårt bidrag, sier han til Teknisk Ukeblad.

Lave kvotepriser

Prisen på klimakvoter har stupt. Det koster nå seks euro å kjøpe en utslippskvote på ett tonn CO2.

I Europa erstatter kraftselskaper gass med kull.

Det påvirker derimot ikke CO2-utslippene, understerker Stolenberg, som viser til at nettopp hensikten med kvotesystemet er å sette et tak på utslippene.

Årsaken til den lave kvoteprisen er hovedsaklig de økonomiske nedgangstidene, mener han.
– Dypt bekymret

I sitt innegg på Zeros konferanse var statsministeren klar på at utviklingen går i feil retning:

– Utslippene har vokst. Det er all grunn til å være urolig og dypt bekymret for den globale oppvarmingen, sa Stoltenberg, som beklaget at forhandlingene for å få på plass en internasjonal klimaavtale går så sakte.

Både og

Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at kun en tredjedel av verdens påviste fossile ressurser kan forbrukes de neste 40 årene hvis verden skal nå målet om maks to graders global oppvarming.

Stoltenberg har tidligere avvist at det er aktuelt å la være å utvinne norsk ressurser, og på konferansen var han klar på at Norge både kan være en energinasjon og en klimapådriver.

– Det er ingen motsetning i at verden skal få mer energi og at verden skal få mindre utslipp. Vi er nødt til å få til begge deler, sa statsministeren på konferansen.

...

Les resten av artikkelen her.

Jeg forstår ikke helt ideen om at Norge skal "overoppfylle" klimaforpliktelser. Men dette er unasett gode toner fra en ledende norsk politiker med samfunnsøkonomisk skolering. Endelig!

PAPPKRUSAKTIVISME

Fra Teknisk Ukeblad:

"Miljøsjefer ivrer for dobbeltsidige utskrifter og færre pappkrus. Men de overser klimakuttene som virkelig monner. De må spørre seg hvor mye mindre utslippene egentlig blir med et vanlig krus i forhold til et pappkrus. Du må tross alt vaske krusene med varmt vann og oppvaskmiddel en gang i blant. Det er sjelden slike tiltak gir noen effekt i klimaregnskapet, sier seniorrådgiver Hogne Nersund Larsen i Misa."

Tja, enig i at dette nok ikke gir noe merkbart utslag i klimagassregnskapet, men finnes det kanskje andre fordeler med å bruke mindre papir?

Les hele saken på TU.

HELGENS ØLBLOGG: HA EN GOD MILJØVENNLIG HELG!

Hilsen MILJØØKONOMENE.

HVITE ELEFANTER*

Innføring av såkalt grønne sertifikater og øvrige støtteordninger til produksjon av ulønnsom fornybar energi vil medføre en formålsløs nedbygging av norsk natur. Naturødeleggelse som opplagt er uten nytte fremstår som hellig når reduksjoner i klimagassutslipp brukes som alibi. For eksempel er vindmølleutbyggingene på Jæren og i Rogaland forøvrig ikke gjenstand for særlig høylytte protester.

Regjeringen fører en raus politikk ovenfor kraftselskapene. Ved å tvinge forbrukeren til å betale mer for strøm produsert fra ny fornybar energi eller ved direkte bevilgninger av skattebetalernes penger i støtte til fornybarutbygging, overføres store verdier fra den norske befolkningen og over til kraftprodusentene. En vesentlig begrunnelse for denne ekspansive fornybarpolitikken er å redusere nasjonale utslipp av klimagasser. Slike reduksjoner skal for eksempel skje ved at gasskraftforsyningen på oljeinstallasjoner i Nordsjøen erstattes med strøm fra den nye fornybare elkraftproduksjonen.

Selv om debatten har pågått i flere år har ingen enda kunnet dokumentere at den storstilte satsingen på fornybar energi og elektrifisering av oljeplattformer vil ha noen utslippsreduserende klimaeffekt. Det som derimot er sikkert, er at utbyggingene koster mer enn de gir i nytte. Og dette er klart allerede før miljøulempene som følger av utbygging av nye kraftverk og overføringslinjer i det hele tatt er tatt i betraktning i lønnsomhetsanalysene. Like fullt møter slike prosjekter nokså moderat motstand i befolkningen. Bare deler av miljøbevegelsen har innsett at klimaalibiet er fullt av hull og at utbyggingene i sum vil innebære en voldsom og unødvendig forringelse av nasjonens natur og miljø. Heller ikke organisasjonene som representerer forbrukeren setter foten ned. Dette til tross for at det er interessene de representerer som blir tvunget til å betale for den meningsløse miljøødeleggelsen.

Begrepet ”hvite elefanter” henspeiler til en gammel Sør-Asiatisk tradisjon, hvor den flotteste gaven en konge kunne gi til sine undersåtter var en spesiell hvit elefant. Den hvite elefanten var ansett som hellig og hadde en høy status i samfunnet, men kunne ikke brukes til noen form for nyttig arbeid. Siden den som ble skjenket en hvit elefant i gave fra kongen ikke kunne bruke den til noe nyttig, men like fullt måtte sørge for dens livsopphold, var gaven i realiteten en byrde for mottakeren. Men den hvite elefantens høye status i samfunnet gjorde at ingen våget å protestere eller takke nei til gaven. Dermed ble mottakeren sittende med byrden inntil elefanten døde.

I dag benyttes utrykket hvit elefant gjerne som en analogi for å beskrive offentlig initierte prosjekter hvor ulempene overgår nytten. Parallellen til den norske energipolitikken er derfor klar. Alle fornybarutbygginger eller andre prosjekter som har klimagassreduksjoner som alibi virker å være hellige. Resultatet er at få eller ingen protesterer når myndighetene tvinger fram utbygginger i naturen hvor fordelene ikke står i rimelig forhold til ulempene.

Å fostre hvite elefanter i energipolitikken vil altså bli kostbart for Norge. Utbygginger av hundrevis av vindkraftverk og småkraftverk står foreløpig på vent over hele landet, men vil fortløpende bli iverksatt etter hvert som støtteprogrammene blir effektive. Foruten at kraftverkene i seg selv er arealkrevende, utløser slike utbygginger behov for nye linjetraseer som også går på bekostning av naturen. Alt dette uten at noen kan dokumentere at klimagassutslippene vil reduseres.

Rogaland har allerede fått sitt første store vindkraftverk som ruver over Høg-Jæren. Flere vil trolig komme, både der og i resten av landet. Kostnaden med å holde liv i de hvite elefantene betaler du og jeg, både i form av en forhøyet strømregning og gjennom unødvendige inngrep i naturen.

*ja, dette er en reprise av et tidligere innlegg, men det er fortsatt aktuelt  

BLOGGFRI ONSDAG

BLOGGFRI TIRSDAG

Sjekk våre topp lister, søk i etikettene, eller bruk søkemotoren til høyre for å utforske noen av de nesten 400 posterte innleggene hos MILJØØKONOMENE!

KOSTBAR ENERGIPOLITIKK*

Regjeringen, ved olje- og energiminister Ola Borten Moe, varsler en energipolitikk med omfattende nye utbygginger av vannkraft, vindkraft, småkraft og ”monstermaster”. Sentrale drivkrefter for de omfattende utbyggingsplanene er EUs fornybardirektiv og innføring av såkalte ”grønne sertifikater” samt energiministerens ambisjoner om lik strømpris over hele landet og kutt i nasjonale utslipp av klimagasser. En slik energipolitikk vil opplagt medføre betydelige kostnader for Norge, både i form av rene finansielle kostnader, men også i form av en ikke ubetydelig oppofrelse av naturkapital. Kostnadene har vi så langt hørt svært lite om. Mye tyder imidlertid på at kostnadene i mange sammenhenger ikke står i et rimelig forhold til nyttevirkningene som politikken vil innebære.

For eksempel viser Klimakur-rapporten at elektrifisering av sokkelen er blant de mest kostbare tiltakene som kan gjennomføres for å redusere nasjonale klimagassutslipp. Når det ikke er dokumentert at elektrifisering bidrar til å redusere de globale utslippene av CO2 og energiministeren i tillegg leker med tanken på å forsyne slike elektrifiseringer med elkraft fra utbygging av ulønnsom vindkraft, blir regnestykket bare verre. Og enda er ikke miljøkostnadene som følger av flere vindkraftutbygginger og nye kraftlinjer tatt med i beregningene.

Mens de rene finansielle kostnadene ved energipolitikken burde være nokså rett fram å gjøre rede for byr verdsetting av naturinngrepene på større utfordringer. I et samfunnsøkonomisk regnestykke, eller i samfunnsregnskapet om man vil, må imidlertid også kostnadene forbundet med tapte naturverdier tas i betraktning før man kan konkludere om en utbygging er lønnsom eller ikke. Hensynet til slike kostnader er derfor av betydning for hvilke kraftverk og linjer som bør bygges og ikke bygges, valg av trase for bygging av linjer og hvorvidt linjene bør gå i luftspenn eller i sjø- eller jordkabel. Energiministeren er tilsynelatende ikke interessert i dette. I stedet har han valgt en strategi som går ut på å konfrontere de som mener miljøhensyn veier tungt også ved utbygginger av fornybar energi og kraftlinjer.

Hovedproblemet med utbygginger som har konsekvenser for naturmiljøet er at det ikke eksisterer noe marked hvor verdien av miljøulempene fanges opp. Utbyggingsprosjekter som fremstilles som fornuftige og med god lønnsomhet fra utbyggingsinteressenes hold er derfor ufullstendig belyst og tar bare høyde for den bedriftsøkonomiske siden av regnestykket. De øvrige kostnadene, miljøulempene, er eksterne for utbyggerne og derfor uinteressante for disse å ta i betraktning. Problemet med sviktende markedsinformasjon fritar imidlertid ikke samfunnsplanleggeren fra ansvaret med å evaluere og å ta slike kostnader i betraktning. For å sikre samfunnsøkonomisk gode energiprosjekter er jo nettopp disse vurderingene av sentral betydning.

Engasjementet rundt den kontroversielle Hardanger-saken understreker at befolkningen er svært opptatt av naturinngrepene slike utbygginger medfører. Hvor høyt miljøulempene ved slike naturinngrep er verdsatt har vi i dag imidlertid begrenset kunnskap om. En rik befolkning og utsikter til fortsatt økonomisk framgang i Norge, sammen med økt etterspørsel etter miljøgoder og rekreasjon, kan imidlertid tyde på at miljøulemper vil prises høyere i fremtiden. I lys av muligheten for en slik utvikling burde Borten Moe, heller enn å tvinge naturinngrepene fram, sørge for at miljøkostnadene forbundet med energiutbygginger blir utførlig belyst. Bare slik kan vi få et fullstendig bilde av de samlede kostnadene ved den offensive energipolitikken.

Oppfordring fra energiministeren om aksept av energipolitikken og de miljøinngrepene den vil forårsake er en utilstrekkelig tilnærming. Målsetninger og virkemidler i energipolitikken bør på nytt under lupen og redegjøres for på en helhetlig og skikkelig måte. Først og fremst må de samlede kostnadene ved energipolitikken belyses og veies opp mot de nyttevirkninger politikken medfører. Trolig vil en slik gjennomgang vise at energipolitikken hverken er kostnadseffektiv eller særlig godt innrettet mot oppnåelse av målsetninger om et bedre miljø.

*Enkelte ting kan ikke gjentas ofte nok. Gorm og jeg hadde denne på trykk i Klassekampen mandag 3. oktober 2011.

HELGENS ØLBLOGG: 600 MILLIONER? JA TAKK!

"Vil du ha 600 millioner kroner?" spør Heidi Sørensen i dette glimrende blogginnlegget som retter et kritisk søkelyset mot småskala vannkraft. JA! sier MILJØØKONOMENE!

Skål for angrende miljøpolitikere! Hvorfor ikke følge i hennes fotspor kjære miljøvernminister (ikke klimaminister) Bård Vegard Soljell?

God helg – hilsen MILJØØKONOMENE!

LANDBRUKSNYHET 2: NORSK MATTOLLTULL

Via dn.no:

Norsk toll blankt avvist i EU

EU-kommisjonen sparer ikke på kruttet i kritikken mot Norges nye tollsatser. Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum møter liten forståelse i Brussel.

– Jeg er ekstremt skuffet over de proteksjonistiske tiltakene som den norske regjeringen har kunngjort, og som allerede påvirker Europas eksport av et antall viktige landbruksprodukter, var landbrukskommissær Dacian Ciolos' budskap da han tok imot Slagsvold Vedum (Sp) i Brussel onsdag ettermiddag.

Han gjorde det klart overfor den norske ministeren at det er stor misnøye og liten forståelse i EU for de nye tollsatsene på visse kjøtt- og osteprodukter i Norge.

– Det er rimelig klart at tolløkningen står i motsetning til avtalen mellom Norge og EU, mener han og sier forholdet mellom Norge og EU må «pleies av begge sider».

...

Les resten her.

LANDBRUKSNYHET 1: ÅRETS KORNAVLING

Via nationen.no:

Vått korn bidreg til at bønder får 50.000 kroner i ekstra kostnad

Vanskelege haustingsforhold gjer at prognosane for årets kornavlingar truleg må nedjusterast. Det viser ein ringerunde Nationen har utført blant dei største mottakarane av korn her i landet. Septemberprognosen viste ei totalavling på 1.063.000 tonn korn, noko fleire trur er for optimistisk.

- Tilbakemeldingane vi får er at mange har små avlingar. Sein sesong og vanskelege forhold gjer også at ein del bønder ikkje har fått kornet i hus. Vi trur at sist prognose må justerast ned til rundt ein million tonn, seier dagleg leiar Leif Kåre Gjerde i Fiskå Mølle, som reknar med at dei tek imot rundt 12 prosent av kornet her i landet gjennom eigne eller samarbeidande møller.

...

Les hele artikkelen her.

BRAVO HEIDI SØRENSEN! (IGJEN)

Fra Teknisk Ukeblad:

Vil fjerne skattefordel for småkraft 

Siden småkraftverk er mer miljøskadelige enn store kraftverk, må det bli slutt på at de betaler mindre skatt, mener Heidi Sørensen (SV).

Store vannkraftverk må i dag betale 30 prosent i grunnrenteskatt, i tillegg til vanlig selskapsskatt. De fleste småkraftverkene slipper imidlertid unna grunnrenteskatten (se faktaboks).

En kartlegging Multiconsult gjorde for Direktoratet for naturforvaltning tidligere i år, viste imidlertid at småkraftverk er langt mer skadelige for miljøet enn store kraftverk når man måler per produserte energienhet.

– Det er ingen grunn til at småkraften skal få unntak for grunnrenteskatten. Småkraften er allerede mer enn lønnsom nok, sier Sørensen.

Hun var tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet og sitter nå på Stortinget.

...

Les resten av saken her. Fantastisk å oppleve politikere som tar inn over seg ny informasjon og er villige til å endre politisk ståsted. Bravo Heidi Sørensen! Igjen!

"GASSNOVA SAKEN"

Hva skjer? Er det noen av leserne som har fulgt denne korrupsjonsaktige saken? Artikkel 1. Artikkel 2. Artikkel 3.

GRATULERER MED DAGEN STATFJORD B!

Artikkel fra nrk.no på tirsdag 5. november:

En av Norges største pengemaskiner fyller 30

Elleve måneder etter Statfjord B sto ferdig i Nordsjøen i 1982 var den allerede inntjent. I dag har plattforma hentet ut olje i 30 år og tjent inn 412 milliarder kroner.

Statfjord B ble slept ut fra Vats sommeren 1981. Da veide den 824 000 tonn og 271 meter høy.

Synet av plattformen på vei ut til Nordsjøen var så spektakulært at Walt Disney studios kom fra USA for å filme slepet. Filmen ble brukt i Disneyworld som var under bygging.

....

Les resten av artikkelen og se Statoils jubileumsvideo her.

Tall i perspektiv: Denne såkalte pengemaskinen har klart å tjene litt over 400 milliarder kroner i løpet av 30 år. Det er under halvparten av hva norsk offentlig sektor presterer å svi av årlig over statsbudsjettet. Grunn til å være bekymret - noen som fortsatt synes vi bør stenge ned Nordsjøen?

RØKKES FISKERIPOLITISKE RASERI

Les mer i DN her og hos nrk.no her.

TIRSDAGSREPRISE: TIL KAMP FOR FISKEN

Her er et av Petters tidligere innlegg om fisk (Til Kamp for Fisken, 08.02.2012):

TIL KAMP FOR FISKEN
Dette er tittelen på en tv-serie i fire deler som i disse dager sendes på NRK2. Tema for første program i serien, som ble sendt tirsdag 31.01, var problemet med bifangster i det kvoteregulerte trålefisket i Nordsjøen.

I programmet fulgte vi en britisk fiskebåt som drev tråling nord-vest for de britiske øyer. Problemet med bifangster oppstår når fiskerne har fylt sin kvote med de mest verdifulle fiskeslagene og på nytt drar ut på fiskefeltene for å drive trålfiske etter andre fiskearter. En betydelig del av fangsten (opp mot 50 %) fra dette trålfisket er arter fiskeflåten allerede har fylt kvotene for. Siden kvoten allerede er full er fiskerne forhindret fra å levere denne fangsten til fiskemottakene for videreforedling og salg som menneskemat. Utfallet er nedslående; all slik bifangst dumpes død tilbake i havet.

Selv om fisket er regulert av kvoter forekommer altså et betydelig overfiske, i form av bifangster som dumpes direkte tilbake i havet. Fiskerimyndighetene i EU er klar over problemet men har neppe fullgod oversikt over hvor mye fisk som dumpes. Dette er svært uheldig dersom fiskebestandene skal forvaltes på en effektiv og forsvarlig måte.

Det er ikke bare den direkte sløsingen med verdifullt fiskekjøtt, grunnet dumpingen, som er problemet med dette overfisket. For hver fisk som fiskes opp fra havet i dag blir også gytebestanden og dermed neste års bestand mindre. Fortsetter en praksis med ukontrollert overfiske i mange år vil fiskeriet derfor kunne komme fullstendig ut av kontroll og bestandene bli påført uopprettelig skade.

EUs fiskeripolitikk skal behandles på nytt i 2012. En av sakene som skal diskuteres i den forbindelse er problemet med bifangster i det kvoteregulerte fisket i Nordsjøen. Et forslag til politikk som ble nevnt i programmet var å tildele de enkelte fiskerne bestemte områder på fiskebankene hvor de får enerett til å drive fiske over en lengre sammenhengende periode. Intensjonen med denne koordineringen av fisket, som altså innebærer å gi fiskerne eiendomsrett til bestemte fiskeområder, er å internalisere kostnadene som er forbundet med å ta opp for mye fisk ett år, i fiskernes egen profittfunksjon. Uten at jeg kjenner detaljene i politikken nærmere høres dette i utgangspunktet ut som en fornuftig tilnærming.

Programmet reiser altså viktige bio-økonomiske problemstillinger og burde være noe flere av Miljøøkonomenes lesere kan ha interesse av å få med seg. Program 2 ble sendt i går og de to siste vil følge tirsdager klokken 2045 de kommende ukene.

For de som gikk glipp av denne serien sendes den nå i reprise på NrK 2 med oppstart i kveld. Se detaljer her.

MOT NY BEFOLKNINGSPOLITIKK I KINA?

Fra Aftenposten.no:

"Slutt på Kinas ettbarnspolitikk. Innen 2015 bør alle kinesere få lov til å få to barn, og innen 2020 bør kineserne få lov til å få så mange barn de vil. Ettbarnspolitikken ble innført i 1979 og har forhindret at 400 millioner kinesere er blitt født, ifølge den kinesiske familieplanleggingskommisjonen. Foreldre som er blitt gravide med barn nummer to har risikert høye bøter eller å bli fratatt jobben og er i noen tilfeller blitt tvunget til å ta abort."

Les hele saken her.

Figuren under er sakset fra Google og viser befolkningsutviklingen i Kina fra 1960 til 2011.

Hvorfor er det hensiktsmessig for Kina å oppheve ettbarnspolitikken? Hvordan vil Kineserne respondere på en mindre restriktiv befolkningspolitikk? Hva vil det bety for miljøet dersom Kina går vekk fra ettbarnspolitikken? Har de som utarbeider offisielle fremskrivinger av verdens befolkning tatt høyde for et scenario hvor Kina går bort fra streng kontroll av befolkningsutviklingen?

HELGENS ØLBLOGG: THE GOOD OLD DAYS!

Som oppfølger til sist fredags ølblogg - Skål for de fantastiske 90-årene og Grunge musikken!

God Helg - Hilsen MILJØØKONOMENE!

NORSK KLIMAGODNYHET - KANSKJE...

Fra nylig artikkel i Aftenposten:

Vi har forhåpentlig fått bedre odds i klimasaken

- Det er få forskningsnyheter jeg håper har rett mer enn denne. Men det betyr ikke at vi skal slutte å jobbe. Det betyr at vi må jobbe like hardt som før.
Det sier Bellona-leder Frederic Hauge om de oppsiktsvekkende funnene fra norske klimaforskere, som konkluderer med at oppvarmingen av kloden skjer saktere enn man tidligere har trodd.

- Det er få forskningsnyheter jeg håper har rett mer enn denne. Men det betyr ikke at vi skal slutte å jobbe. Det betyr at vi må jobbe like hardt som før.

Det sier Bellona-leder Frederic Hauge om de oppsiktsvekkende funnene fra norske klimaforskere, som konkluderer med at oppvarmingen av kloden skjer saktere enn man tidligere har trodd.

- Det har vært ganske anerkjent i forskningen at endel sykliske forhold ville motvirke temperaturendringen det første tiåret på 2000-tallet. Det er veldig bra at vi får denne typen rapporter, for klimaforskning er ingen eksakt vitenskap, det er mange ukjente parametere. Det er viktig å ha en aksept for at det er et visst slingringsmonn i hva forskningsresultatene vil vise. Men denne rapporten fastslår at vi har et betydelig og åpenbart problem, og bekrefter veldig klart at dette er menneskeskapt. Så dette er positivt, sier Hauge.

Klimakrisen er ikke avblåst
Aftenposten skriver onsdag at utslippene av CO2 har ikke fullt så stor effekt på klimaet som man hittil har trodd, ifølge en ny studie gjort av norske forskere ved Institutt for geifag Universitetet i Oslo og Norsk Regnesentral.

Dette kan gi oss litt mer tid til å kutte utslippene, og litt større sjanse til å begrense oppvarmingen til to grader – noe som er målet for verdenssamfunnet. En oppvarming på over to grader betraktes som svært farlig, fordi det vil kunne føre til irreversible klimaendringer over store deler av kloden.

- Oppvarmingen skjer saktere enn ventet, sier professor Terje Berntsen ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Han understreker likevel at vi ikke kan avblåse klimakrisen.

I funnene fra de norske forskerne pekes det på at det på 90-tallet var en kraftig temperaturøkning både i havet og i atmosfæren. Men undersøkelsene viser at det samme ikke har skjedd etter år 2000.

- Våre funn tyder på at oppvarmingen også vil skje saktere fremover enn det modellene og scenariene har vis frem til nå, sier Berntsen.

Les resten av artikkelen her. La oss i det minste håpe at dette kan gi en reflekterende pause i Norges hastverk med å implementere særegne – ”vi skal ut å redde verden” – naturødeleggende, samfunnøkonomisk kostbar fornybar energipolitikk.

INTRADE PREDIKSJONER: OBAMA M.M.

I følge Intrade (”The world leading prediction market”) kommer Obama til å vinne det amerikanske presidentvalget med 66 % sannsynlig per 30.10.2012 (se prediksjon og kjøp/selg prediksjonsaksjer her).

I følge samme prediksjonsmarkedet er det 22 % sannsynlighet for at Focus Fusion (en form for kald fusjon om jeg har forstått det riktig) vil generere strøm innen utgangen av 2014 (se prediksjon her).

I tillegg er det 10 % sjanse for at NASA annonserer oppdagelse av romvesener innen 2014 og 17 % sjanse for at denne oppdagelsen har blitt annonsert innen slutten av 2015!

Les mer om Intrade her. Se denne reportasjen om Intrade fra ABC 20/20.

KLIMADOKTOR STORDALEN?

"Er hun Norges eneste klimadoktor? Først temmet hun en litt lovløs miljøaktivist og hotellkonge. Nå dytter Gunhild Stordalen verden i en bedre retning."

Les portrettintervju med Gunhild Stordalen i Teknisk Ukeblad. Les mer om GreeNudge hvor forskere - inkludert masterstudenter - kan søke om midler til sine prosjekter.

KLIMAENDRINGENES STORM?

Hva er sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremvær? Dette blir diskutert i vitenskapelige nettforum i disse dager i forbindelse med Huricane Sandy. Her er utdrag fra et blogginnlegg hos Scientific American av senior editor Mark Fischetti:

Did Climate Change Cause Hurricane Sandy?

If you’ve followed the U.S. news and weather in the past 24 hours you have no doubt run across a journalist or blogger explaining why it’s difficult to say that climate change could be causing big storms like Sandy. Well, no doubt here: it is.

The hedge expressed by journalists is that many variables go into creating a big storm, so the size of Hurricane Sandy, or any specific storm, cannot be attributed to climate change. That’s true, and it’s based on good science. However, that statement does not mean that we cannot say that climate change is making storms bigger. It is doing just that—a statement also based on good science, and one that the insurance industry is embracing, by the way. (Huh? More on that in a moment.)

Scientists have long taken a similarly cautious stance, but more are starting to drop the caveat and link climate change directly to intense storms and other extreme weather events, such as the warm 2012 winter in the eastern U.S. and the frigid one in Europe at the same time. They are emboldened because researchers have gotten very good in the past decade at determining what affects the variables that create big storms. Hurricane Sandy got large because it wandered north along the U.S. coast, where ocean water is still warm this time of year, pumping energy into the swirling system. But it got even larger when a cold Jet Stream made a sharp dip southward from Canada down into the eastern U.S. The cold air, positioned against warm Atlantic air, added energy to the atmosphere and therefore to Sandy, just as it moved into that region, expanding the storm even further.

Here’s where climate change comes in. The atmospheric pattern that sent the Jet Stream south is colloquially known as a “blocking high”—a big pressure center stuck over the very northern Atlantic Ocean and southern Arctic Ocean. And what led to that? A climate phenomenon called the North Atlantic Oscillation (NAO)—essentially, the state of atmospheric pressure in that region. This state can be positive or negative, and it had changed from positive to negative two weeks before Sandy arrived. The climate kicker? Recent research by Charles Greene at Cornell University and other climate scientists has shown that as more Arctic sea ice melts in the summer—because of global warming—the NAO is more likely to be negative during the autumn and winter. A negative NAO makes the Jet Stream more likely to move in a big, wavy pattern across the U.S., Canada and the Atlantic, causing the kind of big southward dip that occurred during Sandy.

Les resten av innlegget her.

TIRSDAGSREPRISE: ZERO & TRANSNOVA

Som oppfølger til Petters innlegg om ZERO fra i går (Business as Usual, 29.10.2012), her er reproduksjon av et av mine tidligere ZERO innlegg, Zero & Transnova (18.05.2012):

Ideen om å spesialisere seg på bekymring for klimaendringer og i særdeleshet norske klimautslipp - har virkelig vist seg å være god forretning for ZERO siden oppstarten av stiftelsen i 2002. 

I følge nylig publiserte regnskapstall for 2011 har stiftelsen hatt enda et fenomenalt år med vekst i inntektene. Som grafen nedenfor viser steg driftsinntektene med over fire millioner fra 20,7 millioner til 24,9 millioner kroner mellom 2010 og 2011. Siden 2003 har den gjennomsnittelige årlige vekstraten i inntekter vært på ufattelige 45 prosent. [Se hele ZERO regnskapet her.]

Hvor kommer så disse inntektene fra? Jo, de er hovedsaklig generert gjennom diverse samarbeidsforhold mellom ZERO og såkalte støttespillere, både fra privat og offentlig sektor. På hjemmesiden sin lister stiftelsen selv opp sine støttespillere samt forklarer hvilke prinsipper som ligger til grunn for aksept av økonomiske bidrag.

Som forklart MILJØØKONOMENE i personlig brev fra Daglig Leder i ZERO, Einar Håndlykken, - i respons til en rekke kritiske innlegg skrevet om stiftelsen her på bloggen - kommer ca 5 prosent av inntektene (i overkant av 1 million kroner) i form av direkte statsstøtte, mens ca 17 prosent av inntektene (i overkant av 4 millioner kroner) er prosjektstøtte fra forskjellige offentlige instanser.

Blant annet har ZERO de siste årene mottatt en rekke fem- og sekssifrede beløper fra TRANSNOVA. Jeg har tidligere rettet søkelyset mot det statlige organet TRANSNOVA som har som diffust formål å fremme ”bærekraftig mobilitet” herunder ”klimaeffektiv transport”.

I gårsdagens papirutgave av VG (Miljøtoppen sitter på begge sider av bordet, 17.05.2012) kom det frem at ZEROs avdelingsleder innefor transport, Gøril Andreassen, har sittet på i TRANSNOVAs såkalte fagråd i perioden hvor disse tildelingene har kommet. Historien som VG forteller føyer seg inn i rekken av nylige saker om tvilsom og korrupsjonsaktig forvaltning av offentlige midler.

Det som er spesielt interessant, og potensielt graverende, i denne saken - men som ikke kom frem i VG artikkelen - er at ZERO en årrekke jobbet målrettet for at dette statlige organet skulle opprettes. Etter at TRANSNOVA ble en realitet viser det seg at ZERO har mottatt flere millioner kroner (totalt 8.6 i følge VG artikkelen) i prosjektstøtte fra disse. Og det stopper ikke med det. ZERO har videre gått offensivt ut på banen og fremmet forslag om at TRANSNOVAs årlige budsjettramme skal økes fra dagens ca 75 millioner kroner til hele 2 milliarder kroner per år. Dette kan leses i ZEROs såkalte ”innspill til statsbudsjettet 2012”.

I lys av den informasjonen som nå har kommet frem i media om forholdet mellom ZERO og TRANSNOVA skulle det vært veldig interessant å fått vite mer om de spesifikke pengesøknadene som ZERO har sendt inn til TRANSNOVA de siste 3-4 årene.

Hvor mange av ZERO sine søknader har blitt avslått? Hvilke av TRANSNOVAs programområder ble tilsøkt? Hvilke konkurrerende prosjekter ble avslått de gangene ZERO fikk innvilgninger? Hvordan argumenterte ZERO på forhånd at prosjektene deres skulle bidra til utslippsreduksjoner og hvordan er prosjektene blitt dokumentert (av ZERO) og evaluert (av TRANSNOVA) i ettertid, med hensyn til dette?

Disse spørsmålene er det den norske pressen (og Stortinget) som må ta ansvar for å grave videre i. Det som er sikkert er at de som sitter med makten i dag, og deler ut penger både til ZERO og TRANSNOVA, har liten motivasjon for å grave dypere i dette. [Som ytterligere eksempler på tette bånd mellom pengene og makten: Unni Berge gikk nettopp direkte fra stilling som nestleder og politisk ansvarlig i ZERO til å bli politisk rådgiver for den nye utviklingsministeren Heikki Holmås. Mens TRANSNOVA ansatte kjører elbiler i ZERO rallyet som de har bevilget penger til.]

Uansett utfallet av eventuelle videre etterforskninger, er det min klare mening at ingen flere offentlige kroner bør bevilges til ZERO, hverken direkte eller indirekte. ZERO er en egeninteressemaksimerende organisasjon som får betydelige inntekter fra å fremme innenlandske klimatiltak og en energipolitikk som vil påføre det norske samfunnet store merkostnader. Disse merkostnadene representerer midler som sårt er tiltrengt til andre og langt bedre offentlige formål. I tillegg er mange av klimatiltakene som ZERO forfekter dokumentert impotente i forhold til å redusere de globale utslippene.

Grovest av alt er allikevel at den politikken ZERO lobbyerer for vil medføre store ubøtelige skader på vår unike og verdifulle norske natur arv.

Etter et raskt besøk på Tranovas prosjektliste kan det se ut som om ZERO har fått flere bevilgninger siden VG reportasjen (Miljøtoppen sitter på begge sider av bordet, 17.05.2012) om den kritiske evalueringsrapporten fra Nivi Analyse/Urbannet Analyse.

Blant annet har organisasjonen fått 60 000 kroner for å utføre et miljøstudie kalt ”virkemidler for å bygge hydrogenstasjoner” og 1 950 000 kroner i ”tilleggsfinansiering av prosjektet Next Move” for kjøp av fire hydrogenbiler som skal brukes av Skedsmo kommune, Akershus Energi og Rådet for Drammensregionen.

BUSINESS AS USUAL?

BUSINESS AS USUAL

Teknisk Ukeblad melder at Marius Holm nå har tatt over som daglig leder i Zero etter Einar Håndlykken.

I NRK-dokumentaren "Et slag i luften?", som ble sendt på tv tidligere i høst tok Zero "æren" (en mer passende betegnelse vil være "ansvaret") for at ordningen med såkalt "grønne" sertifikater ble innført. Som mange etterhvert begynner å bli klar over fører sertifikatene til en storstilt nedbygging av norsk natur. Og som det ble gjort grundig rede for i NRK-dokumentaren, skjer denne miljøraseringen uten at det kan dokumenteres at den nye kraftproduksjonen vil bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser.

Den fatale miljøbløffen med "grønne" sertifikater er likevel ikke årsaken til at Håndlykken nå skifter beite. At Holm skulle ta over som ny leder har vel vært planlagt helt siden han ble hentet inn til nestledervervet i organisasjonen tidligere i år. Bortsett fra at det trolig bidrar til en ny giv blant medarbeiderne i organisasjonen er det ikke grunn til å forvente seg at lederskiftet vil føre til noen dramatisk forandring i Zeros virksomhet. Til tross for ny sjef blir det business as usual i Zero.

FREDAGS ØLBLOGG: GOD HELG!

Klassisk band - klassisk opptreden. Skål! Hilsen MILJØØKONOMENE!