- 1,3 millioner tonn farlig avfall: Det ble levert inn i underkant av 1,3 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2011. Dette er en økning på 8 prosent fra året før. Siden statistikkens oppstart i 1999 har mengden farlig avfall steget med 132 prosent.
- Større avfallsmengder og mer gjenvinning: De totale avfallsmengdene i Norge økte med 5 prosent fra 2010 til 2011. I 2011 ble det i alt generert 9,9 millioner tonn avfall. Samtidig med økningen i avfallsmengder steg også andelen avfall som ble gjenvunnet.
- Reduserte klimagassutslipp i 2011: I 2011 var de norske innenlandske klimagassutslippene 53,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er 2,1 prosent mindre enn i 2010. Redusert fyring ga den største nedgangen i utslippene, men også lavere utslipp fra industri, olje- og gassvirksomhet og energiproduksjon bidro.
- Tre norske til finalen om beste klimakommune: Arendal, Stavanger og Oslo er norske finalister i den internasjonale konkurransen Earth Hour City Challenge. Kommuner fra seks land konkurrerer om å være den mest bærekraftige. Årets globale vinner kåres i midten av mars.
- Ammoniakk- og NOx-utslipp over målene: Nye beregninger for utslipp fra jordbruk har ført til en betydelig oppjustering av Norges ammoniakkutslipp, og utslippene er dermed ikke under Gøteborgprotokollens fastsatte grense. Det er kjent fra før at målet for reduksjon av NOx-utslippene heller ikke er nådd.
mandag 18. februar 2013
MANDAGS LYNBLOGG: FEM MILJØNYHETER KOMPILERT AV KLIF
fredag 8. februar 2013
FREDAGSPOSTEN: GOD VINTERFERIE!
MILJØØKONOMENE tar vinterferie frem til neste mandag (18. februar). Vi kommer tilbake med nytt miljø- og ressursøkonomisk stoff - nyheter, forskning, analyser, og meninger - da. Snakkes!
torsdag 7. februar 2013
MILJØKJEMI 101!
Hege Indresand gjesteblogger om luftforurensning og luftkvalitet nedenfor. Dagens innlegg gir en inføring i grunnleggende miljøkjemi. Veldig lærerikt for oss med alt for lite naturfagskunnskap (og kanskje for mye samfunnsfag).
Les også Heges flotte introduksjonsinnlegg fra forrige uke: LUFTA ER IKKE FRI(SK) FOR ALLE!
LUFTFORURENSNING & LUFTKVALITET
Jeg har dessverre ikke klart å gjøre tittelen for ukas innlegg noe særlig mere spennende enn det som står der! Men som den dikterer skal vi gå litt dypere inn i begrepet luftkvalitet og da starter vi med det som ligger til grunn, nemlig luftforurensning. Disse to begrepene er jo nært knyttet.
Som regel betyr mye luftforurensning det samme som dårlig luftkvalitet. Når vi bruker ordet forurensning er det som oftest et begrep vi forbinder med oss mennesker. Det at vi har gjort noe og forurenset naturen på grunn av det vi har gjort. Men vi kan også ha tilfeller av naturlige utslipp til luft som kan forverre luftkvaliteten. Husker du vulkanen som eksploderte på Island for noen år siden? Dette «naturlige» utslippet pøste masse gasser, støv og glass ut i atmosfæren i store deler av Europa.
Luftforurensning (og mange av de naturlige utslippene som fra vulkaner eller skogbranner) er forbundet med en eller annen form for forbrenning eller prosess. Eksempler på naturlige forbrenninger er skogbranner eller vulkanutslipp, og menneskeskapte forbrenninger er bilmotorer som går på bensin, etanol, gass, diesel eller biodiesel, eller kull-, olje-, gass-, søppel- eller ved-forbrenning for å lage varme og strøm. Eksempler på menneskeskapte prosesser er utvinning av metaller, eller jordbruk, og naturlige prosesser er saltsprøyt fra bølgene på stranda, eller sandstormer.
Jordas atmosfære og vanlig frisk luft består hovedsakelig av gasser: 78% nitrogengass (N2), 21% oksygengass (O2), og 0.93% argongass (Ar). Resten av lufta består av 0.035% karbondioksidgass (CO2) og andre gasser: neon (Ne), helium (He), metan (CH4), hydrogen (H2) i svært små kvantum. I tillegg til gasser, finner vi partikler som flyter rundt i lufta. Partikler er laget av væsker og faste stoffer. Partikler kan være naturlige, som pollen eller salt sprøyt, men når vi snakker om partikler i lufta i dag er det nok forbundet med prosesser og forbrenning.
Partikler er regnet fra veldig bittesmå ting vi ikke kan se, eksempelvis noen molekyler som er bundet sammen, til relativt store partikler vi kan se i lufta, som i røykskyer, som jo er en masse små partikler. De er omtalt som luftpartikler, aerosoler, svevestøv eller PM, som står for Particulate Matter. Basert på størrelsen og vekten av partiklene kan de oppholde seg i atmosfæren i flere uker. Se på en som røyker en sigarett. Røyken fra sigaretten er små partikler som svever avgårde i lufta og de detter ikke ned til bakken som større partikler gjør, som når du koster. Hva med dette som kommer ut av piper og stiger opp i lufta? Det vi ser som kommer ut fra piper er partikler fra varme prosesser eller forbrenning, men utslippene inneholder også masse gasser og som regel vanndråper (vanndamp). Og fra de fleste piper, spesielt på vinteren er det meste vi kan se, nettopp vanndamp. Hvis det er kaldere ute enn hvor utslippet kommer fra inni fabrikken eller huset så møter disse gassene og partiklene atmosfæren og tar til seg vann eller mere vann. Det vil si, vann som gass i atmosfæren hopper på forbrenningpartiklene og gassene og kondenserer til vanndråper, som er stor nok til at vi kan se de med våre øyne. Til slutt vil jeg bare si at partikler i lufta er nært knyttet til vann som det finnes masse av i atmosfæren! Vi kan se for oss tre typer partikler, nemlig rene partikler, små vanndråper som inneholder små mengder stoffer, eller partikler som inneholder noen vannmolekyler.
[PS. Vann (H2O) oppfører seg som gass, væske, eller fast stoff i atmosfæren. Tåke, regn, eller snø er regnet som partikler i lufta og oppfører seg likedan. Hvis vann er gass, bittesmå molekyler, kan du ikke se det med våre øyner, mens vi kan lett se tåke, regn eller snø. Tenk på dette neste gang du sitter i badstua. Hvorfor det er slik at vi kan se partikler eller ikke er basert på størrelsen og på partiklers interaksjon med lys, som du kan lese mere om her.]
Som regel betyr mye luftforurensning det samme som dårlig luftkvalitet. Når vi bruker ordet forurensning er det som oftest et begrep vi forbinder med oss mennesker. Det at vi har gjort noe og forurenset naturen på grunn av det vi har gjort. Men vi kan også ha tilfeller av naturlige utslipp til luft som kan forverre luftkvaliteten. Husker du vulkanen som eksploderte på Island for noen år siden? Dette «naturlige» utslippet pøste masse gasser, støv og glass ut i atmosfæren i store deler av Europa.
Luftforurensning (og mange av de naturlige utslippene som fra vulkaner eller skogbranner) er forbundet med en eller annen form for forbrenning eller prosess. Eksempler på naturlige forbrenninger er skogbranner eller vulkanutslipp, og menneskeskapte forbrenninger er bilmotorer som går på bensin, etanol, gass, diesel eller biodiesel, eller kull-, olje-, gass-, søppel- eller ved-forbrenning for å lage varme og strøm. Eksempler på menneskeskapte prosesser er utvinning av metaller, eller jordbruk, og naturlige prosesser er saltsprøyt fra bølgene på stranda, eller sandstormer.
Jordas atmosfære og vanlig frisk luft består hovedsakelig av gasser: 78% nitrogengass (N2), 21% oksygengass (O2), og 0.93% argongass (Ar). Resten av lufta består av 0.035% karbondioksidgass (CO2) og andre gasser: neon (Ne), helium (He), metan (CH4), hydrogen (H2) i svært små kvantum. I tillegg til gasser, finner vi partikler som flyter rundt i lufta. Partikler er laget av væsker og faste stoffer. Partikler kan være naturlige, som pollen eller salt sprøyt, men når vi snakker om partikler i lufta i dag er det nok forbundet med prosesser og forbrenning.
Partikler er regnet fra veldig bittesmå ting vi ikke kan se, eksempelvis noen molekyler som er bundet sammen, til relativt store partikler vi kan se i lufta, som i røykskyer, som jo er en masse små partikler. De er omtalt som luftpartikler, aerosoler, svevestøv eller PM, som står for Particulate Matter. Basert på størrelsen og vekten av partiklene kan de oppholde seg i atmosfæren i flere uker. Se på en som røyker en sigarett. Røyken fra sigaretten er små partikler som svever avgårde i lufta og de detter ikke ned til bakken som større partikler gjør, som når du koster. Hva med dette som kommer ut av piper og stiger opp i lufta? Det vi ser som kommer ut fra piper er partikler fra varme prosesser eller forbrenning, men utslippene inneholder også masse gasser og som regel vanndråper (vanndamp). Og fra de fleste piper, spesielt på vinteren er det meste vi kan se, nettopp vanndamp. Hvis det er kaldere ute enn hvor utslippet kommer fra inni fabrikken eller huset så møter disse gassene og partiklene atmosfæren og tar til seg vann eller mere vann. Det vil si, vann som gass i atmosfæren hopper på forbrenningpartiklene og gassene og kondenserer til vanndråper, som er stor nok til at vi kan se de med våre øyne. Til slutt vil jeg bare si at partikler i lufta er nært knyttet til vann som det finnes masse av i atmosfæren! Vi kan se for oss tre typer partikler, nemlig rene partikler, små vanndråper som inneholder små mengder stoffer, eller partikler som inneholder noen vannmolekyler.
[PS. Vann (H2O) oppfører seg som gass, væske, eller fast stoff i atmosfæren. Tåke, regn, eller snø er regnet som partikler i lufta og oppfører seg likedan. Hvis vann er gass, bittesmå molekyler, kan du ikke se det med våre øyner, mens vi kan lett se tåke, regn eller snø. Tenk på dette neste gang du sitter i badstua. Hvorfor det er slik at vi kan se partikler eller ikke er basert på størrelsen og på partiklers interaksjon med lys, som du kan lese mere om her.]
Vi er kommet til et viktig poeng nå som vi vet hva som flyter rundt i atmosfæren. Luftforurensning er alt som vi slipper ut i luften som ikke er der naturlig og består hovedsakelig av gasser og partikler med vann blandet inn. Gasser og partikler kan videre deles opp i uorganiske og organiske forbindelser eller stoffer. (Bare husk at organiske stoffer inneholder mye karbon og hydrogen, nemlig hydrokarboner, så klarer du deg gjennom resten!)
Under ser dere en figur (Figure ES.1) tatt fra European Environment Agencys rapport om «Air quality in Europe» (2011, ISBN: 978-92-9213-232-3). Figuren er en oversikt over hovedkomponentene i luftforurensning, og hvordan alle disse komponentene (gasser og partikler) har sammenheng med hverandre og biosfæren inkludert klimaet, økosystemet og menneskers helse. Svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO2), ammoniakk (NH3), og flyktige organiske forbindelser (VOC) er gasser fra for det meste menneskeskapte prosesser og forbrenninger. Ett eksempel på VOC gasser er de avgassene (bl.a. benzen) som du lukter når du fyller bensin. Primary PM betyr at dette er de minste og på en måte startpartiklene i atmosfæren. Startpartikler kan være små sot partikler fra for eksempel diesel motorer, eller de kan bli til fra SO2 gass når denne går gjennom kjemiske reaksjoner med alt oksygenet i atmosfæren. Metaller (HM), og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), en annen type av organiske forbindelser, finner vi som oftest i partiklene. Partikler kan «gro» i atmosfæren og det skjer ved at de tar til seg gasser, vann og andre partikler. Inni partiklene kan det også skje mye kjemi som kan forandrer det som partiklene inneholder.
[PS. Miksing og kjemi mellom forbrenningpartikler og gasser, og atmosfærisk vann er også en av grunnene til at luftforurensning kan føres med i skyer fra andre steder i verden og komme helt til Norge. Noen ganger kan man for eksempel se svarte, brune, eller grå linjer i snøen som faller ned på vinteren. I Sør Norge kan dette være partikler fra kullforbrenning i Europa som kommer langveis fra med skyene. Hvis du er videre interessert i prosessene som beskriver hvordan luftforurensning blir tatt opp i eller påvirker biosfæren slå opp klimapådriv (climate forcing), sur nedbør (acidifying substances), eutrofiering (Eutrophying substances), bakkenær ozon (ground-level ozone), og svevestøv (particulate matter).]
Luftkvalitet er så direkte avhengig av hvor mye av de farlige gassene og partiklene (konsentrasjonen) det er i lufta vi puster inn. Det som er farlig i lufta vet vi mye om fra forskning, men også fordi vi mennesker er flinke til å si fra hvis vi merker sammenheng mellom dårlig luft og helseproblemer. Noen av disse farlige gassene og partiklene kan vi hverken se eller lukte, og bare forskning kan avdekke sammenhengen. For eksempel dette at partikler i lufta har sammenheng med for tidlig dødsfall i flere byer i verden, er påvist gjennom statistiske analyser. Eller dette at noen ganger er det lang eksponering av lav konsentrasjon som er farlig isteden for høy konsentrasjon av noe. Noen utslipp, for eksempel diesel eksos eller vedfyring, kan vi både lukte og se, og vi kan merke at dette kan jo ikke være bra å puste inn! Noen ganger finner vi ut nye og flere ting som er farlige i lufta, så dette med luftkvalitet er et dynamisk begrep. Det er viktig å være klar over at vær, vind, og landskap kan ha stor innvirkning på konsentrasjon av luftforurensning, samt på kjemien og spredningen av gasser og partikler, og dermed også på luftkvaliteten.
Tilbake til gasser og partikler som vi slipper ut som luftforurensning. Menneskeskapte forbrenninger eller prosesser produserer som regel de farlige og unaturlige gassene og veldig små partikler som vi kan trekke langt ned i lungene. Naturlige prosesser produserer generelt større partikler som vi kan håndtere bedre og det stoppes høyere i luftveiene. De finnes selvfølgelig unntak her, men er det ikke fint hvordan naturen er blitt laget til. Som en generell regel kan vi også si at jo renere eller atomisk lett det du forbrenner er, jo mindre farlige komponenter får du i avgassene og partiklene som følger av forbrenningen. Dette bygger på prinsippet om at hvis du forbrenner hydrokarboner 100% ved hjelp av alt oksygenet i lufta rundt skal du egentlig bare sitte igjen med karbondioksid og vann. Og da hadde vi jo ikke hatt noe problem foruten om dette med klima da! Men det finnes dessverre andre sporstoffer i karbonet (eller i naturen) som vi brenner, vi har ikke effektiv nok forbrenning eller vi lager ting hvor vi får utslipp av ikke-naturlige gasser, slik at det blir faktisk mere komplisert enn CO2 og H2O. Noen eksempler på disse prinsippene er at når vi forbrenner kull eller olje som inneholder svovel får vi SO2 gass ut av pipa, når du forbrenner bensin i en motor lager vi gasser som har nitrogen i seg (NOx), når du fyrer med masse farget papir og malt treverk så lager du partikler med farlige metaller i seg sammenlignet med hva du lager hvis du fyrer med ren ved, når du fyrer varmt og effektivt lager du mindre partikler og mere ren CO2 og vann enn hvis du lar ting ligge og ulme i peisen, og til slutt, det er mange flere farlige partikler fra dieselforbrenning. sammenlignet med bensin eller etanol, som er «lettere» og renere petroleumsprodukter. Prøv å tenk litt på dette når du "forbrenner" noe neste gang, eller når du sender restavfallet til forbrenningsanlegget!
[PS. Litt om CO2. Karbondioksid er en gass som slippes ut ved forbrenning av karbonholdig brennstoff. CO2 er en forurensning til luft som ikke er farlig for oss mennesker og har ingen innvirkning på luftkvaliteten. CO2 er derimot en klimagass som har innvirkning på jordas drivhuseffekt. En fetter av CO2, CO, er derimot en farlig og direkte dødelig gass som vi bryr oss om når vi tenker på luftkvalitet.]
Når vi snakker om luftkvalitet i Norge i dag er vi mest interessert i prosesser som tilsier hvordan gasser og partikler i lufta til slutt påvirker helsen vår. dette med helse skal jeg snakke om etter jeg har forklart hvordan vi måler luftkvalitet og hvem som har ansvaret for alt dette i Norge i neste innlegg. Vi snakkes!
onsdag 6. februar 2013
FEBRUAR 2012 FLASHBACK!
Her er titlene og lenker til de mange innleggene vi la ut i februar 2012. Det kan lett innrømmes at her er det varierende kvalitet og dypde - alt fra overfladiske betraktninger og mer eller mindre vellykkede humorforsøk til det som har blitt analytiske klassikere og leserfavoritter – og hele produksjonen bærer preg av eksperimentering med stil, format, og bloggefrekvens i bloggens tidlige liv. Uansett, god lesning!
tirsdag 5. februar 2013
PROVOSERENDE (MEN SANN) FORSKNING OM DEN GRØNNE EUROPEISKE REISENS MENINGSLØSHET
Siden 2012 har europeisk luftfart vart underlagt EUs kvotesystem for klimautslipp.
Det har kjipe implikasjoner for de som frivilig gir avkall på en reise med fly innen Europa (muligens erstattet med en buss eller togreise), med den velmente intensjonen å redusere ens eget klimafotspor. Slik oppoffrelse har nemlig null (kanskje til og med negativ) klimaeffekt.
Ny forskning av Dr. Grischa Perino, University of East Anglia, har formalisert dette resultatet i artikkelen ”Private Provision of Public Goods in a Second-Best World: Cap-and-Trade Schemes Limit Green Consumerism.” Her er et utdrag (side 3-4):
Det har kjipe implikasjoner for de som frivilig gir avkall på en reise med fly innen Europa (muligens erstattet med en buss eller togreise), med den velmente intensjonen å redusere ens eget klimafotspor. Slik oppoffrelse har nemlig null (kanskje til og med negativ) klimaeffekt.
Ny forskning av Dr. Grischa Perino, University of East Anglia, har formalisert dette resultatet i artikkelen ”Private Provision of Public Goods in a Second-Best World: Cap-and-Trade Schemes Limit Green Consumerism.” Her er et utdrag (side 3-4):
The decision to fly or not no longer has any substantial impact on total GHG [greenhouse gas] emissions because emissions from aviation within the EU are included in the EU ETS. Any additional emissions caused have to be reduced elsewhere and vice versa.A cap-and-trade scheme with full coverage would make private contributions to the public good via consumption or life-style choices (green consumerism) impossible. However, none of the real world incarnations of cap-and-trade are anywhere near full coverage. The EU ETS for example focuses on aviation and big stationary sources such as electricity production and energy intensive industries. All other sectors including road transport, agriculture and all with a low energy intensity are not covered. The latter make up more than half of GHG emissions in participating countries.
Incomplete coverage requires that intrinsically motivated citizens are aware of the offsetting effect and which emissions are covered by the cap-and-trade scheme and which are not. Otherwise they will misallocate their efforts to contribute to the public good. Consider the example of aviation.A green consumer might opt to travel by bus instead of by plane in order to reduce the GHG emissions of her trip. This has the desired effect if that trip takes place in the US. However, in the EU, taking the bus is likely to increase total GHG emissions compared to the flight. The simple reason being that any additional emissions caused by the flight are fully offset (potentially even twice if the individual chooses to buy additional offsets offered by most airlines when buying tickets) while those of a bus journey are not.
Many recommendations by government agencies and NGOs on how to reduce one's carbon footprint are inappropriate in the EU. Reducing the number of flights, installing energy efficient light bulbs and many other recommended actions have no or a much lower impact on total GHG emissions and depending on the alternatives chosen might actually have the exact opposite effect.
Les hele artikkelen her. Det er jammen ikke lett å være miljøvennlig nåtildags. Hadde det ikke vært enklere å implementere ”first-best” miljøøkonomisk politikk som internaliserte alle negative miljø- og klimaeffekter, slik at prissignalene som konsumentene forholdt seg til inkluderte alle relevante kostnader?
mandag 4. februar 2013
VINDKRAFT MAFIA
Fra nylig artikkel i the Washington Post:
Sting operations reveal Mafia involvement in renewable energy
PALERMO, Italy — Inside a midnight-blue BMW, a Sicilian entrepreneur delivered his pitch to the accused mafia boss. A new business was blowing into Italy that could spin wind and sunlight into gold, ensuring the future of the Earth as well as the Cosa Nostra: renewable energy.
“Uncle Vincenzo,” implored the businessman, Angelo Salvatore, using a term of affection for the alleged head of Sicily’s Gimbellina crime family, 79-year-old Vincenzo Funari. According to a transcript of their wiretapped conversation, Salvatore continued: “For the love of our sons, renewable energy is important. . . . It’s a business we can live on.”
And for quite a while, Italian prosecutors say, they did. In an unfolding plot that is part “The Sopranos,” part “An Inconvenient Truth,” authorities swept across Sicily last month in the latest wave of sting operations revealing years of deep infiltration into the renewable-energy sector by Italy’s rapidly modernizing crime families.
The still-emerging links of the mafia to the once-booming wind and solar sector here are raising fresh questions about the use of government subsidies to fuel a shift toward cleaner energies, with critics claiming that huge state incentives created excessive profits for companies and a market bubble ripe for fraud. China-based Suntech, the world’s largest solar panel maker, last month said it would need to restate more than two years of financial results because of allegedly fake capital put up to finance new plants in Italy. The discoveries here also follow “eco-corruption” cases in Spain, where a number of companies stand accused of illegally tapping state aid.
Because it receives more sun and wind than any other part of Italy, Sicily became one of Europe’s most obvious hotbeds for renewable energies over the past decade. As the Italian government began offering billions of euros annually in subsidies for wind and solar development, the potential profitability of such projects also soared — a fact that did not go unnoticed by Sicily’s infamous crime families.
Roughly a third of the island’s 30 wind farms — along with several solar power plants — have been seized by authorities. Officials have frozen more than $2 billion in assets and arrested a dozen alleged crime bosses, corrupt local councilors and mafia-linked entrepreneurs. Italian prosecutors are now investigating suspected mafia involvement in renewable-energy projects from Sardinia to Apulia....
fredag 1. februar 2013
FREDAGSPOSTEN: DOBBEL LESERUTFORDRING!
Leserutfordring 1:
Den siste uken har diskusjonen om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen blitt re-aktualisert: Ap-flertall for Lofoten-olje. Basert på nåværende kunnskap (fra eksisterende utredninger), hvor stort er det makroøkonomiske potensialet i forhold til profitt fra petroleumsutvinning ("ressursrente") i dette området?
I tillegg: Hva er de store miljø- og ressursøkonomiske risikofaktorene? Hva er din mening om denne saken?
KUDOS til første leser med riktig svar. [Bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]
Leserutfordring 2:
Prisutviklingen i det europeiske CO2 kvotemarkedet har vært fallende over lang tid: Bunnrekord for klimakvoter. Hva er egentlig den totale utslippskvoten i EU - ETS systemet? Hva er den nåværende prisen på en kvote?
I tillegg: Hva er det daglige/årlige handelsvolumet i dette markedet? Hva er mulige forklaringer for den fallende kvoteprisen?
KUDOS til første leser med riktig svar. [Bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]
torsdag 31. januar 2013
BLOGGFRI TORSDAG!
Utforsk noen av de tidligere nesten 450 innleggene lagt ut på MILJØØKONOMENE (for eksempel disse om elektrifisering). Bruk søkemotoren, topplistene, eller etikettene.
Er du førstegangsbesøkende kan du lese om bloggens visjon her. Vi har også vært i avisene, for eksempel her og her og her og her.
Er du førstegangsbesøkende kan du lese om bloggens visjon her. Vi har også vært i avisene, for eksempel her og her og her og her.
onsdag 30. januar 2013
GJESTEBLOGGER I MILJØKJEMI
I de neste ukene gjesteblogger Hege Indresand hos MILJØØKONOMENE. Hege har PhD i kjemi fra University of California, Davis og har nettopp startet i ny stilling hos Teknova. Hun skal fortelle oss og leserne om forurensningsproblemer og luftkvalitet i Norge.
Vi gleder oss! Heges introduksjonsinnlegg følger rett nedenfor.
LUFTA ER IKKE FRI(SK) FOR ALLE!
Hvis du ser ut vinduet der du er når du leser dette kan du kanskje danne deg en mening om luftkvaliteten der du bor eller jobber? Hvordan ser lufta ut? Når du beveger deg ute, lukter lufta rett og slett vondt eller rart noen ganger? Hvis du er høyt oppe kan du se forskjellige lag i lufta over bakken? Ser du kanskje en pipe som det kommer masse røyk ut av?
Det viser seg at luften dessverre ikke er hverken fri eller frisk for alle. Luftkvalitet har blitt et begrep som de fleste har fått et forhold til, og du har kanskje lest litt om det her hos Miljøøkonomene? I mediene hører vi stadig om denne farlige lufta, spesielt i de store byene, Oslo, Bergen, .. og Stavanger, hvor lufta i sentrum beskrives som et «giftlokk»! Det snakkes om NO2 og svevestøv fra trafikk og vedfyring, og hvor farlig dette er for oss. Vi hører om folk som har store plager på vinteren i Norge pga den dårlige lufta. Hva er egentlig NO2 og svevestøv og hvorfor plager dette oss mest på vinteren? Hvordan henger det sammen at NO2 og svevestøv påvirker helsen vår? Du spør deg også kanskje om det er noe du kan gjøre for å bedre luftkvaliteten der du bor.
Det viser seg at luften dessverre ikke er hverken fri eller frisk for alle. Luftkvalitet har blitt et begrep som de fleste har fått et forhold til, og du har kanskje lest litt om det her hos Miljøøkonomene? I mediene hører vi stadig om denne farlige lufta, spesielt i de store byene, Oslo, Bergen, .. og Stavanger, hvor lufta i sentrum beskrives som et «giftlokk»! Det snakkes om NO2 og svevestøv fra trafikk og vedfyring, og hvor farlig dette er for oss. Vi hører om folk som har store plager på vinteren i Norge pga den dårlige lufta. Hva er egentlig NO2 og svevestøv og hvorfor plager dette oss mest på vinteren? Hvordan henger det sammen at NO2 og svevestøv påvirker helsen vår? Du spør deg også kanskje om det er noe du kan gjøre for å bedre luftkvaliteten der du bor.
Det treffende bildet (Scanpix) er fra forsiden til rapporten «Renere luft i våre lunger» laget av Nordisk Ministerråd i 2007.
I en liten serie av gjeste-innlegg her hos Miljøøkonomene skal jeg gå gjennom og forklare begrepet luftkvalitet og prøve å vise vei i jungelen av institutter, etater og departement som har noe med luftkvalitet å gjøre i Norge. Vi skal også en snartur innom hvordan luftkvalitet måles, og hvordan vi vet forskjellen på bra og dårlig luftkvalitet. Det neste temaet blir hvilke effekter dårlig luftkvalitet har på menneskers helse og for samfunnet. Nå kan ikke jeg estimere kostnader i kroner - det er jo økonomenes jobb (!) - men jeg skal prøve å forklare de direkte og indirekte fysiske effektene av dårlig luftkvalitet. Til sist, skal jeg prøve å få deg med på få lufta bedre! Jeg skal skrive om hvordan du som samfunnsborger har innvirkning på lokal og regional luftkvalitet og gi deg noen små tips om hva du kan gjøre for å hjelpe til slik at lufta faktisk kan bli fri(sk) for alle.
Jeg har akkurat flyttet hjem fra California, USA, hvor jeg blant annet bodde nære storbyer som Los Angeles, Sacramento og San Francisco. Tre byer med høy forurensning men dog helt forskjellige typer av kilder og problemer. Jeg har tatt all utdanningen min i USA innen miljø og kjemi samt at jeg har jobbet litt for et stort nettverk som målte luftforurensningen over hele USA. Jeg håper aldri lufta i Norge kommer dithen som det jeg har opplevd og sett i California. Derfor er det viktig at vi tar tak i luftproblemene som vi har påvist og som stadig utvikler seg her i Norge. I Kristiansand, hvor jeg bor nå, har vi de samme problemene som resten av byene i Norge. Jeg har akkurat begynt å jobbe for forskningsinstituttet Teknova, som er knyttet til UiA og industrien her på Sørlandet. Akkurat for øyeblikket jobber jeg med forurensning fra industrien her i byen. Gjennom blogging kan jeg bidra til å øke forståelsen av luftforurensningsproblemene vi har i Norge og verden, og til at du kan se sammenhengen mellom det du og andre gjør til daglig og alt det farlige vi puster inn. De fleste mennesker sitter jo ikke på de samme møtene som de i kommunen der de får referat fra rapporter og undersøkelser, eller de fleste har ikke lest alle artiklene som forskerne har tilgang på. Men det er disse menneskene - du(!) - som kan bidra til å senke luftforurensning og bedre luftkvaliteten. I tillegg tror jeg blogging er et viktig forum for dialog mellom ALLE som bryr seg om ett tema (som allerede er påvist her hos Miljøøkonomene!).
Hvis du ikke orker å vente, så kan du begynne å lese på websidene til NILU (Norsk Institutt for luftforskning) og Folkehelseinstituttet hvor det finnes mye bra informasjon om problemstillingene rundt dårlig luftkvalitet. Hvis du lurer på om luftkvaliteten er bra eller dårlig der du bor går du inn på luftkvalitet.info siden og klikker på din by (hvis den er med). Her er forurensningsnivået relatert til helsefaren i en fargeskala fra grønt til rødt. Hvis det er oransje eller rødt der du bor vill jeg ikke latt barn og eldre eller de med astma og kols bevege seg så mye ute! Jeg ville forresten også tatt joggeturen inne eller langt oppi skogen vekk og opp av sentrum. Hvis du sover med vinduet oppe, sjekk luftkvaliteten før du går og legger deg. På luftkvalitet.info oppdateres de fleste steder en gang i timen. Hvis du bor i Oslo kan du også legge deg til for å få sms oppdateringer om luftkvaliteten.
Takk for lesing og følg med de neste ukene! Si gjerne ifra i kommentarfeltet under hvis det er noe spesielt du lurer på så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.
Jeg har akkurat flyttet hjem fra California, USA, hvor jeg blant annet bodde nære storbyer som Los Angeles, Sacramento og San Francisco. Tre byer med høy forurensning men dog helt forskjellige typer av kilder og problemer. Jeg har tatt all utdanningen min i USA innen miljø og kjemi samt at jeg har jobbet litt for et stort nettverk som målte luftforurensningen over hele USA. Jeg håper aldri lufta i Norge kommer dithen som det jeg har opplevd og sett i California. Derfor er det viktig at vi tar tak i luftproblemene som vi har påvist og som stadig utvikler seg her i Norge. I Kristiansand, hvor jeg bor nå, har vi de samme problemene som resten av byene i Norge. Jeg har akkurat begynt å jobbe for forskningsinstituttet Teknova, som er knyttet til UiA og industrien her på Sørlandet. Akkurat for øyeblikket jobber jeg med forurensning fra industrien her i byen. Gjennom blogging kan jeg bidra til å øke forståelsen av luftforurensningsproblemene vi har i Norge og verden, og til at du kan se sammenhengen mellom det du og andre gjør til daglig og alt det farlige vi puster inn. De fleste mennesker sitter jo ikke på de samme møtene som de i kommunen der de får referat fra rapporter og undersøkelser, eller de fleste har ikke lest alle artiklene som forskerne har tilgang på. Men det er disse menneskene - du(!) - som kan bidra til å senke luftforurensning og bedre luftkvaliteten. I tillegg tror jeg blogging er et viktig forum for dialog mellom ALLE som bryr seg om ett tema (som allerede er påvist her hos Miljøøkonomene!).
Hvis du ikke orker å vente, så kan du begynne å lese på websidene til NILU (Norsk Institutt for luftforskning) og Folkehelseinstituttet hvor det finnes mye bra informasjon om problemstillingene rundt dårlig luftkvalitet. Hvis du lurer på om luftkvaliteten er bra eller dårlig der du bor går du inn på luftkvalitet.info siden og klikker på din by (hvis den er med). Her er forurensningsnivået relatert til helsefaren i en fargeskala fra grønt til rødt. Hvis det er oransje eller rødt der du bor vill jeg ikke latt barn og eldre eller de med astma og kols bevege seg så mye ute! Jeg ville forresten også tatt joggeturen inne eller langt oppi skogen vekk og opp av sentrum. Hvis du sover med vinduet oppe, sjekk luftkvaliteten før du går og legger deg. På luftkvalitet.info oppdateres de fleste steder en gang i timen. Hvis du bor i Oslo kan du også legge deg til for å få sms oppdateringer om luftkvaliteten.
Takk for lesing og følg med de neste ukene! Si gjerne ifra i kommentarfeltet under hvis det er noe spesielt du lurer på så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.
tirsdag 29. januar 2013
EN DÅRLIG UKE
Sist uke var en særdeles dårlig nyhetsuke for klima(politiske)tiltak. Her er ett knippe nyhetsaker plukket bare fra vg.no / e24.no:
- Livsfarlige miljøpeiser: Biopeis-offer: Et sjokk for livet
- Defekte Mitsubishi elbiler: Tilbakekaller elbiler for mulig bremseproblem
- Klimaupassende hybridebusser: Bussjåfører ber selskapet parkere «livsfarlige» busser
- "I’m gonna make him an offer he can’t refuse": Her tjener mafiaen på grønne sertifikater
På toppen av dette kom NHH professor Rögnvaldur Hannesson med følgende edruelige observasjon i den treffsikre kommentaren Myter om energi: De som har veddet på snarlig slutt på de fossile brenslers tidsalder har nok veddet på feil hest. Billig og pålitelig energi er drivkraften i den moderne økonomi. Det vi kaller den industrielle revolusjon burde vi heller kalle energirevolusjonen. Kull og olje gjorde det mulig å erstatte muskelkraft fra mennesker og dyr med maskiner og dermed øke produktiviteten mer enn noen kunne ha drømt om. Dette er nøkkelen til vår velstand. [Les hele kommentaren her.]
Alle disse sakene er historier om forhastede beslutninger, utilsiktede konsekvenser, og uungåelige avveininger. Alt som i samfunnsøkonomi kan oppsummeres med begrepet alternativkostnader ("There ain't no such thing as a free lunch").
mandag 28. januar 2013
fredag 25. januar 2013
FREDAGSPOSTEN: ZOOM ZOOM ZOOM!
Ferske 600 000 kroner til ZERO fra Transnova for å delfinansiere årets rally. Nå kan invitasjoner til diverse kjendiser sendes ut! Gratulerer med den statlige bevilgningen ZERO - igjen!
God helg lesere! Hilsen MILJØØKONOMENE.
torsdag 24. januar 2013
UKENS LESERUTFORDRING: HVA ER DETTE?
Gi en kort beskrivelse av hva som er illustrert ovenfor - inkludert lenke til nettkilde hvor en kan lese mer om det. I tillegg, hva har dette med miljø- og ressursøkonomi å gjøre? Er konseptet en god eller dårlig ide?
KUDOS til første leser med tilfredsstillende svar. Bloggekommentarpoeng dersom du er student i MØA350 faget (flere kan delta i diskusjonen om det er en god eller dårlig ide)!
onsdag 23. januar 2013
RYKENDE NYHET: FORURENSENDE GIFTBRANN PÅ NORD-JÆREN!
Fra Stavanger Aftenblad nett:
Les mer og hold deg oppdatert på Stavanger Aftenblad nett her. Her er bilde av brannen tatt med mobiltelefonen min fra toppen av Bogafjell - Sandnes klokken 16:45 i ettermiddag:
Brannen på Forus sprer seg
Brannen som oppsto hos Norsk Gjenvinning på Forusstranden onsdag ettermiddag har spredt seg og er ute av kontroll. Røyken kan være helseskadelig, og folk bes holde seg unna.
Brannen har klokken 19.20 spredd seg gjennom takkonstruksjonen og truer nå verkstedshallen til selskapet Independent Oil Tools som befinner seg i samme lagerbygg.
- Det er nesten vindstille, men den tykke svarte røyken siver nå sakte inn over Forus-området. Folk som bor i nærheten av brannstedet, bør holde vinduene lukket, sier helsesjefen i Stavanger kommune, Egil Bjørløw.
- Hele anlegget hvor det nå brenner, er egentlig et langt lagerbygg. Brannen oppsto i den midterste delen og har nå slått seg gjennom veggen på den ene siden og har antent mer restavfall som befant seg der.
...
Les mer og hold deg oppdatert på Stavanger Aftenblad nett her. Her er bilde av brannen tatt med mobiltelefonen min fra toppen av Bogafjell - Sandnes klokken 16:45 i ettermiddag:
tirsdag 22. januar 2013
TIRSDAGSREPRISE: TOPP 10 GRUNNER TIL Å VÆRE MOTSTANDER AV ELEKTRIFISERING AV PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ NORSK SOKKEL
10. Veit ikke helt hva det er: Høres for farlig ut!
9. Veit omtrent hva det er: Høres for dumt ut!
8. Kombinasjon av 10 & 9: Sende elektrisitet ut til oljeplattformer? WTF? Vil ikke dette kreve massive naturinngrep på fastlandet?
7. Klimaendringer er ikke reelle – dette er bortkastede penger.
6. Klimaendringer er reelle, men ikke menneske skapt – dette er bortkastede penger.
5. Klimaendringer er reelle, mennesker har bidratt, men det er for seint å snu – dette er bortkastede penger.
4. Ignorer 7, 6, & 5: Dette vil ikke ha noen effekt på globale klimautslipp – Norge er for liten utslippsaktør på verdensbasis. Se KLIMAKUR!
3. Ignorer 4: Dette er ikke en kostnadseffektiv måte å redusere Norges klimautslipp på. Se KLIMAKUR!
2. Ignorer 3: Dette vil faktisk ikke redusere Norges klimautslipp fordi industrien allerede er dekket av klimakvotesystemet. Se KLIMAKUR!
Og # 1 grunn til å være mot elektrifisering er....
1. DET ER IKKE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMT!
KLIMAPOLITIKKEN I KRISE?
Gårsdagens leder i Teknisk Ukeblad retter skarp kritikk mot norsk og internasjonal klimapolitikk:
Klimapolitikken er i krise
Professor Jørgen Randers mener ettbarnspolitikk er et viktig tiltak for å løse klimaproblemer.
Randers deltok som mange andre under CO2-konferansen, som ble arrangert i forbindelse med Teknas kursdager i Trondheim nylig.
Der ble det gjort opp status for CO2-problemet, både når det gjelder utslippsmengder, fangst og lagring. Det var lite optimisme å spore.Kort fortalt slipper verden ut stadig mer CO2. Parallelt er det aldri gjort så lite for å drive effektiv CO2-fangst. Dette gjelder både internasjonalt og i Norge.
Energibehovet er enormt i de raskest voksende økonomiene i Asia og Afrika. Kina og India gjør store investeringer i vind og sol, men de bruker enda mer kull, olje og gass enn før.
En annen viktig grunn til at verdens energibruk utvikler seg i feil retning er mangel på global enighet om reduksjon av klimagasser.
I tillegg har den økonomiske krisen i Europa og nyoppdagede skifergassforekomster snudd opp ned på energipriser. Derfor er kullkraft i ferd med å danke ut gasskraft i mange land.
I september kommer en ny rapport fra FNs klimapanel.
Men de mange delrapportene og IEAs «World Energy Outlook» er ganske entydige i konklusjonen om at det såkalte togradersmålet ikke er realistisk.
Ifølge seniorrådgiver Pål Prestrud i Cicero er det stor usikkerhet også i klimapanelet om hvor stor temperaturstigningen vil bli. Teoriene varierer fra en til fire grader.
Men man er enige om at en økning på to–tre grader vil kunne medføre farlige klimaendringer i form av redusert matproduksjon, endring i artsmangfold og økologiske systemer, hyppighet av ekstreme værsituasjoner som tørkekatastrofer, mer nedbør og uvær.
Klimaforskningen er også samstemt om at CO2-utslippene globalt må reduseres med 80–90 prosent for å stabilisere klimaendringene.
Og IEA har laget et scenario hvor man mener det er nødvendig med en teknologisk revolusjon for å få til 50 prosent kutt i 2050.
I en slik sammenheng kan vi være stolte av Teknologisenteret på Mongstad. Testresultatene av teknologiene til både Aker Clean Carbon og Alstom viser at 85–90 prosent av CO2-innholdet kan renses.
Og store selskaper som Siemens, Hitachi og Mitsubishi står i kø for å teste ut sine teknologier.
Men debatten om vi skal bygge fullskala renseanlegg, nye gasskraftverk med rensing eller elektrifisere nye feltutbygginger på norsk sokkel er nærmest fraværende. Politikerne tør ikke forplikte seg til klimatiltak.
Derfor er det kanskje forståelig at en desillusjonert professor i klimastrategi ender opp med ettbarnspolitikk som klimatiltak.
Det er riktig at det står dårlig til med internasjonal klimapolitikk. Men det betyr ikke at vi i Norge skal "gå foran" med implementering av kostbar teknologi. Mongstad eksperimentet er en samfunnsøkonomisk katastrofe og elektrifisering av sokkelen med vind-/vann-/solkraft fra land er samfunnsøkonomisk galskap.
Det at "debatten om vi skal bygge fullskala renseanlegg, nye gasskraftverk med rensing eller elektrifisere nye feltutbygginger på norsk sokkel er nærmest fraværende" er derfor en bra ting.
mandag 21. januar 2013
EN INTERESSANT DEBATT
I Morgenbladet pågår for tiden en interessant debatt om økonomisk vekst og miljøproblemer. Under er lenker til alle innlegg i debatten så langt:
1. Grønn vekst er mulig - Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant for partiet Høyre
2. Farlig feil - Professor Dag O. Hessen, UiO
3. Empirisk forklaringsproblem - Stipendiat Eirik Frøhaug Swensen, NTNU
4. Hessens farlige feil - Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant for partiet Høyre
5. Astrup bommer om vekst - Arild Hermstad, leder Fremtiden i Våre Hender
6. Astrups vekst og vern - Professor Dag O. Hessen, UiO
Takk til Morgenbladet for å gi plass til denne debatten.
Ha en god uke!
1. Grønn vekst er mulig - Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant for partiet Høyre
2. Farlig feil - Professor Dag O. Hessen, UiO
3. Empirisk forklaringsproblem - Stipendiat Eirik Frøhaug Swensen, NTNU
4. Hessens farlige feil - Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant for partiet Høyre
5. Astrup bommer om vekst - Arild Hermstad, leder Fremtiden i Våre Hender
6. Astrups vekst og vern - Professor Dag O. Hessen, UiO
Takk til Morgenbladet for å gi plass til denne debatten.
Ha en god uke!
fredag 18. januar 2013
FREDAGSPOSTEN: GOD KJØRETUR!
Fra Teknisk Ukeblad:
Dieselbiler forurenser over dobbelt så mye som testene viserFor å oppfylle reglene, måles utslippene fra bilene under kontrollerte forhold i laboratorier, og ikke under reelle kjøreforhold.Dieselbiler slipper ut fra dobbelt til tredobbelt så mye NOX i virkeligheten som under laboratorietestene, viser ny forskning.Utslipp av helseskadelige nitrogenoksider (NOx) er en av hovedårsakene til at luften i storbyene er blitt dårligere.Det kommer frem i en artikkel som nylig er publisert i tidsskriftet Atmospheric Environment....
Les resten av TU artikkelen her. Se det vitenskapelige arbeidet her. Nok en gang demonstreres avveining mellom klimapolitikk og klassisk miljøvern: Lokal forrurensning mot reduksjon i globale klimautslipp.
God helg og ha en fin tur i det som mest sannsynlig er en dieselbil! Med vennlig hilsen MILJØØKONOMENE.
torsdag 17. januar 2013
PETROLEUMSTERRORISME
Les alt om det forferdelige angrepet - og påfølgende gisseldramaet - ved gassannlegget i Algerie (drevet av selskapene Sonatrach, Statoil, og BP) på VG Nett.
HARDANGER SJØKABEL ALIKEVEL? WTF, WTF, WTF!
Via Bergens Tidene artikkel:
Sjøkabel skaper bølger
Et selskap vil bygge sjøkabel fra Sima til Skottland. Kabelen skal gå i Hardangerfjorden.
Dette alternativet for sjøkabelen ble i sin tid karakterisert som «umulig» av regjeringen, da striden om monstermastene sto på som verst for to år siden.
Hardangeraksjonen ville ha sjøkabel for å hindre oppføringen av mastelinjen gjennom Hardanger. Regjeringen avslo ønsket etter å ha hentet inn flere utredninger, og gikk for mastene.
Nå ønsker det private selskapet Northconnect å koble seg på mastelinjene med en sjøkabel som skal legges i, ja nettopp, Hardangerfjorden. Det melder TV 2-nyhetene tirsdag kveld.
Les hele søknaden fra Northconnect her!
BT skrev om sjøkabelprosjektet i oktober 2011. Den gangen så selskapet for seg at den skulle kobles på strømnettet i Samnanger. Nå har de endret mening og vil gå i fjorden hele veien til Sima.
Jan Ivar Rødland, tidligere leder for Folkeaksjonen for kraftoverføring med sjøkabel, vet ikke om han skal le eller gråte.
- Dette er helt meningsløst. Eller galgenhumoristisk, sier Rødland til bt.no....
Les resten av BT artikkelen her. Vi har skrevet masse om monstermaster og vern av Hardanger naturen tidligere her på MILJØØKONOMENE.
Selv om det argumenteres for at dette sjøkabelprosjektet er ingeniørteknisk annerledes og har forskjellig formål (strøm eksport/import) fra sjøkabelalternativet som var diskutert for to år siden (naturvern), er det mildt sagt merkverdig at dette kommer på banen nå.
Det blir interessant å se hvordan Statnett og den rødgrønne regjeringen vil forholde seg til denne frekke søknaden.
Selv om det argumenteres for at dette sjøkabelprosjektet er ingeniørteknisk annerledes og har forskjellig formål (strøm eksport/import) fra sjøkabelalternativet som var diskutert for to år siden (naturvern), er det mildt sagt merkverdig at dette kommer på banen nå.
Det blir interessant å se hvordan Statnett og den rødgrønne regjeringen vil forholde seg til denne frekke søknaden.
"GRØNNE" SKATTER OG AVGIFTER
Les David Zetland sin glimrende beskrivelse av forskjellen mellom særskilt beskatning av ordinære produkter og beskatning av miljøskadelig økonomisk aktivitet. Førstnevnte vil medføre velferdsreduserende forstyrrende effekter i markedssystemet mens den sistnevnte er effektivitetsfremmende.
REBLOG: AQUANOMICS ON PIGOUVIAN TAXES
From David Zetland's excellent water economics blog:
Pigouvian taxes do NOT produce deadweight lossesFor my final exam question, I asked students to compare the pros and cons of cap and trade and Pigouvian taxes for reducing the negative externality from pollution. Many students gave useful answers, but many also made two big mistakes.The first was to claim that an advantage was their propensity to reduce consumption (an excellent example of rewriting the question as the answer :).The other was simultaneously frustrating and enlightening to me. Many students claimed that Pigouvian taxes created a deadweight loss, i.e., the tax would reduce surplus-generating activity.* That statement is true, in general, of fiscal taxes designed to generate revenue (e.g., income, property or expenditure taxes) that the government would spend elsewhere,** but it's NOT true of Pigouvian taxes that are designed to reduce behavior that generates harm that is not reflected in the price of the good being taxed, e.g., taxes on cigarettes to pay for additional health costs or taxes on fuels to reduce and/or ameliorate the costs of pollution.***The trouble that my students encountered -- and many teachers of economics fail to clarify -- is that fiscal taxes distort prices to generate revenue while Pigouvian taxes correct prices to affect behavior. (We explore the tension between these two goals in this paper on groundwater taxes.)Bottom Line: We use the same word ("tax") to refer to two different policy instruments. Fiscal taxes generate revenue with some reduction in efficiency; Pigouvian taxes generate revenue as they improve efficiency. (That's why they are called win-win, but don't tell that to the people creating the pollution!)
* Miscalibrated taxes of all types create deadweight losses from being set at the wrong level, but those losses are not present in theory.
** Deadweight losses will be lowest when behavior changes by the smallest amount, i.e., it's best to tax the most inelastic behavior.
*** For more on why politicians prefer command and control over Pigouvian taxes, read this paper [pdf] by Buchanan and Tullock. Buchanan just died; he and Tullock are responsible for much of Public Choice theory, i.e., the idea that politicians and bureaucrats may serve themselves, not the public interest. Here's my review of their brilliant book on constitutions and laws.
onsdag 16. januar 2013
UKENS LESERUTFORDRING: ECON101
Finn ECON101 (grunnleggende samfunnsøkonomi) feilen i følgende utsagn:
In explaining oil supply over the last decade price has been far more important than technology.KUDOS til første leser med riktig svar. [Ett bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]
tirsdag 15. januar 2013
DEN GODE VILJEN
Sist uke var det premiere på NRK dokumentaren "Den Gode Viljen" om norsk bistandspolitikk. For de som ikke fikk med seg starten på dokumentarserien i fem deler, kan første episode sees på NRK nett mens episode 2 blir vist i dag klokken 21:30 på NRK1.
Programmets hjemmeside skriver følgende: Siden 1952 har Norge gitt bort 400 milliarder kroner i bistand. 400 milliarder kroner sendt ut i verden for å løse kriser og redde liv, men som av og til har skadet mer enn de har hjulpet. Historien om norsk bistand er fortellingen om den gode viljen, og den vanskelige virkeligheten.
Denne dokumentaren kan absolutt være verdt å få med seg for de som er interessert i miljø- og utviklingsøkonomi.
Tidligere innlegg om bistand og utvikling på MILJØØKONOMENE finnes her.
Tidligere innlegg om bistand og utvikling på MILJØØKONOMENE finnes her.
mandag 14. januar 2013
FEM OVERSKRIFTER FRA TU
1. Rekordmange krafkonsesjoner i fjor - subsidier virker altså som teorien predikerer
2. De rødgrønne vakler i kabel-troen - kraftutveksling har visstnok blitt religion
3. Krafteksport kan skade industrien - men skaden kan leges med (mer) subsidier
4. Borten Moe vil ikke høre på Klif og DN - hvem hører BM egentlig på?
5. Yme blir skrinlagt - en plattform som må skrapes før den er tatt i bruk...betryggende
Ha en fin uke!
fredag 11. januar 2013
FREDAGSPOSTEN.* KULT BEGREP: NORDLYSTURISME!
Visstnok har et britisk TV program bidratt til å skape massiv økning i utenlandsbesøk til våre nordre landsdeler. Her i følge en artikkel på VG nett:
NORDLYS-TURISMEN TAR FULLSTENDIG AV
(VG Nett) Turistene vil til Nord-Norge for å se nordlyset. Tromsø har flere turistbesøk nå på vinteren enn om sommeren.Dobling i hotellbesøk, 100 prosent vekst i salg av vinteraktiviteter. Besøkende fra 66 ulike nasjonaliteter.
Det er noen tall fra vinter-statistikken til Visit Tromsø, som illustrerer tilstrømningen av turister som vil oppleve kulda, mørketiden, nordlyset, rein- og hundekjøring og andre arktiske vinter-opplevelser.- Eksplodert
- Det har eksplodert. Før håpet vi å tape minst mulig penger fra november til mars. Nå klarer vi knapt å ta imot alle de utenlandske turistene som kommer, sier entusiastiske Kjell Ove Hveding på Sommerøy til VG Nett.Sommarøy utenfor Tromsø er ett av sentrene for vinterturisme i Troms - og Hveding gir «Absolutt fabelaktig»-stjernen Joanna Lumleys jakt på nordlyset mye av æren for at nordlys-turismen virkelig har tatt av:Flest briter
5,9 millioner briter satt klistret til skjermen og så én times nesegrus norgesreklame i form av Lumleys TV-program «Jakten på nordlyset». Siden har telefonen kimt i ett....
Ikke bare er dette en gladnyhet for landsdelen og reiselivsnæringen, det velklingende begrepet "nordlysturisme" er noe som det kunne vært spennende å forske på fra et miljøøkonomisk perspektiv.
Kanskje noen av masterstudentene i faget som jeg underviser dette semesteret kunne vært interessert i å forfølge dette som masteroppgave ide?
*Fredagsposten erstatter det som i fjor ble kalt Weekend eller Fredags Ølblogg. Det ble litt for mye alkolhol og skåling etter hvert! :-)
torsdag 10. januar 2013
OPPDRAG ENERGI - OPPDRAG EFFEKTIVITETSPOLITI
NHO holdt i går sin årlige konferanse som denne gangen var gitt tittelen ”Oppdrag Energi”.
Vi har løftet frem en næring som er særdeles viktig for Norge, men som også er viktig for verden oppsummerte administrerende direktør for NHO Kristin Skogen Lund da konferansen ble avsluttet, i følge konferansens nettside.
Her er det mye interessant for de som er opptatt av samfunnsøkonomiske aspekter av norsk energi-, miljø-, og klimapolitikk. Noen av det som en kan lese mer om har de følgende overskriftene: Lær av tidligere generasjoner, Smarte nett, Fra kjernekraft til fornybar energi, Gjør ting når vi kan, ikke når vi må, Stolt av norsk energihistorie, og Verdifulle hoder.
Utvilsomt er det at diskusjonene mellom medlemmer av den norske makteliten vil fortsette i media de neste dagene. LO - ved Roar Flåthen - var preemptivt ute allerede på konferansedagen i DNs papirutgave med kritikk av NHOs visjon om å gjøre Norge til Europas (grønne) batteri.
For oss økonomer er det bare å spenne på seg analyseredskapene og forsøke så godt som mulig å frembringe en objektiv forståelse av de samfunnsøkonomiske implikasjonene av utspillene som følger dette posisjoneringspillet mellom diverse interessegrupper i den norske økonomien.
Vær oppmerksom på skjulte motiver og utilsiktede konsekvenser! Oppdrag effektivitetspolitiet!
Vi har løftet frem en næring som er særdeles viktig for Norge, men som også er viktig for verden oppsummerte administrerende direktør for NHO Kristin Skogen Lund da konferansen ble avsluttet, i følge konferansens nettside.
Her er det mye interessant for de som er opptatt av samfunnsøkonomiske aspekter av norsk energi-, miljø-, og klimapolitikk. Noen av det som en kan lese mer om har de følgende overskriftene: Lær av tidligere generasjoner, Smarte nett, Fra kjernekraft til fornybar energi, Gjør ting når vi kan, ikke når vi må, Stolt av norsk energihistorie, og Verdifulle hoder.
Utvilsomt er det at diskusjonene mellom medlemmer av den norske makteliten vil fortsette i media de neste dagene. LO - ved Roar Flåthen - var preemptivt ute allerede på konferansedagen i DNs papirutgave med kritikk av NHOs visjon om å gjøre Norge til Europas (grønne) batteri.
For oss økonomer er det bare å spenne på seg analyseredskapene og forsøke så godt som mulig å frembringe en objektiv forståelse av de samfunnsøkonomiske implikasjonene av utspillene som følger dette posisjoneringspillet mellom diverse interessegrupper i den norske økonomien.
Vær oppmerksom på skjulte motiver og utilsiktede konsekvenser! Oppdrag effektivitetspolitiet!
onsdag 9. januar 2013
SEMESTERETS FØRSTE FORELESNINGSDAG
I dag er første oppmøte for masterfaget i miljø- og ressursøkonomi som jeg underviser for tredje gang dette semesteret. Rekordmange 25 studenter er påmeldt (opp fra 16 i fjor og 5 året før). Her er den generelle fagbeskrivelsen som ligger i kursbeskrivelsen ("syllabus"):
MØA350 : ENVIRONMENTAL & RESOURCE ECONOMICS
This is a graduate-level applied economics course. Environmental and resource economics is a branch of economics with explicit focus on the role of the environment and natural resources in the economy. Broadly speaking, the subfield resource economics studies the flow of resources from nature to the economy, whereas the subfield environmental economics studies the flow of residuals from the economy into nature. Both subfields are concerned with how these flows influence economic production and human welfare. What is the best management of renewable resources (e.g., fish, forest)? What is the optimal extraction rate for non-renewable resources (e.g., oil, natural gas)? What is the appropriate level of pollution and how can it be achieved? How much is a Norwegian nature experience worth? What would be the economic cost of an oil spill outside the coast of North Norway? These are some of the questions that students will learn to address (theoretically and empirically) in this course.
The course is divided into the following three modules with the first two comprising environmental economics and the third one constituting resource economics:
1. Theory of Environmental Market Failures
2. Valuing Environmental Goods
3. Optimal Use of Natural Resources
Students will be graded on a standard A-F scale. In order to keep the focus on learning, not grades, lower grades than C will only be considered for consistently poor performances. Final grades are determined based on a weighted average evaluation of the following work throughout the semester:
3 Problem Sets = 30%
2 Take-Home Exams = 40%
1 Research Paper/Report = 15%
General Participation = 15%
Som del av den siste karakterkomponenten ("general participation") skal hver student presentere en vitenskapelig artikkel fra den eksisterende litteraturen for sine medstudenter. I tillegg skal hver student skrive et originalt blogginnlegg på MILJØØKONOMENE og bidra (minst) fem kommentarer hver. Dette ble veldig bra i fjor (da studentene kunne velge artikkelpresentasjon eller blogging), så jeg håper på enda større suksess i år. Tidligere bidrag kan finnes ved å trykke på etiketten MØA350.
NY NORSK MILJØØKONOMISK FORSKNING
De fire seminarene jeg var på i går var alle svært interessante.
Kanskje det mest spennende var seminaret til UiO stipendiat Kristoffer Midttømme, som forøvrig leverte en imponerende presentasjon. Sammen med medforfatter Mads Greaker studerer han såkalte nettverkseffekter i adopsjon av nye teknologier. Eksempelet som ble brukt i foredraget var miljøskadelige versus miljøvennlige biler (eksempelvis bensin/diesel versus hydrogen/elektrisitetsbiler). Et av resultatene var at tilstedeværelse av nettverkseffekter kan medføre at sterkere økonomiske virkemidler (for eksempel grønne skatter) kan være nødvendig for å oppnå de samfunnsmessig ønskede miljøutfallene, enn det som er påkrevd når slike dynamikker ikke er til stede. På den annen side, tilstedeværelse av slike effekter kan også medføre at adopsjon av miljøvennlig teknologi ikke er optimalt fra et samfunnsmessig perspektiv, noe som blant annet vil være avhengig av utgangsbetingelsene. Her er forskningsarbeidets tittel og forfatternes sammendrag:
Kanskje det mest spennende var seminaret til UiO stipendiat Kristoffer Midttømme, som forøvrig leverte en imponerende presentasjon. Sammen med medforfatter Mads Greaker studerer han såkalte nettverkseffekter i adopsjon av nye teknologier. Eksempelet som ble brukt i foredraget var miljøskadelige versus miljøvennlige biler (eksempelvis bensin/diesel versus hydrogen/elektrisitetsbiler). Et av resultatene var at tilstedeværelse av nettverkseffekter kan medføre at sterkere økonomiske virkemidler (for eksempel grønne skatter) kan være nødvendig for å oppnå de samfunnsmessig ønskede miljøutfallene, enn det som er påkrevd når slike dynamikker ikke er til stede. På den annen side, tilstedeværelse av slike effekter kan også medføre at adopsjon av miljøvennlig teknologi ikke er optimalt fra et samfunnsmessig perspektiv, noe som blant annet vil være avhengig av utgangsbetingelsene. Her er forskningsarbeidets tittel og forfatternes sammendrag:
Environmental policies in the presence of network effects
We study how the presence of network effects in a market affects the optimal environmental tax set by a government when one polluting and one non-polluting firm compete in prices. The resulting optimal tax in our model is no longer equal to the marginal cost of emissions, contrary to what is common in models without network effects. Our model is a discrete time dynamic game between the government, competing firms and consumers. The firms each sell a durable good, and networks are made up by consumers who own the same kind of durable good. Each durable can either be sold by a monopolist or by competitive firms. One of the durables is causing pollution when being used, the other is "clean". The consumers derive utility and the firms derive revenue when the durables are being used, and the network effect arises because these aftermarket benefits are increasing in the network size. Each new consumer in a network will therefore increase the utility that present and future consumers derive from joining that network. We demonstrate how sensitive the optimal tax is to the assumed market structure, and the structure of the network effects. For instance, we construct an example where the optimal tax is below the traditional Pigouvian tax. One particular application we have in mind for this model is the automotive market where there are network effects operating between different car technologies, for instance hydrogen and gasoline cars.
tirsdag 8. januar 2013
DAG 2: THE 35TH MEETING OF THE NORWEGIAN ASSOCIATION OF ECONOMISTS
I går gikk jeg på foredragene under temaet "klima" på samfunnsøkonomenes årlige forskermøte, som i år holdes her på UiS campuset. Jeg har lagt inn sammendrag (abstract) fra de tre seminarene jeg var på i kommentar feltet på gårsdagens bloggpost for de som er interessert. I dag skal jeg på følgende foredrag innefor miljøøkonomi:
ENVIRONMENTAL ECONOMICS (13:15-15:15, UiS AR Ø-213)
Chair: Geir H Bjertnæs
Environmental Policies in the Presence of Network Effects
Kristoffer Midttømme (with Mads Greaker)
Discussant: Kristine Grimsrud
The Effect of Time Used in Internet CE Studies on Estimated WTP
Kristine Grimsrud (with Ståle Navrud, Hanne Marie Nielsen)
Discussant: Eirik Romstad
Avoiding "Paying Something for Nothing": Uncertain Performance of Conservation Programs Eirik Romstad
Discussant: Geir H Bjertnæs
Bio-fuel Mandate versus Favourable Taxation of Electric Cars: The Case of Norway
Geir H Bjertnæs
Discussant: Kristoffer Midttømme
Alle titlene er spennende - så forhåpentlig blir disse seminarene både interessante og inspirerende! [Kanskje til og med nok til at jeg vurderer å sende inn egen forskning til neste års møte. Sist gang jeg orket å presentere selv, såvidt jeg kan huske, var i 2007.]
mandag 7. januar 2013
HVOR MILJØØKONOMENE BEFINNER SEG I DAG (I ALLEFALL EN AV OSS)
Program for the 35th Meeting of the Norwegian Association for Economists (Forskermøtet)
University of Stavanger 7-8 January, 2013 Contributed Sessions I: CLIMATE (10:45-12-45, UiS AR-G201)
Chair: Øyvind Hoveid
Does a Renewable Fuel Standard for Biofuels Reduce Climate Change Costs?
Knut Einar Rosendahl (with Mads Greaker and Michael Hoel)
Discussant: Snorre Kverndokk
Equity in Climate Policy: Can Carbon Leakage be Justified?
Snorre Kverndokk (with Eric Nævdal, Linda Nøstbakken)
Discussant: Katinka Kristine Holtsmark
Quota Markets and the Effect of Unilateral Support of Renewables
Katinka Kristine Holtsmark (with Kristoffer Midttømme)
Discussant: Øyvind Hoveid
Linking Models of Climate, Weather, Crops and Economic Behavior
Øyvind Hoveid
Discussant: Knut Einar Rosendahl
University of Stavanger 7-8 January, 2013 Contributed Sessions I: CLIMATE (10:45-12-45, UiS AR-G201)
Chair: Øyvind Hoveid
Does a Renewable Fuel Standard for Biofuels Reduce Climate Change Costs?
Knut Einar Rosendahl (with Mads Greaker and Michael Hoel)
Discussant: Snorre Kverndokk
Equity in Climate Policy: Can Carbon Leakage be Justified?
Snorre Kverndokk (with Eric Nævdal, Linda Nøstbakken)
Discussant: Katinka Kristine Holtsmark
Quota Markets and the Effect of Unilateral Support of Renewables
Katinka Kristine Holtsmark (with Kristoffer Midttømme)
Discussant: Øyvind Hoveid
Linking Models of Climate, Weather, Crops and Economic Behavior
Øyvind Hoveid
Discussant: Knut Einar Rosendahl
fredag 4. januar 2013
Abonner på:
Innlegg (Atom)