FRIDAY BEERPOST: THE EDIWM CHALLENGE

Every fall semester I teach bachelor-level and master-level microeconomics at the University of Stavanger, Business School. I am teaching the former course for the fifth time and the latter course for the third time.

Each semester, I put forth what I call a "tattoo challenge" to the students in each course, respectively. In the passed, the promise has been that I will get a market (demand - supply) equilibrium  graph tattooed on my upper arm if (and only if) all students pass the course.

This year, I have refined the challenge (with permission from my brilliant, beautiful, and lovely economics wife): If all students, in either course, pass the exam, I will get a tattoo of the EDIWM logo.*

I figure this is the closest I will ever  get to feeling like a sailor. From back in the days when men were men, travelled out to sea,  and came back permanently inked with various images (including those of nude ladies)!

Cheers & Happy Friday! Greetings from MILJØØKONOMENE!  

*This promise is conditional on approval from the image-owner and that a tattoo artist guarantees it will come out visually cool on my biceps!

FEM UTVALGTE ONS 2012 NYHETER (3)*

1. Jubel og skepsis for ONS Norway (Stavanger Aftenblad)
2. From whether to when: How increased Arctic exploration became inevitable (Stavanger Aftenblad)
3. ”We need oil sands,” declares IEA head (Stavanger Aftenblad)
4. Full strid i Statoil (Aftenposten)
5. Han vil bygge havbunnsfabrikken (Teknisk Ukeblad)

*Jeg har de siste dagene uten hell forsøkt å finne ONS 2012 nyheter i internasjonale medier, som for eksempel hos BBC og CNN. Det nærmeste jeg har har kommet er engelskspråklige artikler hos Stavanger Aftenblad (som for eksempel 2 og 3 ovenfor).

Det er en god nødvendig påminnelse om at Norge ikke er "verdens senter" og at andre land faktisk IKKE ser til oss i særlig grad med hensyn til hva vi driver med innefor energiteknologi utvikling, enten det er ikke-fornybar eller fornybar.

DN LEDER: GRØNN FALITT

Her er utdrag fra mandags leder i Dagens Næringsliv:

Det er ikke ofte politikere forteller at de angrer. Men det gjør SV-representant Heidi Sørensen på en uvanlig åpen og ærlig måte i fredagens DN. Hun forteller hvor inderlig hun angrer på at hun gikk med på å innføre grønne sertifikater da hun satt som statssekretær i Miljøverndepartementet.

Grønne sertifikater pålegger kraftselgerne at en viss andel av kraften de selger, skal være ny fornybar kraft. Siden alle må gjøre det, veltes regningen over på forbrukerne som tvinges til å subsidiere utbyggingen av den nye kraften.

Dette er fullstendig meningsløse subsidier som det er lett å forstå at Sørensen angrer på. Så å si all norsk kraft er fornybar, og den blir ikke renere av at det bygges ut mer. Den nye fornybare kraften vil derfor ikke presse ut forurensende kraft slik som i de fleste andre land. Den vil føre til at det blir så mye kraft at prisen faller.

Fagdirektør Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå og professor Eirik S. Amundsen ved Universitetet i Bergen har beregnet at sertifikatene vil bidra til at den norske kraftprisen blir 10–15 øre lavere i 2020 enn den ville vært uten sertifikatordningen, ifølge Aftenposten. Det fører til at norske husholdninger og bedrifter bruker mer kraft, og det er det motsatte av målet for klimapolitikken.

Les resten av DN lederen her.

Denne bedømmelsen av nåværende klima- og energipolitikk har blitt ropt høyt av mange smarte mennesker lenge, ikke minst av medblogger Petter i det flotte innlegget ANGRENDE MILJØPOLITIKER fra tidligere denne uken. Når skal politikerne legge den religiøse troen på særnorsk moralsk ansvar, teknologisk fortreffelighet, og  politisk verdensinnflytelse til side og ta til fornuften?

FEM UTVALGTE ONS 2012 NYHETER (2)

1. Dette er årets innovasjon (Teknisk Ukeblad)
2. Mini-kjernekraftverk vil erstatte olje (Teknisk Ukeblad)
3. Total systemsvikt i etterforskning av miljøkriminalitet (Bellona)
4. Borten Moe vil leite etter olje opp mot Nordpolen (Nationen)
5. Oljå skal hjelpe med Mars-boring (Stavanger Aftenblad)

Oppdatering til 4: Statsråder i klinsj om oljeboring ved Nordpolen (Aftenposten)

STILLING LEDIG

Via zero.no:

Vil du bli ny daglig leder i Zero?

Vår daglige leder skal gå videre til nye utfordringer, og vi søker hans etterfølger. Stillingen annonseres i Aftenposten, samt på nett. Søknadsfrist er 07. september 2012.

Daglig leder i ZERO er stiftelsens øverste leder og rapporterer til styret. Stillingen innebærer en sentral rolle i å utvikle og fronte ZEROs politikk utad. Å møte aktører fra næringsliv, politikk og myndigheter for å presentere og fremme løsninger på klimaproblemet, er en sentral oppgave. Daglig leder i ZERO påvirker samfunnsutviklingen i riktig retning. Høres dette ut som noe for deg?

Du er levende engasjert i klimapolitikk, og har kjennskap til og kunnskap om et bredt spekter av ulike klimasaker i Norge og Europa. Din tidligere erfaring har gitt deg god politisk kunnskap og forståelse, og du tar ofte initiativ og deltar i samfunnsdebatten. Dette gjør at du mestrer og trives med påvirkningsarbeid overfor politikere og offentlige myndigheter nasjonalt med bruk av media og gjennom direkte møter.

...

Resten av utlysningen kan leses her.

Vi har skrevet mye om den klimaspesialiserte miljøstiftelen ZERO her på MILJØØKONOMENE. La oss håpe at den neste lederen tar organisasjonen i en rettning som har et bredere og mer balansert miljøfokus, generelt utviser større kunnskap om miljøøkonomi og begreper som alternativkostnader og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og reduserer det som kan synes som egeninteressedrevet påvirkningsvirksomhet.

FEM UTVALGTE ONS 2012 NYHETER (1)

1. Ocean Forest Project – et hav av muligheter (Bellona)
2. ONS Underway (Stavanger Aftenblad)
3. Statoil vil lære å bore under isen i Arktis (Aftenposten)
4. Olje danker ut fisk (Aftenposten)
5. Verden trenger fire Saudi-Arabia de neste ti årene (Dagens Næringsliv)

VERDSETTING AV ØKOSYSTEMTJENESTER

I 2011 oppnevnte regjeringen, ved miljøverndepartementet, et utvalg som skal utrede om verdien av norsk natur. I pressemeldingen ble det blant annet sagt følgende:

For første gang i Norge skal den økonomiske verdien av naturen og dens tjenester utredes. Et ekspertutvalg om verdien av økosystemtjenester oppnevnes i dag.

Et offentlig utvalg skal beregne verdien av naturmangfoldet i Norge slik at vi blir bedre i stand til å se verdien av en velfungerende natur og de tjenestene naturen gir oss.  Utvalget skal ledes av adm.dir i Norsk Industri Stein Lier-Hansen.

Økosystemtjenester er det naturen gir oss av for eksempel mat, fiber og brensel, men også fellesgoder som blant annet vannrensing, pollinering og rekreasjonsverdier. Fellesgodene har oftest ikke noen markedspris til tross for at de har stor verdi for samfunnet.

- Ødeleggelse av natur er like dramatisk for Norge og verden som klimaendringene. For det enkelte menneske eller bedrift kan det på kort sikt lønne seg å ødelegge urørt natur, men for samfunnet som helhet kan det lønne seg å ta vare på naturen, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Les resten av pressemeldingen her. Nå er utvalget godt i gang med sitt arbeid og det forventes levering av en såkalt NOU rapport innen 31. august 2013. Som del av prosessen ble det avholdt et åpent innspillsmøte i mai i år. Flere gode presentasjoner og skriftlige bidrag fra diverse interessegrupper kan lastes ned her.

MILJØØKONOMENE venter spent på analysene fra utvalget! Det vil nemlig være umulig å adressere ideen om verdsetting av norsk natur og dets økosystemtjenester uten at man også retter søkelyset på de miljøkostnadene som den nåværende norske klima- og energipolitikken medfører (se Petters innlegg fra tidligere i uken.)

MILJØØKONOMENE FØLGER ONS 2012

I dag begynner årets oljemesse, som nå ønsker å omtales som "energimesse", i Stavanger.

Fra artikkel i e24.no: "Spesielt de siste fem-seks årene har vi implementert fornybarsiden i større grad, noe vi er veldig glad for å få til. Vi tror at å samle alle disse energimiljøene på en komplett energimøteplass åpner for produkter og løsninger som ikke ellers ville kommet fram, sier markeds- og informasjonssjef Jon Are Rørtveit til NTB".

  

I henhold til samme artikkel blir det mer og mer vanlig at den norske miljøbevegelsen deltar, i tillegg til folk i privat sektor og diverse politikere. Bellonas Fredrik Hauge uttalte følgende: "Vi ser det som viktig å være et korrektiv og bidra med motekspertise til norsk oljenæring. ONS har forsøkt, men ikke maktet å spille en viktig rolle for en miljøriktig energiproduksjon. Vi mener at ONS bidrar mest til å dra verden baklengs inn i framtiden. Dette er først og fremst blitt et møtested for petroholikere, sier leder Frederic Hauge. Bellona åpner allerede mandag med eget fagseminar i Vågen, ettersom de i år ikke fikk invitasjon til selve ONS. Tidligere har vi blitt invitert gratis, men ikke i år, og prisene for å ha stand der er skrudd opp så høyt at vi ikke har råd til å være med. Det gjør ikke akkurat at vi føler oss ønsket på innsiden. Blant Bellonas tolv utsendte er det ingeniører, biologer, statsvitere, økonomer og en fiskeskipper som jobber aktivt med oljenæringen, havbruksnæringen og lobbyisme for fornybar energi."

Dessverre fikk MILJØØKONOMENE heller ikke egen "gratis" stands og har derfor ikke anledning til å delta på denne internasjonale samlingen. Men vi kommer til å følge med på hva som skjer gjennom uken og rapportere interessante "funn" her på MILJØØKONOMENE.

Våre lesere er herved oppfordret til det samme. Legg gjerne igjen kommentarer her hos oss! Den offisielle hjemmeside til energimessen er ONS 2012.

NY FORSKNING: VERDSETTING AV KILDESORTERING

Forskningsartikkelen "Heterogeneous Preferences for Community Recycling Program" (med doktorgradsveilederen min Douglas Larson fra UC Davis) som kommer i miljø- og ressursøkonomi tidsskriftet Environmental and Resource Economics er nå publisert på nettet. Her er sammendrag og refereanse med lenke:

Abstact: This paper examines household preferences for community recycling programs, which have both public and private good dimensions. The data come from a survey conducted in Seattle (WA) which elicited stated preference-contingent ratings for different recycling programs relative to status quo, with experimental variation in the overall community recycling rate achieved and expected household cost. The recycling rate is interpreted as capturing the public benefits of recycling programs and constitutes the most common measure used by policy agencies for setting waste management objectives and evaluating policy initiatives. The analysis begins with fixed parameter models that explore different ways of handling rating data and mixed logit estimations that capture household preference heterogeneity both within and across different recycling programs. This analysis yields unique estimates of willingness to pay for an increase in the community recycling rate. Predicted individual-specific utility parameters are then regressed on household background information to explicitly examine the nature of preference heterogeneity. Overall, this paper generates interpretable policy-relevant insights into the public and private good dimensions of community recycling programs.

Referanse & Lenke:

Kipperberg, G, Larson DM. Heterogeneous Preferences for Community Recycling Programs. Forthcoming in Environmental and Resource Economics. Online Access.

ANGRENDE MILJØPOLITIKER

Heidi Sørensen, tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet (MD) og nå stortingsrepresentant for SV, skriver på sin blogg at hun angrer på at hun i sin tid stemte for å innføre ordningen med såkalt grønne sertifikater. I innlegget med tittelen "Det store bekkerøveriet" skriver Sørensen at hovedårsaken til at hun angrer på dette er at grønne sertifikater har vist seg å være subsidier til nedbygging av norsk natur, en nedbygging som finner sted uten at det kan vises til at den nye fornybare energiproduksjonen vil bidra til at klimagassutslippene går ned.

Det er befriende å høre at en sentral miljøpolitiker endelig ser ut til å ha forstått at grønne sertifikater bare vil bidra til å øke miljøbelastningen. Like tilfredsttillende er det at saken får relativt mye oppmerksomhet i mediene. For problemene med grønne sertifikater er noe samfunnsøkonomer har påpekt over lang tid. Også her på bloggen har vi skrevet flere innlegg om grønne sertifikater og andre meningsløse former for energipolitikk.

Etter å ha stått fram som angrende "miljøsynder", er Sørensen nå blitt skyteskive for blant annet Bellona og Småkraftforeningen. Disse hevder at det finnes nok fosser og uberørt natur i Norge og at Sørensens innlegg tyder på at det har eksistert en kultur i MD som har bidratt til å trenere utbygging av fornybar energi. Dette er en meningsløs kritikk. Men vi kan ikke vente annet enn at en aktør som Småkraftforeningen som har økonomiske egeninteresser i at den dårlige klimapolitikken vedvarer, forarger seg over Sørensens bekjennelser. Det overasker heller ikke at Bellona er av samme oppfatning. De var jo sterke pådrivere for at ordningen med grønne sertifikater skulle blir opprettet. Men når det nå går opp for folk flest at miljøretorikken som sertifikatmarkedet er basert på er en bløff, kan det bli utfordrende for Bellona å holde på sitt omdømme som en seriøs miljøorganisasjon.

MDs oppgave må være å finne de mest hensiktsmessige løsningene for miljøet. Og alle seriøse analyser peker på at grønne sertifikater ikke er en hensiktsmessig miljøløsning. Tvert i mot bidrar ordningen til, som Sørensen nå erkjenner, at mye uberørt natur blir ofret til ingen klimanytte. Dette er en meningsløs og pervers ressursbruk. Skal MD ha kritikk må det derfor være fordi de ikke har vært tydelige på hvordan sertifikatene vil bidra til å forsterke ødeleggelsene av naturen.

Det er håp om at den store oppmerksomheten rundt Sørensens bekjennelser nå avstedkommer en debatt som bidrar til å opplyse flere politikere om hvordan grønne sertifikater er som gift i klima- og miljøpolitikken. Når et tilstrekkelig antall mennesker forstår dette kan vi kanskje få stanset den grønne galskapen.

WEEKEND BLOGG: NOBELPRISVINNERKOLLEGA PÅ BESØK!

Via uis.no:

Nobelprisvinner Finn Kydland til UiS

Nobelprisvinner i økonomi, Finn Kydland, som også er professor II på UiS, vil mandag 27. august gi et foredrag om makroøkonomi. Foredraget har tittelen "On the Origin and Perils of Policy Uncertainity" og er åpent for alle interesserte.

Forelesningen finner sted i Ellen & Axel Lunds hus, rødt auditorium H-127, fra klokken 14.15 til 16 og bør være interessant for alle med interesse for makroøkonomi i disse økonomiske turbulente tider hvor stor usikkerhet omkring politiske beslutninger preger verdensøkonomien.

Nobelprisvinner Finn E. Kydland er tilsatt som professor II i makroøkonomi ved UiS og tilknyttet Handelshøgskolen ved UiS. Han holder jevnlig forelesninger og seminarer for masterstudenter i økonomisk-administrative fag, samt forskningsseminarer med fagstaben.

Kydland er utdannet siviløkonom fra NHH i 1968. I 1973 tok han ph.d.-graden ved Carnegie Mellon University i USA. Han er ansatt som "The Jeff Henley Professor of Economics" ved University of California, Santa Barbara. Fra 1993 har han også vært professor II ved NHH.

I 2004 fikk Kydland Nobelprisen i økonomi sammen med Edward Prescott. Under en årsfest høsten 2005 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger.

Jeg har nettopp postet beskjed til masterstudentene i mikroøkonomi (MØA120) som jeg underviser dette semesteret  at de får fri fra andre forelesningstime i morgen slik at de kan gå på dette seminaret. Det blir et interessant eksperiment i avslørte preferanser!  

FREDAGS ØLBLOGG: FINANSDRØMMEN

Fra artikkel i denne ukens "Jobb og Utdanning" i Stavanger Aftenblad:

Drømmer om jobb på Wall Street

Tarjei Lode gjorde det skarpt som sommerstudent i USA. Han fikk toppkarakterer under oppholdet på anerkjente Columbia University i New York.
…
Sin unge alder til tross, har Lode store planer for karrieren.

- Jeg regner med å ha en bachelorgrad i økonomi og administrasjon om ett år. Deretter søker jeg meg til London School of Economics for to år. Etterpå har jeg tenkt å jobbe to-tre år i London. Så er planen å ta en master i økonomi i USA, fortrinnsvis ved Columbia University. Tanken er at jeg skal bli ferdig utdannet før jeg er 30 år, og målet på sikt er å få en stilling i investeringsbanken Goldman Sachs. Drømmen min er å få jobbe på Wall Street.

Førsteamanuensis Gorm Kipperberg er hans foreleser i mikroøkonomi, og han gir Nærbø-karen de beste skussmål.

- Ingen kommer inn på Columbia «automatisk». Dette er veldig stort, både for ham og Handelshøgskolen ved UiS. Columbia er et av de beste universitetene i verden på alle fagområder og helt i toppsjiktet i «business». Bare det å være så fremsynt, ambisiøs, og være i besittelse av bevisstheten om og den egenskapen det er å tørre å drømme store tanker, er bemerkelsesverdig. Lode er 100 prosent bestemt på å oppnå Wall Street-drømmen sin, og det er jeg temmelig sikker på vil skje.

De offisielle karakterene er nå blitt publisert. Lodes snitt (GPA) ble 4,33 (som tilsvarer A+ i bokstav form – det høyeste en student kan oppnå).

- Karakteren som reflekterer hans akademiske prestasjon er fenomenal. Dette kan nok tolkes som at han har prestert helt i toppen blant de beste innenfor sitt fagområde. Kanskje som å vinne en medalje i et internasjonalt idrettsarrangement?
…

Les hele artikkelen her.

Denne ølbloggen er herved dedisert til Tarjei og andre mennesker med store jantelovstrassende individualistiske drømmer: "The ladder of success is best climbed by stepping on the rungs of opportunity."  SKÅL! GOD HELG - HILSEN MILJØØKONOMENE.

REBLOGG: OM HØYTHENGENDE FRUKTER

I et tidligere publisert innlegg (Klimapolitikk og Handlingsregelen, 29.03.2012) skrev medblogger Petter Gudding følgende:

Hvorfor er det større politisk interesse for elektrifisering enn for økt satsing på kollektivtrafikk?

Dette spørsmålet åpner innlegget "De dyreste tiltakene" som professor Petter Osmundsen skriver i Aftenposten onsdag 27.april.

Mens elektrifisering av norsk sokkel bare innebærer flytting av utslipp til andre land via kvotehandel og dessuten medfører store oppofrelser av finans- og naturkapital, er økt satsing på kollektivtrafikk et høyst lønnsomt og effektivt tiltak allerede før eventuelle klimagevinster er tatt høyde for (i følge Klimakur). I tillegg følger det av økt satsing på kollektivtrafikk at lokale miljøproblemer og køkostnader vil bli mindre. Likevel foretrekker altså politikerne å satse på elektrifisering. 

.....

En kan alltids håpe at entusiasmen for denne type galskap ("strøm til brønn") har dempet seg etter vårens klimaforliksrunddans. Men jeg ville ikke satset mye penger på at dette ikke kommer på banen igjen, kanskje allerede i anledningen den kommende energikonferansen i Stavanger (ONS 2012).

Hele innlegget til Petter Gudding kan leses her.

TORSDAG LYNBLOGG: FEM FRA ENVIRONMENTAL ECONOMICS

Her er fem interessante (hvorav noen morsomme) innlegg verdt å lese fra den amerikanske miljøøkonomibloggen Environmental Economics:

1. Quote of the Day: Yes, you read that right Om den ”skitne hemmeligheten” at verdens oljeproduksjonskapasitet er i sterk fremgang og hvorfor.

2. Daily Demand and Supply: When is a shortage not a shortage? Om en av samtidens mest seriøse globale produksjonskriser.

3. Daily demand and supply: Unexpected substitutes Om overaskende substiusjonseffekt og den kapitalistiske kreativitetens fortreffelighet.

4. Similarly, I've entered into a private deal with a fair trade coffee farmer* Eksempel på at det ikke finnes “gratis lunsj”.

5. Water Quality Trading in Practice Eksempel på markedsbasert løsning på miljøproblem.

GJESTEBLOGG: MILJØBETRAKTNINGER DEL 3

Miljøtanker fra en ikke-økonom
Ut og redde verden

Leidulf Grude
Masterstudent i historie, UiO

Regjeringens regnskogfond gjør det mulig for statsministerens kommunikasjonsrådgivere å framstille ham som miljøets frelser, andektig vandrende rundt i Amazonas’ tette grønnsfær.

Samtidig teller Interpols avdeling for bekjempelse av miljøkriminalitet ikke mer enn rundt femten ansatte. Hvis midlene som nå går til regjeringens regnskogsfond heller hadde blitt gitt til Interpol kunne en i framtiden ha gjort mye mer for å ta markedene fra dem som driver den ulovlige handelen med tømmer, fisk og truede dyrearter enn i dag.

Jeg tror imidlertid ikke at de bevilgende og utøvende myndighetene kommer til å se skogen for bare trær med det første, fordi den politiske lønnsomheten i å framstille Stoltenberg som et ikon for vår tilsynelatende uegennyttige miljøbevissthet er mye større enn å snakke om alt det ubehagelige som skjer ute i den store verden.

Den ubehagelige sannheten om rikdommen i Norge er imidlertid at den ikke er et produkt av vår egen fortreffelighet, men verdiskapingen i verdensmarkedet. Sett i forhold til de mørke skyene som hviler over økonomien i resten av verden kunne det etter min mening nå ha vært like greit å flytte en del av pengene i Statens pensjonsfond, utland fra finans-til realkapital.

For å vise at Norge er verdens beste land burde en nærmere bestemt investere i utbygging av solkraftverk på sydligere breddegrader enn våre, heller enn å subsidiere vindmøller her i nord. Fordi regjeringen har latt olje- og gassindustrien løpe løpsk er trykket i den norske økonomien allerede for høyt, og en investering i solkraft ute i stedet for subsidiering av vindmøller her hjemme kunne ha gitt oss noe å leve av i framtiden.

Et norsk krafttak i Middelhavsområdet kunne for eksempel ha gitt både elektrisitet, hydrogen og avsaltet havvann til både Europa, Afrika og Midt-Østen. Fordi Jens & Co i løpet av sin regjeringstid har vært mer opptatt av å bygge byråkratiske elfenbeinstårn enn noe annet er det nok ikke realistisk å håpe på at dette kommer til å skje, i alle fall ikke i den inneværende stortingsperioden.

Hvis noen plutselig finner opp et samtidig både miljøvennlig og kostnadseffektivt alternativ til fossile energikilder kan Norge plutselig befinne seg i et like dypt økonomisk uføre som Hellas, Spania og Italia er i nå, fordi bølgene fra Nordsjøen slår lenger inn over fastlandet for hvert år som går.

I neste innlegg vil jeg fortelle hvorfor det er bedre å være føre vàr enn etter snar i forhold til dette scenariet.

CHA-CHING! GRATULERER FRED OLSEN!

En fundamental antagelse i mikroøkonomisk teori er at forretningsforetak er profittmaksimerende organisasjoner. I motsetning til hva folk flest nok ser for seg er målsetningen til ideelle stiftelser som Zero (omtalt med en dose sarkasme her) og Bellona (omtalt likedan her), forventes det at private firmaer og børsnoterte aksjeselskaper maksimerer sine verdier og korresponderende avkastning på vegne av eierne. Mer enn det, grunnleggende samfunnsøkonomi forteller oss at dette også er generelt optimalt for samfunnet som helhet.

Det er derfor ikke overaskende at den norske klimadrevne satsingen på fornybar energi, spesielt på områdene vindkraft og småskala vannkraft, har ledet til at en rekke profittmotiverte aktører har kommet på banen og søkt om virksomhetskonsesjoner fra norske myndigheter. Disse søknadene blir behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som formelt ligger under olje- og energidepartementet.

Som beskrevet i tidligere innlegg av Petter, legger NVE ut omfattende informasjon om tilsøkte prosjekter og behandlede søknader. For øyeblikket ligger det hele 715 søknader om småskala vannkraftvirksomhet til behandling, mens 200 prosjekter har fått aksept siden 2010 (detaljer her). Når det gjelder vindkraft er det 116 søknader under behandling med 65 konsesjoner gitt nylig (detaljer her).

En av de fem innvilgede vindkraftkonsesjonene i Rogaland (som jeg skrev om i denne feriebloggen) gikk til selskapet Fred Olsen Renewables AS. Det såkalte Gravdal vindkraftprosjektet til Fred Olsen Renewables AS er beskrevet i detaljer i sakspapirene til NVE for de som eventuelt skulle være interessert i å lese i slike ting.

Fred Olsen Renewables AS, som i 2011 hadde en omsetning over ½ milliard kroner, er halvt eid av et annet selskap som heter Ganger Rolf ASA og halvt eid av Bonheur ASA. Disse to er holdingselskapene til Fred Olsen familiens forretningsimperium.

I tillegg til Gravdal prosjektet har Fred Olsen Renewables AS hele tolv andre søknader om vindkraftvirksomheter (i Rogaland, Sogn & Fjordane, Nordland, Finnmark, og på norsk kontinentalsokkel) inne til behandling hos NVE for øyeblikket. Interesserte kan finne ut mer om disse i NVE databasen her (la fylke forbli uspesifisert, velg ”under behandling”, og sorter etter ”tiltakshaver”).

I utgangspunktet kan dette se ut som kapitalistisk dynamikk på sitt beste, med økonomisk verdiskapning og arbeidsplasser fremdrevet og fordelt rundt i om i det ganske land!

Dessverre, som vi har skrevet om ad nauseam her på MILJØØKONOMENE (senest også i Petters innlegg i Addresseavisa), er ikke dette tilfellet. Den nåværende klimamotiverte satsingen på fornybar energi er intet mindre enn en samfunnsøkonomisk katastrofe.*

Men uansett kan ikke aktører som Fred Olsen Renewables AS klandres for dette. De agerer innenfor de rammebetingelsene de har blitt gitt - akkurat slik mikroøkonomisk teori tilsier at de skal - og på en måte som oftest også er sammenfallende med samfunnets beste interesser, nemlig med å forsøke å tjene mest mulig penger til sine eiere.

Så med det er det bare å gratulere Fred Olsen & co med Gravdal konsesjonen (og andre fremtidige vindkraftprosjekter som ganske sikkert blir gitt grønt lys av myndighetene). Her blir det nok masse klimaprofitt i pengeskrinet!

*For det første er mange av disse fornybar energi virksomhetene konsentrert på få eiere uten reell intra- og eller inter-industri konkurranse. I samfunnsøkonomi kalles dette problemet imperfekte markeder (Engelsk: imperfekt competition) og pleier som regel å gå ut over konsumentene (altså norske husholdninger). For det andre er vindkraft og småskala vannkraft bedriftsøkonomisk ulønnsomt uten omfattende (direkte og indirekte) offentlige økonomiske støtteordninger. Midlene som går til disse subsidiene har enormt høy alternativkostnad gitt de mange opplagte manglene i den norske velferdsproduksjonen (grunnleggende infrastruktur, skole og utdanning, helse og eldreomsorg, kriminalitetsbekjempelse og samfunnssikkerhet). I samfunnsøkonomi kalles dette problemet statlig sektor svikt (Engelsk: government failure). For det tredje er denne fornybar energi industrialiseringen med på den mest omfattende rasering av norsk natur i vårt lands historie. I samfunnsøkonomi kalles dette eksternalitetsproblemet en miljømarkedssvikt (environmental market failure). I sum er det som skjer i norsk energipolitikk verken samfunnsøkonomisk optimalt eller miljømessig effektiv med hensyn til bekjempelse av globale klimaendringer.

NY FORSKNING 2: ISSMELTING SOM KANSKJE ELLER KANSKJE IKKE ER RELATERT TIL KLIMAENDRINGER

Via forskning.no:

Klimamodellene for Grønland må lages på nytt 

Issmeltingen på Grønland skjer ikke i stadige større tempo, men periodevis, ifølge ny studie basert på flyfoto. Ny kunnskap om breene må inn i dagens klimamodeller, mener danske forskere.

Det har lenge vært en etablert sannhet at isen på Grønland smelter med stigende hastighet og det vil øke havnivået om 100 år. Nå viser det seg at dette ikke stemmer.

Danske forskere kan, i siste utgave av tidsskriftet Science, fortelle at isen på Grønland ikke oppfører seg helt som de forventet. For tempoet i issmeltingen stiger og faller betydelig over tid.

De mener derfor at klimamodellene må lages på nytt, med nye data for issmeltingens innflytelse på vannstanden i verdenshavene.

Kontroversielt spørsmål

Det er et kontroversielt område de danske forskerne beveger seg inn på.

- Dette er kontroversielt, ja. Det er også sikkert derfor Science ville publisere studien, fordi den bringer oss videre i å forstå innlandsisens dynamikk, sier forskningssjef Kurt Kjær ved Statens Naturhistoriske Museum.

Han står bak de oppsiktsvekkende resultatene, sammen med ledende danske forskere fra Københavns Universitet, Danmarks Tekniske Universitet og Aarhus Universitet.

Opp og ned i perioder

Grønland mister ismasse på grunn av to faktorer.

1. Smeltingen av is og mengden av nedbør. Om de to faktorene gir et negativt nettoresultat, betyr det at Grønland mister ismasse.

2. Is som kalver fra breene og strømmer ut i havet. Denne formen for tap av is kalles ”det dynamiske ismassetapet”, og kan være mange ganger høyere enn tapet som kommer fra smelting.

Et eksempelt på dynamisk ismassetap er det stykket av Peterman-breen i Nordvestgrønland som kalvet i juni måned. Flaket var dobbelt så stort som Manhattan.

Hittil har forskere trodd at det dynamiske ismassetapet er konstant økende, noe også de fleste klimamodellene baserer seg på.

Les resten av av forskning.no saken her eller last ned hele Science artikkelen direkte her.



NY FORSKNING 1: USIKKERHET OM DE ØKONOMISKE EFFEKTENE AV KLIMAENDRINGER

Sammendrag av nylig publisert metaanalyse i tidsskriftet Environmental and Resource Economics: 

Abstract

This paper uses a vote-counting procedure to estimate the probability density function of the total economic impact as a parabolic function of global warming. There is a wide range of uncertainty about the impact of climate change up to 3◦C, and the information becomes progressively more diffuse beyond that. Warming greater than 3◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.This paper uses a vote-counting procedure to estimate the probability density function of the total economic impact as a parabolic function of global warming. There is a wide range of uncertainty about the impact of climate change up to 3◦C, and the information becomes progressively more diffuse beyond that. Warming greater than 3◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.◦C, and the information becomes progressively more diffuse beyond that. Warming greater than 3◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.◦

Referanse & Lenke:

Toll, RSJ (2012):  On the Uncertainty About the Total Economic Impact of Climate Change. Environmental and Resource Economics 53: 97-116.

NATURVERDIENE TAS IKKE PÅ ALVOR*

Statssekretær Eli Blakstad i Olje- og energidepartementet skriver i ett innlegg i Adresseavisen 1.august at mer fornybar energi er en viktig del av klimapolitikken. Videre gjør hun oppmerksom på at utbygginger av fornybar energi medfører store naturinngrep som fører til at det oppstår "viktige og vanskelige avveininger". Endelig betrygger statssekretæren oss med at myndighetene vet å foreta disse avveiningene på en tilfredstillende måte. Kritiske analyser av norsk energi- og klimapolitikk peker imidlertid på at så ikke er tilfellet.

Gjennom pålegg om kjøp av såkalt grønne sertifikater subsidierer forbrukerne i Norge utbygging av ulønnsomme vind- og vannkraftverk. Hovedargumentet for denne støtteordningen er at utbygging av ny fornybar energi skal erstatte fossil energi og dermed bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Men på grunn av at de norske utslippene er omfattet av EUs kvotemarked, noe som innebærer at det er antallet kvoter som er tilgjengelig i dette handelssystemet som bestemmer hvor høye utslippene vil bli, tyder alt på at det ikke vil oppstå noen reduksjoner i de globale klimagassutslippene som følge av energisatsingen i Norge. Heller enn å erstatte forbruk av fossil energi kommer forbruket av den subsidierte fornybare energiproduksjonen bare i tillegg til eksisterende konsum. Effekten av politikken er derfor at det samlede forbruket av energi øker.

Som Blakstad skriver forårsaker fornybarutbyggingene og linjetraseene som følger med, til dels store naturinngrep. I en samfunnsøkonomisk analyse må disse miljøkostnadene, sammen med de øvrige prosjektkostnadene, veies opp mot den samlede nytten som energiutbyggingene fører med seg. Jamfør analysen ovenfor er dette en enkel øvelse. Uten støtte er utbygging av fornybar energi ulønnsomt. Uten noen påvisbar klimagevinst, men med opplagte miljøulemper, blir samfunnsregnskapet forbundet med slike utbygginger entydig negativt. Subsidiene til fornybar energi bidrar altså bare til å forsterke miljøproblemene. Dette kan ikke kalles å ta naturverdiene på alvor.

*Innlegget stod på trykk i Adresseavisen mandag 6.August.

FERIEBLOGG: FREDAGS ØLBLOGG!

10 000! MILJØØKONOMENE HAR PASSERT 10 000 BESØK SIDEN OPPSTARTEN I JANUAR! TAKK ALLE LESERE - SKÅL! - SOMMERHILSEN FRA MILJØØKONOMENE*

*VI ER TILBAKE FOR FULLT CIRCA 20. AUGUST.

FERIEBLOGG: INGENIØRENES KLIMATILKARRING

Fra relativt nylig artikkel i Teknisk Ukeblad (Sivilingeniørene krever klimahandling, 13.06.2012):

Et flertall av teknologer, realister og naturvitere mener at Norge må gå foran og kutte mer klikmautslipp på hjemmebane, viser en undersøkelse Tekna har gjort blant sine medlemmer.

Hele 65,5 prosent av respondentene er ”svært enig” eller ”enig” i at Norges troverdighet i internasjonal klimapolitikk avhenger at av Norge går foran med omstilling til et lavutslippssamfunn på hjemmebane.

Videre støtter over halvparten, 56,7 prosent, målet om at Norge skal ta to tredeler av sine klimagassutslipp på hjemmebane. Bare 28,2 prosent er uenige i dette.

Teknas president Marianne Harg er ikke overrasket.

Dessverre har ikke sivilingeniørene kompetanse til å vurdere om dette er god politikk eller ikke. Ingeniører kan fortelle oss om hva som er ”teknisk mulig”, altså hva som ligger i samfunnets valgsett. Men det behøves samfunnsøkonomiske analyser for å vurdere hva som er optimalt (”best”) fra et helhetlig samfunnsperspektiv.

Litt senere i artikkelen kan vi øyne hva som ligger bak teknologenes holdninger:

Liker utfordringer – Det er enklere å kjøpe utslippskutt ute, men våre medlemmer vil heller ha utfordringen med å løse problemet her på hjemmebane. Det gir arbeidsplasser, interessante forskningsoppgaver og tilfredsstillelsen ved å bruke deres kunnskap, sier Harg.

Ah-ha! Sivilingeniørene er ute og fremmer sine egeninteresser! Med andre ord, de driver med det som samfunnsøkonomer kaller klassisk  rent-seeking, eller tilkarringsvirksomhet som vi liker å kalle det her hos MILJØØKONOMENE.

Med underskudd av sivilingeniører og fantastiske arbeidsmarkedskår, har ikke teknologene det godt nok som det er i Norge? Hvorfor trenger de å tilkarre seg mer? Vennligst la noe av petrolieumskaken bli igjen til oss andre!*

*TEKNA: Vær så snill og hold kjeft! Slutt å fremme det som er samfunnsøkonomisk ulønnsome, kostnadsinneffektive, naturødeleggende, særegne norske klimatiltak.

FERIEBLOGG: TRAGEDY OF THE...(FILL IN THE BLANK)?

I følge nylig VG artikkel (Statskog: Det er for mye fisk i Norge, 08.08.12):

Statskog håper Ola Nordmann tar seg ut av huset for å prøve fiskelykken i tiden fremover. De fleste innsjøene er nemlig overfylte av fisk.

- Det har aldri vært lettere å få fisk enn nå. Vi har altfor mange fisk og for få som fisker. Mange steder må vi selv gå inn i med store ruser og fange opp så mange abbor og røye som mulig, sier fiskeansvarlig Frode Knutzen Midtlund i Statskog i en artikkel på an.no.

For få fiskere og for mange fisk er stikkordene for over 60.000 innsjøer i Norge denne sommeren.

Det er for få som fisker for å få mat på bordet, mener Statskog.

- Dette gjelder for hele landet, sier seniorkonsulent i Statskog, Torkel Skoglund til VG Nett. 

Dette problemet med "underfiske" er det motsatte av det klassiske allmenningens tragedie (Tragedy of the Commons). Let's go fishing!!

FERIEBLOGG: SISTE HARDANGERAKSJON 2

Pressemelding fra Hardangeraksjonen angående SISTE demonstrasjon mot monstermastene  i Hardanger:

Granvin, 3.8.2012 

Hardangeraksjonen avsluttar demonstrasjonane med markering på Jonstøl 23 aksjonistar hindra i dag arbeidet med den nye kraftlinja i Hardanger. Dagens sivil ulydnadsaksjon i Granvin vert den siste av dei mange aksjonane sidan anleggsstart i fjor. Neste helg avsluttar Hardangeraksjonen demonstrasjonane med ei fredeleg markering på Jonstøl i Ulvik. Deretter vil kampen halda fram på andre arenaer.

«No når anleggsarbeidet har kome så langt og mastene reiser seg rundt oss, kjem me ingen veg med sivil ulydnad lenger», seier Anita Aalvik, nestleiar i Hardangeraksjonen. «Markeringa på Jonstøl vil bli avslutninga av denne delen av kampen. Det vil bli eit familievenleg arrangement med fiskekonkurranse, kulturinnslag, filmframsyning og overnatting for dei som vil. Ei siste markering for å visa at me aldri kjem til å godta det statlege overgrepet, og for å visa at mostanden framleis er sterk sjølv om me no avsluttar aksjonane.»

Etter den avsluttande markeringa på Jonstøl vil Hardangeraksjonen jobba vidare på andre måtar, mellom anna juridisk og politisk. «Me gjev ikkje opp», understrekar leiar Lars-Helge Ljone. «Sjølv om me no ser at me ikkje greier å stogga mastene i Hardanger, vil me arbeida for at sanninga bak denne utbygginga kjem fram.» Regjeringspolitikarane skal heller ikkje få gløyma Hardangersaka i valkampen fram mot neste års Stortingsval. Hardangeraksjonen skal sørgja for at veljarane ikkje gløymer korleis demokratiet og lokalsamfunnet vart overkøyrt i Hardanger, og ynskjer samstundes å gjera folk bevisste på den utbyggingsoffensive energipolitikken regjeringa fører.

«Målsetjinga om Noreg som Europa sitt grøne batteri er bestemt over houvdet på veljarane», seier talsperson for Hardangeraksjonen, Synnøve Kvamme. «Få er klare over at dei omfattande kraftutbyggingane som er under planlegging over heile landet hovudsakleg skal senda straum ut av Noreg. Borten Moe har sagt at det blir uaktuelt å ta «estetiske omsyn», dermed er naturen dømt til å bli den store taparen.» Hardangeraksjonen etterlyser ein offentleg debatt om korleis dei norske naturressursane skal forvaltast, og vil i den vidare kampen setja søkelyset på dette.

Kontaktpersonar: Synnøve Kvamme, 95115031 | Gudrun Folkedal, 97527812 | Anita Aalvik, 94843432

MILJØØKONOMENE takker Hardangeraksjonen for fantastisk klassisk miljøverninnsats i kamp mot den norske klimapolitikkens galskap! 

FERIEBLOGG: SISTE HARDANGERAKSJON 1

MILJØØKONOMENE HAR FORTSATT FERIE!

Vi har tatt sommerferie frem til midten av august. Ferieblogger og gjesteinnlegg (se nedenfor) postes omtrent ukentlig.  

FERIEBLOGG: GLADNYHET FRA INNBOKSEN!

Sjekket e-post for første gang i ferien i dag og fant denne fantastisk hyggelige beskjeden:

Dear Dr. Gorm Kipperberg,

We are pleased to inform you that your manuscript, "Heterogeneous Preferences for Community Recycling Programs", has been accepted for publication in Environmental and Resource Economics.

You will receive an email from Springer in due course with regards to the following items:

1. Offprints

2. Colour figures

3. Transfer of Copyright

Please remember to quote the manuscript number, EAREXXXR1, whenever inquiring about your manuscript.

With best regards,

Journals Editorial Office

Springer

Med det er en fem års kamp for å få publisert Porsche kapittelet (”job market paper”) i doktorgradsavhandlingen min endelig over. Heldigvis har denne forskningen allerede åpnet flere karrieredører for meg og blitt brukt i faktiske miljøpolitiske beslutninger. Nest siste versjon av artikkelen kan lastes ned her.

FERIEBLOGG: VINDMØLLEAVISEN

I en nylig artikkel i Stavanger Aftenblad (Miljøverner blåser i nye vindkraftverk, 09.07.2012) kritiserer leder av Norges Miljøvernforbund Kurt Oddekalv de nye vindkraftverk konsesjonene i Rogaland : I Norge er vi selvforsynt med elektrisk kraft, og frem til 2030 har vi allerede overskudd av kraft i Norden. Vindkraftutbyggingen blir derfor bare miljøvennlig hvis vi legger ned klimaskadelig kraftproduksjon tilsvarende den mengden kraft som vindmøllene skal produsere.

Og videre, litt senere i artikkelen: Vi har ingen garanti for at vindturbiner i Norge vil føre til mindre bruk av fossilt brensel i utlandet, og det er dessuten kortreist energi som er det mest miljøvennlige alternativet.

Av en eller annen grunn bestemmer Stavanger Aftenblad - enten ved artikkelforfatter Kine Haukali eller på ordre fra redaktør Lars Helle - seg for å kryssklippe (motsigende) motsigelser ytret av leder i Rogaland AUF Ole Martin Juul Slyngstadli inn i hele artikkelen. [Rogaland AUF har tidligere markert seg i det offentlige rom, og gjennom samme avis, med politisk og moralsk uforsvarlige ideer som ville vært en samfunnsøkonomisk katastrofe for Norge.]*

Så i stedet for å bli en samfunnskritisk artikkel, med utgangspunkt i dyptfølte og veloverveide bekymringer fra den delen av den norske miljøbevegelsen som er minst like opptatt av klassisk miljøvern som norsk klimapolitikk, blir artikkelen nok et patetisk utspill til støtte for samfunnsøkonomisk ulønnsomme og naturskadende investeringer i fornybar energi.**

Hvorfor insisterer hovedavisen i Norges oljehovedstad seg for å være en vindmølleavis***? Dette er et spørsmål som det har blitt spekulert om tidligere her hos MILJØØKONOMENE.

*I ett senere innlegg planlegger jeg å gå nærmere inn på den meget perverse (miljø)politiske retorikken til flere norske ungdomspolitiske organisasjoner (inkludert Rogland AUF - i artikkelen representert ved leder Juul Slyngstadli). Bunnlinjen er at mange unge mennesker burde bruke betydelig mer tid på skolebenken enn å planlegge karriere som yrkespolitikere.

**Les om Norges Miljøvernforbunds kamp mot vindkraftutbygginger her.

***Begrepet "vindmølleavis" ble først brukt av medforfatter Petter Gudding i dette innlegget og er kreditert en anonym professor.

FERIEBLOGG: KARBONFANGST & LAGRING

Som oppfølger til Leidulf Grudes innlegg om politisk lønnsomhet, her er et bilde som illustrerer ideen om karbonfangst og lagring (det de holder på med på Mongstad), fra bbc.co.uk artikkelen Whatever happened to carbon capture?

GJESTEBLOGG: MILJØBETRAKTNINGER DEL 2

Miljøtanker fra en ikke-økonom
Politisk lønnsomhet

Leidulf Grude
Masterstudent i historie, UiO

Logikken i miljøpolitikken er helt generelt at ingen vil ta kostnadene ved å kutte i utslippene av karbondioksid. I Norge har en imidlertid penger til å kjøpe seg kostbare plastre på såret.

Sett i forhold til de teknologiene for fangst og lagring av karbondioksid som allerede finnes er milliardene som har blitt og fortsatt sløses bort på Mongstad prisen vi alle må betale for at de rød-grønne trengte et miljøalibi i 2005.

Dette er imidlertid ikke en kritikk av den sittende regjeringen i seg selv. Det er slettes ikke sikkert at politikere av andre farger ville ha oppført seg på en annen måte enn Stoltenberg og de stadig skiftende medlemmene av hans ministerium.

Årsaken til dette er nærmere bestemt at størrelsen på det som nå kalles for Statens pensjons-fond, utland fører til at ingen her til lands tenker over den alternative kostnaden ved et slikt politisk sett lønnsomt prosjekt som arbeidet med å utvikle en ny metode for fangst av karbondioksid er.

Hvis det ikke hadde vært så om å gjøre for regjeringen å bygge et monument over vår egen fortreffelighet, kunne norsk kapital nå heller ha blitt brukt til å støtte de forskerne som jobber med å utvikle en slags sil for karbondioksid.

Med denne teknologien kan det bli mulig å fange karbondioksid i industriell skala, på en mye mindre kostbar måte enn det er mulig å gjøre dette i dag. Idéen til dem som vil produsere olje av karbondioksid er enda mer lovende.

Hvis den sistnevnte metoden viser seg å være brukbar kan en for det første resirkulere det karbondioksidet som allerede har blitt sluppet ut, i stedet for å utvinne enda mer fossil energi. For det andre kan en da også redusere mengden av karbondioksid i atmosfæren, ved å pumpe gjenvunnet olje ned i tomme reservoarer.

På grunn av den norske ideologien kan våre folkevalgte imidlertid ikke gjøre noe som er i strid med olje-og gassindustriens interesser, hvis de ønsker å bli gjenvalgt. På grunn av dette imperativet gir en heller støtte til vern og planting av skog i utlandet og subsidier til vindmøller her hjemme.

I neste innlegg vil jeg skrive om hvilke rolle slike miljøtiltak spiller i produksjonen av den norske ideologien, innenfor det en kan kalle for et mytologisk-industrielt kompleks.

GJESTEBLOGG: MILJØBETRAKTNINGER DEL 1

Miljøtanker fra en ikke-økonom

Den norske ideologien

Leidulf Grude

Masterstudent i historie, UiO

Det spanske firmaet Torresol har utviklet et solkraftverk som kan produsere elektrisitet hele døgnet. Dette klarer Torresol nærmere bestemt ved å bruke buede metallplater til å rette solstråler mot et system av oljefylte rør. Når oljen har fått høy nok temperatur brukes energien den bærer med seg enten til å koke opp vann, som så driver en dampturbin, eller til å varme opp et salt. Ved å bruke dette saltet som et slags batteri blir det mulig for Torresol å levere elektrisitet også når solen ikke skinner.

I det ellers så miljøbevisste Norge er det imidlertid ingen som snakker om Torresols nyvinning innenfor produksjonen av fornybar energi. Etter rundt regnet førti år med utvinning av olje og gass i havet utenfor vår langstrakte kyst har inntektene fra disse naturressursene blitt den viktigste måten å tenke på her til lands.

Den norske ideologien gjør tanken på at det finnes miljøvennlige alternativer til fossile energikilder uutholdelig. Slik sett er den såkalte månelandingen på Mongstad et religiøst rituale, hvor våre politiske yppersteprester framsier profetier om hva forskerne skal få til.

Hvis testanlegget på Mongstad viser seg å holde det politikerne har lovet vil det kreve store subsidier å drive det, som vi alle må være med og betale. Det er heller ikke sikkert at karbondioksidgassen som en gang skal fanges vil holde seg i ro der den etter planen skal lagres.

Så lenge dette prosjektet gjør det mulig å innbille seg at Norge skal redde resten av verden, er det ingen som snakker om utgiftene ved det. Handlingslammelsen i resten av verden viser imidlertid at politikerne ikke er i stand til å redde oss ut av klima-krisen, fordi de tenker mer på å bli gjenvalgt enn noe annet.

Når det kommer til stykket er våre folkevalgte da heller ikke et hår bedre enn sine artsfrender i utlandet: Siden sin tiltredelse i 2005 har den sittende regjeringen latt virksomheten på norsk sokkel løpe fullstendig løpsk, for å finansiere valgløftene sine. Det ingen her på berget klarer å tenke på er at inntektsstrømmen fra Nordsjøen kommer til å tørke opp så snart miljøvennlige alternativer til olje og gass kan produseres på en kostnadseffektiv måte, fordi det da vil bli moralsk umulig å fortsette som før.

I neste innlegg vil jeg skrive mer om den merkverdige logikken i den norske og internasjonale miljøpolitikken.

FERIEBLOGG: VINDKRAFTHOVEDSTADEN

Via nrk.no:

Olje- og energidepartementet ga torsdag konsesjoner til fem vindkraftverk i kommunene Bjerkreim, Hå og Gjesdal i Rogaland.Utbygginga blir Norges største, og vil kunne forsyne hele 65.000 husstander med strøm. Svært mange av disse bygges i Bjerkreim og gleden var stor for at prosjektene i Bjerkreim gikk gjennom.

Les resten av saken her. Se statistisk sammendrag fra studentoppgave som jeg har veiledet om preferanser og betalingsvillighet for fornybar energi (herunder vindkraft) her. Se fine vindmøllebilder her!

FERIEBLOGG: NÅR DU KJEDER DEG

MILJØØKONOMENE TAR SOMMERFERIE!

Vi tar sommerferie fra nå og frem til ca midten av august. Men se ikke bort fra at det kommer en FERIEBLOGG eller to fra Petter, undertegnede, eller gjester i den perioden.

[Legg gjerne inn gode tips, forslag, eller ønsker om saker vi bør skrive om når vi kommer tilbake, i komentarfeltet nedenfor.]

God sommer alle sammen - Hilsen MILJØØKONOMENE!

NY SØKEFUNKSJON I MILJØØKONOMENE!

Med over 270 publiserte innlegg per dags dato kan det nå være en utfordring å orientere seg på MILJØØKONOMENE for både nye besøkende og faste følgere (antall sidetreff nærmer seg 10 000!).

Derfor har vi nå lagt inn ett nytt søkeredskap som er plassert i øverst til høyre på bloggen. PRØV DET UT SELV! [Vi synes det fungerer perfekt.]

FREDAGS ØLBLOGG & NY LESERUTFORDRING

Denne uken har jeg arbeidet med et bokkapittel om bruk av miljøverdsettingsmetoder i reiselivsforskning, som jeg og Petter er medforfattere på, og som skal inn i UiS Norsk Hotellhøgskoles jubileumsbok. I kapittelet utredes det blant annet for reisekostnadsmetoden (se tidligere innlegg) som ble oppfunnet av Harold Hotelling (se tidligere leserutfordring). For å illustrere empirisk anvendelse av metoden har vi laget følgende grafiske fremstilling:

Ukens leserutfordring er å "swagge" hvor god representasjon etterspørselkurven (den rette linjen) er for "pris" (TC) - "kvantum etterspurt" (V) forholdet i datapunktene i diagrammet.* Svaret må avgis i form av R² for enkel linær regresjon, og må være innen +/- 2,5 % av faktisk R² for å godtas som riktig!

Ukens posthume skål utbringes herved til fantastiske Harold Hotelling! God helg lesere - Hilsen MILJØØKONOMENE!

* Takk for ideinspirasjon til min gode kollega og mikroøkonomiskeptiker professor Kenneth H. Wathne.

REBLOGG: COLLABORATIVE CONSUMPTION

D2 hadde nettopp en veldig fin dybde artikkel om collborative consumption og andre alternative livsstiler med hensyn til konsumentadferd. Her er reprise av innlegget "SAMARBEIDENDE FORBRUK" & MILJØVENNLIGHET som jeg skrev tilbake i mars:

I går fikk jeg et par bacheloroppgavestudenter på kontordøren som ønsket å snakke om begrepet Collaborative Consumption ("samarbeidende forbruk") og hvordan det muligens kan være korrelert med miljønormer og miljøbevissthet blant folk (dersom jeg forstod dem riktig).

Før samtalen visste jeg lite (ingenting) om collaborative consumption (nå vet jeg litt), men jeg har noe kunnskap om og erfaring med måling av individers grad av miljøvennlighet. Som samfunnsøkonom foretrekker jeg nok kartlegging av miljøvennlig adferd over flere dimensjoner som deretter blir sammenfattet på ett eller annet vis (i en indeks, skala, eller faktor). I disse studentenes tilfelle er nok det litt meningsløst, eller mot sin hensikt, fordi det er sannsynlig at collaborative consumption vil være en del av dette adferdsuniverset.

En annen tilnærming, antagelig foretrukket av ikke-økonomer, som sosiologer, sosialpsykologer, antropologer, er å kartlegge holdninger. Jeg foreslo derfor for studentene å GOOGLE konseptet "The New Environmental Paradigm" (som er relatert til Schwartz's Norm Activation Theory). Her er noen gode litteraturlenker:

1. Toward a Coherent Theory of Environmentally Significant Behavior

2. The New Environmental Paradigm and Personal Norms

3. Internal and External Influences on Pro-Environmental Behavior

4. Social Interaction in Responsibility Ascription

Studentene skriver for øvrig oppgave innefor markedsføringsfeltet og blir veiledet av HHUiS professor-eminente Håvard Hansen.

Dette er en god påminnelse om at jeg må huske å spørre Håvard hvordan det gikk med studentenes analyse. Kanskje de kunne vært interessert i å skrive en kommentar eller gjesteblogg hos MILJØØKONOMENE?

KLIMAVEIVISER ESKELAND PÅ BLINDSPOR

NHH professor og ”klimaøkonom” Gunnar S. Eskeland er igjen på banen og bruker mildt sagt vitenskaplig suspekte ikke-økonomiske argumenter til støtte for katastrofale norske klimatiltak (investeringer i miljøskadelig samfunnsøkonomisk ulønnsom fornybar energi og reduksjon  i norsk oljeleting og utvinning).

Denne gangen er argumentene av en eksplisitt religiøs art:

La oss si vi er karbonnøytrale i 2030, og at resten av verden lurer på hvordan vi fikk det til, sier Eskeland.

– Hvis svaret er at vi har plantet masse trær i Guatemala, vil reaksjonen være «dere er så stinking rich!» Hvor imponerende er det? Stoltenberg har kanskje rett i at dette er de billigste utslippsreduksjonene som finnes, men det vi holder på med nå er kanskje mer symbolpolitikk, utfordrer Eskeland.

Klimaøkonomen trekker en parallell til reformasjonen og Martin Luther.

– Det avlatsbrevet der, det må vi bare kutte ut. Det er ikke slik at det er greit at du driver hor fordi du er rik eller er venner med paven, det holder ikke. Luther mente nok at de rike måtte være forbilder helt direkte.

Les resten av den merkverdige forskning.no reportasjen her. Jeg har tidligere skrevet en kritikk av de spekulative messiaske ideene til Eskeland hvor jeg også stilte spørsmålstegn ved hans personlige motivasjon for å fremme det som er samfunnsøkonomsk håpløs politkk. Den kan leses her.

FEM OM TURISME FRA NATIONEN

1. Flere nordmenn velger å feriere i Norge
2. Innovasjon Norge: Pakketurer for nordmenn i Norge ny reiselivssatsing 
3. National Geographic hyller norske bygdeperler i sin juni/juli-utgave
4. Fleire organisasjonar ber UMB styrkje naturbasert reiseliv
5. Folk har sterk tro på bygdeturismen

ELBILENS UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

Fra nylig artikkel i Stavanger Aftenblad:

Trodde du denne var miljøvennlig? 

En elbil på farten slipper ikke ut en dott CO2. Det vet vi. Men kan det hende at elbilen heller ikke bidrar en dott til reduksjon i utslipp av klimagassen? I siste nummer av fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen går forsker Bjart Holtsmark ved Statistisk sentralbyrå elbilen nærmere etter i sømmene. Han finner mange trekk ved elbilen og norsk elbilpolitikk som gjør at denne transportløsningen er problematisk for klima og miljøet.

48.000 i året fra staten

Først det rent økonomiske: Norsk elbilpolitikk innebærer en mengde økonomiske lettelser for elbileieren. Avgiftsfritak ved kjøp, fritak for bompenger, gratis parkering og ingen drivstoffavgift er stimulanser så det monner. Årlig inntektstap for staten for hver slik bil anslår han til 48.000 kroner, en indirekte subsidie til elbileieren. Med normal bruk av elbilen gir dette en kostnad på 80.000 kroner for hvert tonn CO2 som er spart ved kjøringen. Det er godt over tusen ganger prisen på CO2-kvoter, som ligger på rundt 60 kroner per tonn CO2.

- Det er unødvendig å si at dette er en høy CO2-kostnad, skriver Holtsmark.

Les resten av SA artikkelen her. Relatert forskning på elbiler i Kina er beskrevet her. Mer om utilsiktede konsekvenser finnes her.

Takk for tips fra Anonym!

FREDAGS ØLBLOGG: "UTROE HJERTER & LADDE VÅPEN"

Fra NrK’s Lydverket:

DERFOR HØRER VI PÅ COUNTRY

En ny faglig rapport foreslår en evolusjonær forklaring på hvorfor folk finner sanger som handler om mislykkede forhold, tapt kjærlighet og voldelig hevn interessant.

I rapporten Cheatin’ Hearts and Loaded Guns, publisert i the Review of General Psychology, står det at man ved å lytte til countrymusikk blir belønnet med verdifull informasjon om overlevelse og reproduksjon.

- Countrymusikk nærer vårt ønske om å lære ting som bærer konsekvenser for individets fitness, enten de er oppdiktede eller virkelige, skriver Robert Kurzban, førsteamanuensis i psykologi ved University of Pennsylvania, i rapporten.

Med fitness refererer Kurzban til tingene som påvirker folks evne til å overleve og reprodusere – alt fra seksuelle relasjoner til fysisk sykdom og sosial konflikt.

Les resten av reportasjen her. Den vitenskaplige artikkelen er tilgjengelig her.

Ukens skål går herved til psykologene. Ikke bare har de funnet ut hvordan vi kan overtales til å gjøre mer for å bekjempe globale klimaendringer, de har også oppdaget hvorfor vi tiltrekkes av det som mange regner som usofistikert musikk! GOD HELG – HILSEN MILJØØKONOMENE!

RIO+20 FORHÅNDSKONKLUDERT!

I følge flere mediekanaler, inkludert NTB (via avisen Vårt Land), er FNs toppmøte Rio+20 om miljø og utvikling forhåndskonkludert: ”Vi har oppnådd enighet om slutterklæringen, som skal godkjennes av stats- og regjeringslederne senere i uka, opplyste en diplomat til nyhetsbyrået AFP.”

Visstnok skal det dreie seg om omfattende enighet hvor det ”49 sider lange utkastet tar for seg måter å takle jordens økende miljøproblemer på, samt hvordan man kan redusere fattigdommen ved hjelp av økt satsing på grønnere vekst.”

Miljøorganisasjoner og andre interessegrupper er lite imponerte: ”Vi tilbys en felles visjon om uvirksomhet og ødeleggelse, sier politisk direktør Daniel Mittler i Greenpeace International til nyhetsbyrået AFP. Det er absolutt ingenting der for befolkningen og planeten, sier han om avtaleteksten.”

Les mer her. Se relatert innlegg (DESILLUSJONERT) nedenfor. Les mer om FNs globale miljømål og Rio+20 her.

DESILLUSJONERT

Den norske miljøbevegelsen deltar ikke på Rio+20 møtet:

KLIMA PSYKOLOGI

Er det noen andre som blir litt urolig, kanskje litt skremt, av å lese denne saken fra det populærvitenskapelige tidsskriftet The New Scientist?

How to convince climate sceptics to be pro-environment 

Climate change might eventually cause millions of deaths and all kinds of natural disasters. But don't tell that to a climate-change sceptic if you want them to do anything about it.

Instead, focus on how mitigation efforts can help people become more warm and caring towards others or how it can promote economic and technological development. That's the advice psychologists give after confirming the strategy in an experiment.

"I got the idea from mediation. When people have disputes there's not much point convincing one party that they're wrong," says study leader Paul Bain, a psychologist at the University of Queensland in Brisbane, Australia.

Bain and colleagues first took 155 climate-change sceptics and asked them how their country – Australia – would be different in 2050 if action were taken now to mitigate climate change, and how likely they would be to engage in pro-environmental activity.

Those sceptics who thought action on climate change would make people more warm and considerate, or would promote technological or political development, were more likely to have pro-environmental intentions, such as voting for green candidates or signing petitions supporting action.

One participant wrote that "if we took action it would show we do care for the environment and therefore care for the human race".

Bain then went on to test whether telling sceptics about these "co-benefits" of climate change could affect their intentions more than telling them about the harms of inaction.

He found it did. Participants who were told about climate action's effects on interpersonal warmth or societal development were more likely to report pro-environmental intentions than those told about the health risks of climate inaction.

Earlier research has shown that scientific evidence is unlikely to convince sceptics of the reality of climate change, and that arguments focusing on negative consequences are less successful than positively framed rationales.

"The authors basically took the baton from previous researchers and ran another really strong lap," says Dan Kahan, a psychologist at Yale Law School.

Robert Gifford, a psychologist at the University of Victoria in British Columbia, Canada, who has done pioneering work on the psychology of climate change, says the study suggests arguments that could help with climate campaigns. But it will be important to see if the intentions demonstrated in the study can be translated into action, he says.

Dette studiet er beskrevet mer fagvitenskaplig i denne artikkelen i Nature Climate Change.

GRÅSONE FORSKNING

Fra artikkelen “Climate panel adopts controversial 'grey' evidence” i tidsskriftet The New Scientist:

Climate scientists are likely to face charges of putting politics before science, following two controversial decisions by the Intergovernmental Panel on Climate Change at a meeting in Geneva, Switzerland, earlier this month.

The IPCC decided for the first time to impose strict geographical quotas on the scientists who author its major assessment reports. There will also be a push to increase the representation of women among its authors.

Controversially, it also voted to increase the role in those assessments of "grey literature": publications not subject to peer review. Using such material in the last assessment is what led to the "glaciergate" scandal in 2010, when the report was found to have vastly overestimated the rate at which Himalayan glaciers are losing ice.

The panel publishes three voluminous assessments of the state of climate science every six years, the last of which came out in 2007.

Some critics New Scientist spoke to say the changes, which have not so far been publicly announced, will reduce the quality of the assessments by excluding the best scientists and muddying the waters between peer-reviewed and other literature.

Les resten av artikkelen her.

ONSDAGS REPRISER (NESTEN FERIE MODUS)

Her er to tidlige (men fortsatt aktuelle) innlegg fra MILJØØKONOMENE som kanskje kan være av interesse for nye lesere nå?

1. TURISME OG MILJØØKONOMI (Gorm Kipperberg, 17.01.2012)

2. HVITE ELEFANTER (Petter Gudding, 13.01.2012)

GJESTEBLOGG: NORSK LUFTKVALITET

Er Forbud Mot Dieselbiler en God Ide for Samfunnet?

-miljøøkonomiske betraktninger fra en masterstudent 

Gunn Halvorsen*

Luftforurensning er et eksempel på negative eksternaliteter i urbane områder. Disse eksternalitetene er produkter av menneskelig og økonomisk aktivitet som påvirker individers trivsel negativt uten kompensasjon. Lokal forurensning er et stadig større problem i Norges byer og tettsteder og flere av de største byene har årlig forurensningsnivåer som overskrider gjeldende grenseverdier. Særlig bekymring er knyttet til svevestøv som dieselbilen er en stor kilde til. Forskning viser at både kort- og langtids eksponering mot svevestøv kan forverre eksisterende sykdommer og at langvarig eksponering direkte kan bidra til utvikling av nye sykdommer.

Onsdag forrige uke vedtok bystyret i Oslo forbud mot å kjøre dieselbiler i områder av Oslo på de mest forurensende dagene. Planen er at forbudet mot dieselkjøring skal innføres kommende vinter. Jeg leverte nylig et forslag til en forskningsartikkel om estimering av fordeler knyttet til en forbedring av den lokale luftkvaliteten i de fire største byene i Norge ved bruk av valgeksperimenter. Forslaget ble skrevet i forbindelse med faget miljø og ressursøkonomi ved UiS. Mitt inntrykk etter å ha avsluttet faget er en bred faglig enighet om ineffektivitet knyttet til bruk av kommando og kontroll relativt til skatter, subsidier og salgbare tillatelsesordninger. Fravær av markeder, herunder for eksternaliteter og offentlige goder, peker derimot mot fordeler ved bruk av kommando og kontroll-basert offentlig inngripen. Forbudet gjelder imidlertid et bestemt produkt med et klart marked, dermed kan det tenkes at et markedsbasert instrument knyttet direkte til dieselbilen kunne resultert i en høyere samfunnsøkonomisk gevinst.

Etter å ha satt meg nærmere inn i problematikken knyttet til lokal forurensning, har jeg funnet meg selv mye mer engasjert i lokal miljøpolitikk og et forbud som dette gjør meg glad. Det må nevnes at jeg selv kjører bensinbil og at det er enkelt å støtte om et vedtak som en kun høster fordeler av. Med andre ord har jeg full forståelse for personer som raser mot et vedtak som "straffer" personer for å ha fulgt politikernes oppfordring kun noen år tidligere. Men hva om nå alle nåværende eiere av dieselbiler skulle kvitte seg med dem i dag, hva vil de neste oppfordringene fra våre politikere bli, og hvem er det i neste omgang som må betale prisen om disse oppfordringene skulle vise seg å være gale? Ettersom kjøp av dieselbiler ble doblet få år etter regjeringens oppfordringer, kan det også stilles spørsmål til hvordan et tilfredsstillende kollektivtilbud og kontroll av forbudet skal gjennomføres.

Min oppfatning er at det stadig kommer nye reguleringer som påfører både betalbare og ikke-betalbare kostnader til enkelte konsumenter. Betalbare kostnader har jeg personlig lite tro på i et velstående land som Norge, objektet vil likevel være å finne den samfunnsøkonomiske optimale veien for å redusere lokal forurensning. Her har vi en lang vei å gå!

*Gunn er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Dette semesteret har hun tatt kurset miljø- og ressursøkonomi (MØA350) fra Gorm Kipperberg.