Det tyskeide containerskipet MV ”Celina” gikk på grunn ved Gangsøya, syd av Måløy ca kl 2030, 09.mars 2012. Det er blitt observert olje på sjø. Mengde er ukjent.
Sist oppdatert 11/3 kl 09:40. Saken oppdateres
Siste nytt:
Det grunnstøtte containerskipet MV "Celina" ligger fortsatt stabilt. Været i går kveld og gjennom natten ble bedre enn fryktet etter værvarslet lørdag formiddag. Det er ikke observert noen nye oljelekkasjer fra skipet. Kystverket har beholdt alle sine oljevernressurser i området og Kystverkets overvåkningsfly vil også i formiddag fly over området.
Rederiets bergingsselskap jobber kontinuerlig med å sikre og klargjøre skipet for oljetømmingen som starter tidligst mandag.
| 1 | Russia | 44,800,000,000,000 |
| 2 | Iran | 29,610,000,000,000 |
| 3 | Qatar | 25,370,000,000,000 |
| 4 | Saudi Arabia | 7,807,000,000,000 |
| 5 | United States | 7,716,000,000,000 |
| 6 | Turkmenistan | 7,504,000,000,000 |
| 7 | United Arab Emirates | 6,453,000,000,000 |
| 8 | Nigeria | 5,292,000,000,000 |
| 9 | Venezuela | 5,065,000,000,000 |
| 10 | Algeria | 4,502,000,000,000 |
| 11 | Iraq | 3,170,000,000,000 |
| 12 | Australia | 3,115,000,000,000 |
| 13 | Indonesia | 3,001,000,000,000 |
| 14 | Kazakhstan | 2,407,000,000,000 |
| 15 | Malaysia | 2,350,000,000,000 |
| 16 | Egypt | 2,186,000,000,000 |
| 17 | European Union | 2,168,000,000,000 |
| 18 | Norway | 2,039,000,000,000 |
| 19 | Uzbekistan | 1,841,000,000,000 |
| 20 | Kuwait | 1,798,000,000,000 |
Regjeringen er blitt anklaget for dårlig taktisk-politisk håndverk i Hardanger-saken. Det er kanskje berettiget.
Det er imidlertid mye verre at regjeringen ikke har gjort den jobben det påligger en ansvarlig regjering å gjøre - nemlig å vurdere om de politiske premissene som Statnett har lagt til grunn for sine planer, er riktige og rimelige.
Personlig har jeg ingen store problemer med å følge Statnetts resonnement i saken. Gitt at det er politisk bestemt at oljevirksomheten skal elektrifiseres, gitt at det er politisk bestemt at kraftkrevende industri fortsatt skal sikres store mengder kraft, gitt at det er politisk bestemt at gasskraftverket på Mongstad bare skal gå for halv maskin, og gitt at det er politisk bestemt at Statnett ikke skal ta miljømessige hensyn hvis det koster noe, kan Statnetts konklusjon om luftspenn fra Sima til Samnanger være rimelig nok. Det er tross alt ikke Statnetts oppgave å overprøve politiske føringer.
Det er imidlertid regjeringens rett og plikt å vurdere rimeligheten av disse rammene. Det har den ikke gjort i denne saken. Den har brukt to år på å fatte en beslutning; men det eneste som er kommet ut er et ekko av Statnetts konklusjon: Kraftlinjen er nødvendig for å sikre strømforsyningen til Bergen. Ingenting tyder på at regjeringen har foretatt en substansvurdering av rammene for beslutningen. Det er mildt sagt kritikkverdig.
Regjeringen har etter min mening gjort seg skyldig i tre graverende unnlatelsessynder.
Den første er at den ikke har revurdert elektrifiseringen av sokkelen. Den løsningen som er valgt, innebærer at Sima-vannkraft som i dag går østover, og der erstatter CO2-forurensende varmekraft i eller fra utlandet, i stedet vil bli brukt i Bergen, mens Mongstad-kraft brukes til å redusere CO2-utslipp på sokkelen. Nettoeffekten blir helt sikkert varige skader på Hardanger-naturen, men neppe noen reduksjon i globale CO2 utslipp.
....
Ola Borten Moe har lenge snakka om eit paradigmeskifte innan energiutbygginga. Ettersom det ser ut som han har ei anna meining med uttrykket enn den vanlege, har det vore vanskeleg å ta han på alvor. I dag, 2. mars 2012, ser me kva paradigmeskiftet hans inneber. Miljøvernministeren fjernar dei siste hindringar for linjebygginga Sima-Samnanger, og Ola Borten Moe presenterer nettmeldinga som skal bana vegen for “en massiv utbygging av mer fornybar energi her i landet.” For å få dette til, vert høvet til å klaga på vedtak om linjeutbygging fjerna, og i fylgje Ola Borten Moe sitt paradigmeskifte vert dette kalla ei demokratisk utvikling.
Ola Borten Moe vil fjerna lokaldemokratiet i kraftlinjesaker. Dagens stortingsmelding om kraftnettet er skremmande. I si målsetjing om å verta Europa sitt "grøne batteri" har Olje- og energidepartementet no gjort det klart at dei i endå mindre grad aktar å ta omsyn til natur og lokalbefolkning i komande kraftlinjesaker.
I Hardangersaka er det ikkje berre naturinngrepet i seg sjølv som har skapt massive protestar, men òg prosessen som førte fram til vedtaket. Frå dag éin sa heile Hardanger og eit politisk unisont Hordaland nei til utbygginga og kravde ei løysing som ivaretok naturen. I Hardanger vart som kjent lokaldemokratiet fullstendig overkøyrt, og det er openbert at avgjerda blei tatt lenge før det offentlege vedtaket. For å gjera det endå lettare å tura fram som dei vil, føreslår altså Olje- og energiministeren no å setja lokaldemokratiet endå meir på sidelinja. Når dette kjem i tillegg til at styresmaktene brukar løgn og skremselspropaganda om byane sin forsyningssituasjon for å nå sine kapitalistiske mål, er det ikkje mykje som minnar om demokrati lenger.
Miljøverndepartementet spinn vidare på OED sin skremselspropaganda om straumkrise i Bergen. Hardangeraksjonen finn det kraftig provoserande at Miljøverndepartementet no overkøyrer Riksantikvaren og gjev Statnett løyve til å bygga høgspentmaster tvers gjennom kulturminnet Dyranes, med funn etter fleire tusen år gamle busetnader. Grunngjevinga for Miljøverndepartementet sitt vedtak er at forsyningstryggleiken må koma først - og dermed spinn dei vidare på den same gamle skremselspropaganden til Olje- og energidepartementet om korleis Bergen kjem til å gå i svart viss ikkje Statnett får gjennomføra kraftlinjebygginga i Hardanger. Som stadfesta i dei eksterne utvalsrapportane av 1. februar 2011, har det etterkvart blitt allmenn kjent at det ikkje er noko straumkrise i Bergen, og at Sima-Samnanger uansett ikkje vil ha nokon innverknad på BKK-området si straumforsyning. Kraftlinja i Hardanger skal i all hovudsak tilretteleggja for storstilt krafteksport til utlandet, og ein sjøkabel frå Sima inst i Hardanger til Storbritannia er i desse dagar under planlegging.
Sidan saka vart kjent i 2005 har me ikkje høyrt eit ord frå verken Miljøverndepartementet eller miljøvernministeren. Når dei no - etter sju år - endeleg kjem på banen, tek dei side med Statnett og held fram med den same, manipulerande retorikken. Det er like fortvilande som det er skuffande. Regjeringa si målsetjing om å bli Europa sitt grøne batteri vil føra til milliardinntekt for kraftbransjen, likevel er dei ikkje villige til å ofra ei krone for å bevara unikt natur- og kulturlandskap. Om Ola Borten Moe får det som han vil, skal heile landet vårt no dekorerast med "monstermaster" under dekket at "byane treng straum". Altså er det innbyggjarane i byane som skal betala for den gallopperande kraftbransjen sine kapitalistiske utbyggingsplanar - som heller ikkje har vore underlagt offentleg debatt då styresmaktene i det lengste har prøvd å kamuflera planane.
Departementa går altså inn for å svekka lokaldemokratia i utbyggingssaker, samstundes som dei gjer det endå lettare for Statnett å gå utanom lova utan nokon form for konsekvensar. Dagens hendingar gjev grunn til bekymring.
"Utvalget skal arbeide for en miljøeffektiv
klima- og energipolitikk som ivaretar industriens markedsmuligheter og
konkurranseevne og det skal følge opp den aktuelle klima- og energipolitiske
agenda nasjonalt og internasjonalt".
"Utvalget skal søke å forene medlemmenes ulikeinteresser på en god måte i utformingen av Norsk Industris posisjoner forutforming og gjennomføring av klima- og energipolitikk".
Høyspentmastene i Hardanger: Motstanderne reagerer på tette bånd mellom Statnett og politiet. Få uker før byggingen i Hardanger fortsetter, er de klare til å fortsette kampen, til tross for overvåkning, saftige bøter og ferdselsforbud.
Snøen ligger fortsatt tung over Hardanger, men om få uker fortsetter byggingen av de omstridte høyspentmastene. På en slette i Granvin ligger mastedeler klar til montering.
– Det minner meg om maktmisbruk, en politisk prosess som ikke har vært bra og politikere som lyver og svikter folket sitt, sier aktivist Gudrun Folkedal.
Lovstridig fotografering. Vanlige familiefolk har brukt fritiden på å sette seg i veien for byggearbeidene. Da har de opplevd å bli fotografert av Statnetts folk både fra helikopter og på bakken. Dette kan være i strid med norsk lov, men politiet ønsker ikke å gå inn i saken.
Klimadebatten på forskning.no
I noen år var klimadebatten på forskning.no også åpen for smalere, mer faglige innlegg.
Fra januar 2011 la vi om klimadebatten på forskning.no til en bredere, mer tilgjengelig debatt. De mest aktive debattantene, som Rasmus Benestad, ble varslet om omleggingen - og tok positivt imot utfordringen.
Fra mai 2011 stengte forskning.no klimaartiklene for leserkommentarer. I dag er det kun under bloggene lesere kan kommentere på klimastoff. Det er særlig under Terje Wahls blogg klimadiskusjonen går livlig.
Is Voluntary Pollution Abatement in the Absence of a Carrot or Stick Effective? Evidence from Facility Participation in the EPA’s 33/50 Program
Abstract
We examine whether voluntary pollution abatement programs in which there is no program-specific participation incentive are effective in reducing emissions below what they would have been otherwise. We use data on facility participation in the 33/50 Program and emissions reported to the US EPA’s toxic releases inventory (TRI) between 1991 and 1995 for a sample of facilities whose parent firms committed to the program. By focusing on participation by individual facilities we avoid the influence of firm level incentives under the program. The mandatory disclosure of emissions data to the TRI avoids the potential bias evident in voluntarily disclosed data. We find that while facilities with larger total emissions were more likely to participate, there is no evidence of greater participation by facilities that account for a higher share of a parent firm’s 33/50 emissions. Although emissions of the 33/50 chemicals fell over the years, we find that participation in the program was not associated with the decline in the 33/50 releases generated by these facilities and the reductions seemed to have occurred for reasons unrelated to the program.
Blir Hauge verdens miljø-Messias?
Hvis Frederic Hauge klarer å gjøre Sahara om til et frodig grønt landskap, er han ikke lenger Norges mest kjente miljøforkjemper. Da blir han hele verdens miljø-Messias.
Sahara Forest Project (SFP) har som mål å utnytte sol, saltvann og alger til å produsere elektrisitet, ferskvann, mat og biodrivstoff. Eller som Hauge så fint sier det: Vi skal bruke det vi har for mye av til å produsere det vi trenger mer av. Garantert karbonfritt.
Klart for milliard-rettssak etter oljekatastrofen i Mexicogulfen
72 mililoner sider dokumenter og 130.000 saksøkere er involvert i rettssaken etter ulykken på BP-riggen Deepwater Horizon. BP risikerer bøter på 95 milliarder kroner.
Det er snart to år siden BP-riggen Deepwater Horizon kantret og sank utenfor sørkysten av USA.
11 personer mistet livet og rundt 4,9 millioner fat olje lekket rett ut i Mexicogulfen i det som utviklet seg til å bli den verste oljekatastrofen i USA noensinne.
Oljesølet ødela store deler av Louisianas sårbare kystnatur og påførte den lokale fiskeri- og turistnæringen enorme økonomiske tap.
Nå er oppgjørets time kommet. Rettssaken skulle etter planen starte mandag, men ifølge AP er den blitt utsatt en uke fordi partene «har gjort fremgang i forliksforhandlingene».
In my post on academic publication, I lamented academics' failure to make useful contributions to public policy debates. In this post, I will give some thoughts on how blogging makes a useful contribution.I've been thinking about this question in my four years of daily blogging on the political-economy of government policies [why I do what I do], but this update was motivated by an interesting session on academic blogging that I attended in January in Chicago.I have three points to make here:
