ROMFARTSØKONOMEN!*

MILJØØKONOMENE gratulerer tredjeårs bachelorstudent, Fredrik Bendz Aarrestad, på Handelshøgskolen ved Universitet i Stavanger som har blitt tatt opp på det prestisjefulle sommekurset til International Space University (ISU) som har NASA som medarrangør!

I følge en artikkel i Stavanger Aftenblad er det ca 120 deltakere fra 30 land - i alderen 20 til 50 - hovedsaklig med teknologisk bakgrunn, som har blitt invitert til å delta dette året. Målet med kurset er ”å utdanne framtidige ledere innen romfart”. Videre i artikkelen:

Akkurat nå skriver Aarrestad bacheloroppgave om «den samfunnsøkonomiske verdien av vitenskapelig framgang», med hovedvekt på romfart.

- Den handler om hvordan vitenskapelig fremgang har vært drivkraften bak alle teknologiske innovasjoner som igjen har skapt dagens økonomi. Jeg argumenterer for at vitenskap muliggjør morgendagens teknologi som skaper overimorgens jobber og økonomisk vekst.

- Blir det jobb innen romfart etter endte studier?

- Det vet jeg ikke, men som framtidig samfunnsøkonom er et viktig spørsmål en stiller seg hvilke økonomiske prioriteringer som bør gjøres. Jeg mener at en av dem er økt satsing på forskning og utvikling. Under USA-oppholdet skal jeg fordype meg innen romfartsledelse og finansiering av ulike romfartsprosjekter. Til høsten er planen å begynne på en master i samfunnsøkonomi, så får vi se hva det fører til karrieremessig.

Gratulerer Fredrik! Hilsen stolt & forventningsfull veileder!     :-)

*Dersom noen skulle være interessert i temaet romfartsøkonomi, prøv å Google ”economics of space..”. Blant mye interessant lesning kan man finne Freakonomics blogginnlegget ”Is Space Exploration Worth the Cost?” og Krugmans interessante og morsomme artikkel ”The Theory of Interstellar Trade.” Hos MILJØØKONOMENE kan du finne tidligere innlegg om ”Geoengineering”.

STENGTE LAKSEELVER

Nationen skriver torsdag denne uken at myndighetene har besluttet å stenge 124 av landets over 400 lakseelver for fiske kommende sesong.  Direktoratet for Naturforvaltning begrunner stengingen med at det er for lite innsig av gytende villaks og at fisket er for dårlig organisert.

Antallet lakseelver som stenges for fiske i Norge har økt de siste årene. I 2010  var 117 elver stengt, mens det i 2011 ikke var anledning til å fiske i 120 av landets elver. Direktoratet for Naturforvaltning og interesseorganisasjonen Norske Lakseelver, som organiserer elveeierne, peker på lakselus og rømt oppdrettslaks som årsaker til at villaksbestandene er under press.

Det er grunn til å tro at mange faktorer spiller inn på utviklingen i villaksbestanden. Forskere og interessegrupper fra ulike hold er uenige i hvorvidt, eller hvor sterkt, oppdrettsnæringen kan lastes for den negative utviklingen. Men villaksens skjebne er en sak som opptar mange og vi kan håpe at grundige analyser etterhvert vil bringe på det rene hva som er årsaken til at denne arten ser ut til å være i tilbakegang. Finner man årsakene til dette vil det også være grunnlag for å sette inn effektive tiltak som kan bidra til å snu den negative utviklingen og sikre levedyktige villaksbestander også for fremtidige generasjoner. Fordi villaksen tilsynelatende representerer en betydelig verdi for samfunnet er opprettholdelse av levedyktige bestander viktig.

De med næringsinteresser i elvefiske har estimert at stengingen av 124 elver det kommende året vil føre til et økonomisk tap i størrelsesorden 250-300 millioner kroner. Hvorvidt dette tallet stemmer har jeg ingen forutsetninger for å si noe om. Det som er sikkert er imidlertid at markedsverdien som villaksen representerer for elveeierne bare utgjør en del av den samlede samfunnsøkonomiske verdien av villaksen. For i tillegg til det estimerte produsentoverskuddet, representerer villaksen og villaksfisket et konsumentoverskudd som ikke kommer til uttrykk i noe marked. 

Laksens popularitet som sportsfisk og det faktum at mange reiser langt og lenge for å stå ved elvebredder i timer og dager i håp om å få en laks på kroken viser at denne arten representerer bruksverdier, som altså ikke utrykkes i markedet. Men laksen kan også representere ikke-markedsverdier som ikke kommer til utrykk gjennom observasjoner av noen form for bruk. Slike ikke-bruksverdier kan for eksempel relateres til folks verdisetting av det å vite at laksen forvaltes på en god måte og at fremtidge generasjoner vil få muligheten til å oppleve denne arten. Skal slike bruks og ikke-bruksverdier tallfestes må metoder for verdsetting av ikke-markedsgoder tas i bruk.

Fra et samfunnsøkonomisk ståsted er det ett viktig poeng at også ikke-markedsverdiene vil falle bort  når elver stenges for fiske. Den samlede samfunnsøkonomiske kostnaden forbundet med at det står dårlig til med villaksbestandene kan derfor være langt høyere enn det estimatene som foreligger av tapt produsentoverskudd skulle tilsi.

GJESTEBLOGG: FREMTIDIGE OLJEPRISER*

DON'T CALL ME STUPID!

Craig A. Bond

Associate Professor

Department of Agricultural and Resource Economics

Colorado State University

English Tags: nonrenewable resources, finance, oil, rent-seeking

In the New York Times on April 10 former Congressman from Massachusetts Joseph P. Kennedy II (D) essentially advocates for the elimination of the futures market in oil (or “speculation”, as he terms it). I say “essentially” because he wants to ban “pure” speculators…those that don’t take physical delivery of oil. Why? Apparently because speculation has caused oil prices to “become disconnected from the costs of extraction.”

So what determines the price of oil? In class this week, we learned that the physical constraint on the extraction of non-renewable resources causes a divergence between the marginal benefit and marginal cost of extraction, known as marginal rent, which must rise at the rate of discount in order to be intertemporally efficient. Even if marginal costs were constant, the slope of the demand curve would determine how quickly prices would ultimately rise But in any case, so long as there is real economic scarcity, the price of oil will be greater than marginal costs.

Of course, since we don’t know future prices with certainty, any individual or firm looking to extract must forecast the future and behave accordingly. How might these agents forecast future prices? Any number of ways: Flip a coin, draw random numbers, assume last period’s price, etc. But of course, better decisions can be made with better information.

Where might we get that information? Well what we really need is an unbiased expectation of the future price of the actual asset. Wherefrom might this be found? Why, a futures market of course!

Not all futures markets function perfectly, but in many cases, they provide excellent, market-disciplined information on future prices, especially in global commodity markets with many players. So, in essence, the former Congressman seems to want to restrict information and at the very least distort, and at most ban, the futures market in order to regulate the oil market. Perhaps he really is that ignorant of the role of price signals in the economy. Or perhaps he thinks the voters are?

*Professor Craig Bond is an up-and-coming resource economist from the United States, currently visiting the University of Stavanger Business School for the main purpose of teaching natural resource economics to the master students in the course MØA350: Environmental and Resource Economics. His academic webpage can be accessed here.

UKENS LESERUTFORDRING: AMUNDSEN & VINDMØLLER

Hva er sammenhengen mellom vindmøller og Roald Amundsen?

KUDOS til leser med riktig svar - poeng for bloggkommentar til MØA350 student!

RUSHTIDSAVGIFT PÅ KOLLEKTIVTRANSPORT

Kan dette (via Aftenposten) være en god ide?

Ruter ble bedt om å komme med innspill til Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan. Et av forslagene er å innføre en rushtidsavgift, for å se om man kan få flere reisende til å reise på tider av døgnet hvor det er mange ledige seter.

Det er nrk.no som først omtaler saken.

Foreløpig er dette bare et forslag, men ifølge Ruter selv ville det vært interessant å endre prisene avhengig av når på døgnet man reiser. Dersom forslaget går gjennom, kan det bli dyrere å reise i rushtiden, og billigere ellers på døgnet.

- Tenker ikke på dette som en avgift

Men at det er en rushtidsavgift som er foreslått vil ikke Ruter gå med på. De mener at politikerne må få vite hvilke tiltak som er mulige for å spare penger.

- Dere ser på rushtidsavgift som en mulighet?

- Ja, det vi kaller for «tidsdifferansiering». Vi tenker ikke på dette som en avgift. Man bare priser litt ulikt på ulike tider av døgnet for å se om man kan flytte de passasjerene som har mulighet til å endre reisetid, over på tider på dagen hvor man har ledig kapasitet, sier pressetalsperson Sofie Bruun i Ruter, til Aftenposten.no.

- Men folk må jo på jobb?

- Man kan se for seg en modell hvor man setter ned prisen på de tidene der man har ledig kapasitet. Man kan skape et attraktivt tilbud på dagen, i stedet for å øke prisene når det er rush, sier Bruun.

Politikerne fra hele det politiske spektrumet har sprunget om kapp for å være først og best til å kritisere forslaget. Kanskje er det i seg selv ett tegn på at det kan være noe lurt i det? Hvordan kan man tenkte seg at priselastitisiteter varierer over brukersegmenter som reiser nå på forskjellige tider på dagen?

ENERGIKONSESJONER

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har etablert en nettløsning som gjør det enkelt å se hvilke energiprosjekter som til enhver tid er til konsesjonsbehandling.

Følger du denne lenken kan du selv studere hvilke prosjekter som er inne til behandling og hvor langt de er kommet i konsesjonsprosessen. Oversikten gjør det mulig å sortere på type energiproduksjon, i hvilket fylke utbyggingsplanene er og hvor langt sakene har kommet i konsesjonsprosessen.

For eksempel er 144 vindkraftsaker med en samlet produksjon på omlag 73 000 GWh og en effekt på omlag 25 500 MW, nå under behandling i Norge. 25 av disse konsesjonene, med en produksjon på omlag 3900 GWh og ny effekt på omlag 1500 MW, omhandler utbyggingsplaner for vindkraft i Rogaland fylke.

Tjenesten er god. En slik oversikt gjør det enkelt for befolkningen å fange opp hvilke energiprosjekter som er i anløp og gir en fin mulighet for den enkelte til å følge med på fremdriften i prosjekter som de er opptatt av. Ta en kikk.

GRØNNE BOLIGER - GRØNNE PREFERANSER?

Fra nylig artikkel i Stavanger Aftenblad (Her kommer 66 grønne boliger, 15.04.2012):

66 boliger med passivhus-standard skal bygges på Storhaug i Stavanger. Interessen for passivhus har eksplodert det siste året, sier Sintef-forsker. Til nå er det bygd og planlagt 1000 slike hus her i landet.
I Stavanger kommer de 66 planlagte rekkehusene og leilighetene på et område som kommunen har regulert i Østre bydel. De energigjerrige boligene legges ut for salg før sommeren.

...

Hittil har denne typen boliger vært for de som er spesielt interesserte i energibruk og miljø. Nå begynner også andre å etterspørre passivhus, og interessen har eksplodert det siste året, sier seniorforsker Tor Helge Dokka i Sintef Byggforsk.

- Økonomi er en drivkraft for den økende interessen. Men det handler like mye om at det er in å være litt grønn. Å velge passivhus handler om å gjøre noe der det monner, uten av det koster deg for mye, sier han. Dokka legger til at passivhus slik blir byggebransjens svar på Toyotas Prius-modell.

Les hele artikkelen her. Disse boligene er estimert til å koste ca 1000 kroner ekstra per kvadratmeter sammenliknet med tilsvarende konvensjonelle boliger, men bare ha en fjerdedels energiforbruk.

Dersom det er tilfelle at huskjøpere (i hvert fall noen) er villige til å betale en tusenlapp ekstra per kvadratmeter, så utgjør det en rundt 5 % betalingsvillighetsmargin for denne boligkarakteristikken, avhenging av hvor en bor i landet, dersom vi ser på nasjonale kvadratmeterpriser fra Statistisk Sentralbyrå. Som artikkelen foreslår, kan det være to grunner (minst) for slike preferanser. Den ene er potensialet for å spare på fremtidige strømregninger. Dette er et rent økonomisk motiv eller insentiv. Den andre foreslåtte motivasjonen er preferanser for å signalisere ens miljøvennlighet (Prius sammenlikningen).

MILJØØKONOMENE etterlyser lesernes meninger: Kunne du vært villig til å kjøpe en av disse boligene? Er pris premiumen verdt det (se ny meningsmåling oppe til høyre i bloggen)? Dette er forøvrig et glimrende forskningstema, for mastergradsstudenter i samfunnsøkonomi (miljøøkonomi) og markedsføring (markedsanalyse). Hva er gjennomsnittlig betalingsvillighet for slike boliger i den generelle befolkningen? Hvordan varierer betalingsvilligheten over forskjellige befolkningssegmenter? Og hvor mye av eventuell betalingsvillighet kan tilskrives diverse motiver og insentiver, som de to beskrevet ovenfor?

FERSK IPCC RAPPORT

MANAGING THE RISKS OF EXTREME EVENTS AND DISASTERS TO ADVANCE CLIMATE CHANGE ADAPTATION Summary for Policy Makers

Engelsk (Norsk)

Her er ett av mange interessante og tankevekkende utdrag:

Increasing exposure of people and economic assets has been the major cause of long-term increases in economic losses from weather- and climate-related disasters (high confidence). Long-term trends in economic disaster losses adjusted for wealth and population increases have not been attributed to climate change, but a role for climate change has not been excluded (high agreement, medium evidence).

Økt eksponering av mennesker og økonomiske verdier har vært den viktigste årsaken til langsiktige økninger i økonomiske tap som følge av vær- og klimarelaterte katastrofer (høy faglig sikkerhet). Langsiktige trender for økonomiske tap knyttet til katastrofer, justert for velstands- og befolkningsøkning, har ikke blitt tilskrevet klimaendringer, men klimaendringenes rolle har heller ikke blitt utelukket (middels bevis, høy enighet).

MILJØØKONOMENE vil komme tilbake med observasjoner, kommentarer, og refleksjoner etter nærmere lesning.

GJESTEBLOGG: NATUR RESSURSER*

LAND USE IN NORWAY
Craig A. Bond

Associate Professor
Department of Agricultural and Resource Economics
Colorado State University

English Tags: environmental policy, resource economics

One of the key concepts in understanding natural resource economics is the value of a particular resource. This is a very old question, of course, dating back at least to Adam Smith, David Ricardo, and Thomas Malthus, all of whom had various theories of value. A simplified, but reasonable interpretation of modern neoclassical economics is that the value of a good or service to an economic agent is the maximum willingness (and ability) to give up another good or service in order to get it. If we interact this notion with various institutional structures (such as property rights and a more or less competitive market), we can predict if a particular observation of prices or other observable statistics truly reflects “value” from a particular accounting stance (say, the perspective of market participants, or alternatively the perspective of “society” at large).

In practice, this general idea can be used for “natural capital” as well. Resources such as an individual land parcel in a particular use (say, agricultural or forestry), the right to fish for a certain share of total allowable catch, or the endogenous information gained in a learning-by-doing resource extraction problem can all be valued, in theory, by applying this idea. The value concept can also be used to predict outcomes of changes in economic parameters as a result of market activity or policy.

Especially as both the developing and developed world continue to evolve and face choices related to population changes, urbanization, and other outcomes that provide important services such as housing and food while impacting the direct (e.g., wood for fuel or timber products) and indirect (e.g., ecosystem services) flows of services provided by the natural world, understanding the notion of value as a trade-off is essential to making good decisions. For example, as mentioned in the Norwegian Ministry of the Environment – State of the Environment page about land use in Norway, the conservation of agricultural land is looking to be an important political topic in Norway over the next twenty years, and approximately 69.8% of annual conversion of land to urban uses comes from forested or transitional lands.

I invite readers to use the neoclassical notion of resource value to comment on these land use challenges (and any others that might be of interest, of course). Some examples might be to think through the sources of variation in land values and how these interact with existing institutions to shape the Norwegian landscape (i.e., an objective analysis), or to do a thought experiment about what a “socially optimal” land use pattern might look like (i.e., a normative analysis). Why might these differ? What policies could be used to move the system closer to the optimum, and what are the advantages and disadvantages of them? How might land use decisions differ in the developed and developing world?

I look forward to interacting with this blog’s readership (and authors, for whom I am grateful for the opportunity to contribute to this great project!) during my stay at the University of Stavanger Business School, and hope we can learn something from each other.

*Professor Craig Bond is an up-and-coming resource economist from the United States, currently visiting the University of Stavanger Business School for the main purpose of teaching natural resource economics to the master students in the course MØA350: Environmental and Resource Economics. His academic webpage can be accessed here.

NATURGASS

Stavanger Aftenblad trykket sist uke en meget interessant gjestekommentar (Drivstoff til en energirevolusjon) av internasjonal journalist (CNN, Times Magazine, and Washington Post) og forfatter Fareed Zakaria:

Drivstoff til en energirevolusjon

Ingen kunne ha forutsett at oljeprisene skulle stige til de høyder de har nådd i dag.

Kommentar: Saudi-Arabias oljeminister, Ali al-Naimi, sier de er irrasjonelt høye, idet han påpeker at den globale etterspørselen er lavere enn det tilgjengelige tilbudet, og at saudiarabiske oljelagre rundt omkring i verden i det store og hele er utappet. Den "irrasjonelle" årsaken er selvfølgelig frykten for en krig med Iran. Men det ville også ha vært umulig å spå at en 47 prosent stigning i oljeprisene siden november 2010 ikke ville forårsake en større nedgang i den amerikanske økonomien. En av årsakene til at det ikke er skjedd, kan godt være oppkomsten av skifergass.

I dag er de grunnleggende fakta velkjente. Det er bare noen få år siden de fleste ekspertene advarte mot en overhengende mangel på naturgass i USA. Men takket være anstrengelsene til et lite, privat selskap, Mitchell Energy, kombinert med en horisontal boreprosedyre kalt hydraulisk "fracking", er det blitt mulig å utvinne store mengder naturgass fra skifer, som dette landet har i overflod av.

....

Naturgass-alderen vil få geopolitiske konsekvenser. Til nå har oljen blitt omsatt på et globalt marked, mens naturgassen har vært lokal. Fordi det er vanskelig å transportere gass, får land med overflod av ressurser og gode rørledninger fastsette prisen. Russland er i stand til å forlange opp til 17 dollar per tusen kubikkfot fra naboer som Ukraina og land i Europa. USA kan produsere naturgass til 2,50 dollar per tusen kubikkfot, og det har verdens beste og billigste teknologi for å gjøre gassen flytende. Flytende naturgass vil skape ett samlet globalt marked, og når langsiktige russiske kontrakter med Europa går ut, vil Moskva stå overfor et dramatisk fall i inntekter. Vi kommer til å bevege oss fra en verden hvor noen få land – Russland, Iran, Qatar, Saudi-Arabia – kontrollerer prisen og tilbudet av naturgass, til en verden hvor denne energikilden er mye mer spredt. (For øyeblikket har Iran ikke adgang til noe av den teknologi som trengs for å utnytte dets ressurser.)

Les hele kommentaren her. Kommentaren setter dommedagspessimisme som dette i perspektiv. Statistikk på verdens naturgass forekomster er gjengitt her. 

MARTIN LINGE FELTET

Regjeringen anbefaler utbygging av gassfeltet Martin Linge med kraft fra land som energiforsyning.

Jeg spør: Hva vil det koste med kraft fra land som energiforsyning?

FREDAGS ØLBLOGG: BROOM-BROOM!*

Tesla Model S har ankommet Norge!

Stavanger - Oslo i hundre og ti uten behov for å lade batteri - Så en iskald (økologisk) pils! Er ikke livet herlig for de med penger nok til å kjøpe seg klimavennlig image!**

Ha en fin-fin fredag – Hilsen MILJØØKONOMENE!

*Jeg har ikke peiling på hva slags lyd en superrask elbil lager. BZZZ-BZZZ?
**Jeg har faktisk lyst på en Tesla sedan, men bare etter at jeg har fått oppfylt drømmen om å få meg en av disse.

MANGELFULLE ANALYSER AV GRUVEDRIFTPLANENE

Jeg har ved gjentatte anledninger blogget om de forestående planene for etablering av nye gruver eller gjennopptatt drift i gamle gruver i Norge. Ett av områdene som er til vurdering for slik virksomhet er Engebøfjellet, som ligger ved Førdefjorden i Sogn og Fjordane fylke. Her er planen å utnytte forekomsten av mineralet rutil og dumpe avgangsmassene i et deponi på bunnen av Førdefjorden. Miljøinteressene er bekymret for at dumping av avgangsmassene i fjorden vil ha store negative konsekvenser for livet i fjorden, som forøvrig har status som nasjonal laksefjord. Jeg betviler ikke at dette prosjektet er bedriftsøkonmisk lønnsomt. Men mangel på tilstrekkelige analyser betyr at det er helt i det blå om planene om gruvedrift i Engebøfjellet er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Skal gruvedrift i Engebøfjellet være verdiskapende for samfunnet må summen av nyttevirkningene av prosjektet overgå summen av kostnadene, eller ulempene, som prosjektet medfører. Skal vi kunne gjøre oss opp en kvalifisert mening om hvorvidt det omsøkte prosjektet faktisk bidrar til verdiskaping må det derfor gjennomføres en samfunnsøkonomisk nytte- kostnadsanalyse. Første steg i en slik analyse er å identifisere alle nytte- og kostnadselementer (ulemper) som prosjektet vil medføre. Deretter verdsettes alle nytte- og kostnads elementer som har observerbare markedspriser, i kroner. Så beregnes nettonåverdien av prosjektet. Er nåverdien negativ er prosjektet ulønnsomt og bør skrinlegges. Er nåverdien positiv kan man gå til neste steg. Dette steget innebærer å veie den beregnede nettonåverdien opp mot de ikke-prissatte konsekvensene (typisk miljøkonsekvensene) som prosjektet medfører.

En slik samfunnsøkonomisk analyse er ikke gjennomført i forbindelse med konsekvensutredningen (KU) for gruvedrift på Engebøfjellet. Siden det ikke foreligger vurderinger av de prissatte konsekvensene av prosjektet finnes det heller ikke noe verdianslag som miljøulempene kan veies opp mot. På nåværende tidspunkt er det derfor umulig for en besluttningstaker å vurdere om dette prosjektet vil ha positiv eller negativ verdi for samfunnet. Av den grunn bør det heller ikke åpnes for noen gruvedrift i Engebøfjellet.

De økonomiske vurderingene som er gjennomført i KUen er komplett mangelfulle. Det nærmeste man kommer en økonomisk analyse er dette:

Kommunale inntekter
For Naustdal kommune vil et flertall av de 150 utgjøre en relativt stor andel av de sysselsatte i kommunen. Halvparten av de 150 er omtrent 7 % av den totale sysselsettingen. En enkel beregning tilsier at kommunen kan komme til å få nærmere 4 millioner i inntektsskatt dersom halvparten av de 150 bosetter seg i kommunen. For fylkeskommunen er tallet omtrent 1,5 millioner dersom vi regner med at alle bosetter seg i fylket. I tillegg kommer skatteinntektene for sysselsatte i avledede næringer.Det betales også eiendomskatt av tiltaket. Raten på denne fastsettes av kommunen. I Naustdal er denfor tiden på 6 promille av eiendommens verdi per år. Bergvesenet vurderer det slik at eiendomsskattenbør settes ut fra den verdien eiendommen kan bli solgt for.En totalvurdering i forhold til kommunal økonomi tilsier at tiltaket vil ha en stor positiv konsekvens.Overskuddet fra bedriften skattlegges med 28 % som går til staten. Hva overskuddene kommer til å bli er imidlertid uklart. I tillegg kommer en statlig inntekt fra Arbeidsgiveravgiften, som for Naustdal ligger på 10,6 %. I tillegg kommer eiendomsskatten fra de som er bosatt i kommunen. Disse inntektene er positive for staten.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet måles ikke i antall arbeidsplasser eller ut fra skatteinntekter beregnet på grunnlag av overskudd med "uklar" størrelse. Lønnsomhet vurderes ved å veie nytten av prosjektet opp mot kostnadene, inkludert de ikke prissatte miljøulempene, som prosjektet medfører. Med bruk av fraser som at tiltaket vil ha en "stor positiv konsekvens" eller at "disse inntektene er positive for staten" fremstår KUen for Engebøfjellet mer enn noe annet som et dokument som har som formål å overbevise kommunepolitikere og øvrige myndigheter om at prosjektet, tross innvendingene fra miljøinteressene, er et fornuftig prosjekt. Men basert på den informasjonen som her forelegges er det altså umulig å si noe om godheten i dette prosjektet.

Etter min mening har kritikerne av det foreslåtte gruveetablissementet gode kort på hånden. Å beslutte oppstart av gruvedrift i Engebøfjellet basert på foreliggende analyser er ganske enkelt utilrådelig.

OLJEPRISER

I DN innlegg tirsdag (Idiotisk Optimisme, 10.04.2012) fremmer NUPI forsker Helge Lurås en hypotese om at Norge har pumpet oljeressursene sine for fort: ”Vi har pumpet opp oljen i hui og hast og solgt den billig.”

I innlegget fremmer han, indirekte, en prediksjon om at verden nå antagelig står overfor oljetoppen (såkalt peak oil), hvor denne ressursen kommer til å bli knappere og knappere og oppleve raskt eskalerende priser: ”Olje er en begrenset, uerstattelig ressurs”. Og videre: ”Oljepriser godt over 100 dollar er ikke lenger nyheter, men den nye normaliteten” skriver han. En policy implikasjon av dette er at Norge ville være tjent med å dempe letings- og utvinningstempo i petroleumsindustrien, i påvente høyere priser og ressursrenter.

Lurås er ikke den første personen i verdenshistorien som preker om at menneskeheten er i ferd med å gå tom for olje og påfølgende energidommedag. En av fagfeltets mest berømte og viktigste miljø-/ressursøkonomer gjennom tidene, Professor Baumol, har gitt et knippe eksempler (fra USA) på slike prediksjoner i tabell 1 av denne artikkelen (lesere uten tilgang til dette tidsskriftet kan se tabellen her).

Lurås er heller ikke den første forskeren i historien som avslører at han mangler grunnleggende innsikt i forskjellen mellom fysisk ressursknapphet og samfunnsøkonomisk ressursknapphet. Ei heller er han noen original teknologisk pessimist.

Her er en graf som viser historisk trend i nominelle og reelle oljepriser. Jeg lar det være opp til den enkelte leser å tolke grafen og eventuelle pristrender for seg selv.*

*Usubtilt hint om min tolkning: Jeg er villig til å plassere ett ikke-trivielt beløp i veddemål mot Lurås og hans prediksjon, i favør av alternativprediksjonen at gjennomsnittlig oljepris målt i faste priser over tiårsperioden 1. januar 2013 til 31. desember 2022 (eller tyveårsperioden frem ti 31. desember 2032)  blir lavere enn det prisen er i dag (12.04.2012)!

GRUVEDRIFT MED AVFALL 3

Nationen skriver torsdag 29.03 at havforskere advarer mot dumping av gruveavfall i norske fjorder.

Havforskningsinstiuttet mener det vil være å sette gruvedriften i en særstilling dersom det åpnes for å tillate dumping av gruveavfall i fjordene.

Nationen skriver: "Det er et tankekors at det planlegges fjorddeponering av store mengder giftige masser samtidig som Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) anslår at det vil koste mange milliarder kroner å rydde opp i gamle miljøsynder i fjordene, skriver forskerne Guldborg Søvik, Terje Van der Meeren, Sonnich Meier og Vidar Wennevik i Havforskningsrapporten 2012".

I følge Havforskningsinstituttet vil tillatelse til dumping av gruveavfall i fjordene innebære at det stilles lavere krav til miljøet i kystnære områder enn det som er vanlig i langt til havs i Nordsjøen. "Kjemikalier som i dag dumpes i norske fjorder ville bli rød- eller svartelistet og forbudt å slippe ut i Nordsjøen", skriver Nationen videre.

Inntrykket av at gruvedrift og tilhørende avfallshåndtering vil medføre betydelige miljøulemper blir stadig sterkere. Jeg er spent på å se hvordan konsesjonsmyndighetene vil evaluere de omsøkte gruveprosjektene.

KLIMAVEIVISER

I ett nylig DN innlegg (Norge Som Klimaveiviser, 03.04.12) tar Sparkebanken Vest-professor i miljøøkonomi ved Norges Handelshøgskole Gunnar S. Eskeland til orde for at Norge skal gå foran som "klimaveiviser".

I innlegget argumenterer han at Norge (og Europa) er for små i verdenssammenheng til å kunne påvirke det globale totalutslippet av klimagasser. På grunnlag av dette konkluderer han at "det gir ingen mening å spørre hvor vi får mest utslippskutt igjen for hver krone." 

En kan saktens være enig i at det er rart å snakke om såkalt kostnadseffektivitet rundt tiltak som i praksis vil ha tilnærmet null effekter på det totale nivået av miljøgodet som ønskes oppnådd (begrensing eller fravær av klimaendringer). Men at man dermed resonerer videre at Norge ikke bør sammenlikne prislappene på sine utslippsreduserende tiltak - enten de er produsert innenlands eller kjøpt utenlands - virker mildt sagt underlig.

Argumentasjonen som professor Eskeland bruker er todelt, den ene delen er eksplisitt og den andre delen er implisitt. Det første elementet er et signaliseringsargument. Dersom Norge frivillig tar på seg økonomiske oppofrelser, så vil andre land følge etter. Under den logikken vil valget av dyrere løsninger signalisere større oppofrelse og dermed sette et sterkere eksempel for andre land til å følge. Med andre ord, våre handlinger vil ha størst effekt dersom vi plukker de høyest hengende fruktene først. [Og dermed kan vi redde verden fra den forestående klimaundergangen!]

Det andre elementet er et first-mover-advantage argument. Før eller siden vil alle land, inkludert Norge, måtte ta på seg større klimaforpliktelser. Det globale regnskapet går ikke opp dersom alle land skal oppnå sine reduksjoner utenlands. Dersom Norge (og Europa) går foran med frivillig satsing på innenlandske reduksjonstiltak nå, vil vi stå bedre rustet når de faktisk bindende kravene kommer. [Og dermed kan vi også tjene milliarder på å selge klimavennlige teknologier til andre land!]

Begge disse aspektene av professor Eskelands argumentasjon er høyst spekulative og mangler empirisk belegg. Det som han kaller for et lederskapsperspektiv (som alternativ til kostnadseffektivitet) likner mer på en Hollywood-aktig "if you build it, he will come" hallusinasjon enn en vitenskaplig sannsynlighet.

Skal en påberope seg nytteverdier fra slik signalisering eller veivisning, eller fremtidig avkastning fra å være først ute, må en kunne fremvise eller referere til estimater på deres størrelsesorden. I det minste må en kunne trekke paralleller til andre eksempler i verdenshistorien hvor et lite land som Norge har brukt slik strategi med suksess i forhold til egeninteresse og internasjonale likevektsutfall. Det finnes ikke.

I det hele tatt er innlegget til professor Eskeland skuffende fraværende samfunnsøkonomisk analyse. Han går tilsynelatende i samme fellen som mange ekstreme klimarøster i dette landet og glemmer eller ignorerer de uunngåelige alternativkostnadene - som er forbundet med enhver handling med ressursanvendelse, som klimapolitiske valg - inkludert de som dreier seg om massive inngrep i norsk natur.

Det som er sikkert er at innlegget vil gi professor Eskeland oppmerksomhet som en miljøøkonomisk contrarian og popularitet blant proponentene av kostbare investeringer i fornybar energi og elektrifisering. Hva nå det måtte være verdt.

WEEKEND BLOGG 3: RELIGIONSØKONOMI

I påskehelgens ånd, her er en veldig interessant vitenskapelig artikkel om temaet "religionsøkonomi"*: An Introduction to the Economics of Religon skrevet av L.R. Iannaccone og publisert i tidskriftet Journal of Economic Literature. Fra introduksjonen:

Studies of religion promise to enhance economics at several levels: generating information about a neglected area of “nonmarket” behavior; showing how economic models can be modified to address questions about belief, norms, and values; and exploring how religion (and, by extension, morals and culture) affect economic attitudes and activities of individuals, groups, and societies. At the same time, the studies promise to influence sociology, particularly the sociology of religion, which has developed a serious interest in the economic approach.

Artikkelen, som kan lastes ned i sin helhet her, er litt foreldet (1998), men har resultert i over 800 referanser i ettertid.

*Supert tema til bachelor- eller masteroppgave for økonomistudenter!

WEEKEND BLOGG 2: ERIK SOLHEIM

Vi har tidligere gitt vår avskjedshilsen til Erik Solheim som miljø- og utviklingsminister. Nylig ga han et interessant og reflektert intervju på NRKs radioprogram Ekko. Her er direkte lenke til programmet.

WEEKEND BLOGG 1: ANBEFALT PÅSKE FILM

For de som har anledning til å gå på kino i påsken, hvorfor ikke se noe relevant til miljø- og ressursøkonomi?

DAGENS REBLOGG: PETTERS BESTE*

Her er noen av mine favoritter blant medblogger Petters mange gode innlegg:

1. HVITE ELEFANTER (13.01.12)
2. REBOUND EFFEKTEN (24.01.12)
3. ZERO SCORER NULL I KLIMAKAMPEN (16.02.12)
4. TILKARRINGSVIRKSOMHETENE (29.02.12)
5. GRUVEDRIFT MED AVFALL 2 (22.03.12)
6. VINDMØLLEAVISER (27.03.12)

*Vi har påskefri - men har autopostert to daglige serier for våre lesere: 1) DAGENS REBLOGG med linker til tematisk grupperte tidligere innlegg som vi mener er verdt å lese og 2) DAGENS NY FORSKNING med gjengitt sammendrag av en nylig publisert artikkel som vi synes er interessant (og kanskje kommer til å blogge nærmere om på senere tidspunkt). GOD PÅSKE - HILSEN MILJØØKONOMENE!

DAGENS NY FORSKNING: BEFOLKNINGS KVOTER*

Her er ukens fjerde interessante artikkel: The natalist bias of pollution control. Den er skrevet av David de la Croix og Axel Gosseries, og publisert i tidsskriftet Journal of Environmental Economics and Management. Her er artikkelens sammendrag ("abstract"):

For a given technology, two ways are available to achieve low polluting emissions: reducing production per capita or reducing population size. This paper insists on the tension between the former and the latter. Controlling pollution either through Pigovian taxes or through tradable quotas schemes encourages agents to shift away from production to tax free activities such as procreation and leisure. This natalist bias will deteriorate the environment further, entailing the need to impose ever more stringent pollution rights per person. However, this will in turn gradually impoverish the successive generations: population will tend to increase further and production per capita to decrease as the generations pass. One possible solution consists in capping population too.

*Vi har påskefri - men har autopostert to daglige serier for våre lesere: 1) DAGENS REBLOGG med linker til tematisk grupperte tidligere innlegg som vi mener er verdt å lese og 2) DAGENS NY FORSKNING med gjengitt sammendrag av en nylig publisert artikkel som vi synes er interessant (og kanskje kommer til å blogge nærmere om på senere tidspunkt). GOD PÅSKE - HILSEN MILJØØKONOMENE!

DAGENS REBLOGG: ELENDIG MILJØPOLITIKK*

Såkalt elektrifisering er noe vi har blogget mye om. Ideen om å bringe strøm produsert med fornybar energi på land ut til oljeplattformer er kanskje en av tidenes mest idiotiske miljøpolitiske ideer.

Følgende innlegg har elektrifisering som merkelapp, men mange av innleggene klassifisert under "fornybar energi" dreier seg også, indirekte eller direkte, om dette temaet:   

1. ELEKTRIFISERING (22.01.12)
2. KLIMADIREKTØR OG KLIMASTRATEG ØNSKER PÅBUD OM ELEKTRIFISERING  (01.02.12)
3. DAVID LETTERMAN & ELEKTRIFISERING (02.02.12)
4. ZERO SCORER NULL I KLIMAKAMPEN (16.02.12)
5. MONSTERMASTENE KOMMER! (21.02.12)
6. VIKTIG DEBATTINNLEGG #2: STRØM TIL BRØNN ER EN DÅRLIG IDE (27.02.12)
7. ENERGIPOLITIKKEN TIL OLA OG JENS (05.03.12)
8. MONSTERMASTENE KOMMER! (DEL II) (05.03.12)
9. HARDANGERAKSJONEN (06.03.12)
10. FORTSATT VERDT Å LESE: KRAFTLINJER I BLINDLEIA (07.03.12)
11. ONSDAGSBILDET: HARDANGER IDYLL ANNO 2020 (07.03.12)
12. HARDANGERAKSJONEN: BLI MEDLEM! (14.03.12)
13. GJESTEBLOGG: KLIMA & TRANSPORT (19.03.12)
14. KLIMAPOLITIKK OG HANDLINGSREGELEN (29.03.12)

Se gjennom disse innleggene her.

*Vi har påskefri - men har autopostert to daglige serier for våre lesere: 1) DAGENS REBLOGG med linker til tematisk grupperte tidligere innlegg som vi mener er verdt å lese og 2) DAGENS NY FORSKNING med gjengitt sammendrag av en nylig publisert artikkel som vi synes er interessant (og kanskje kommer til å blogge nærmere om på senere tidspunkt). GOD PÅSKE - HILSEN MILJØØKONOMENE!

DAGENS NY FORSKNING: BENSIN ALTERNATIVER*

Her er en tredje interessant artikkel: The demand for ethanol as a gasoline substitute. Den er skrevet av Soren T. Anderson, og publisert i tidsskriftet Journal of Environmental Economics and Management. Her er artikkelens sammendrag ("abstract"):

This paper estimates household preferences for ethanol (E85) as a gasoline (E10) substitute. I develop a theoretical model linking the shape of the ethanol demand curve to the underlying distribution among households of willingness to pay for ethanol. I estimate the model using instrumental variables techniques and data from many retail fueling stations. I find that a $0.10-per-gallon increase in ethanol's price relative to gasoline leads to a 12–16% decrease in the quantity of ethanol demanded. My findings imply that preferences for ethanol are heterogeneous and that a substantial fraction of households are willing to pay a premium for the fuel. This reduces substantially the simulated efficiency cost of an ethanol content standard, since some households choose ethanol without large subsidies, mitigating deadweight losses.

*Vi har påskefri - men har autopostert to daglige serier for våre lesere: 1) DAGENS REBLOGG med linker til tematisk grupperte tidligere innlegg som vi mener er verdt å lese og 2) DAGENS NY FORSKNING med gjengitt sammendrag av en nylig publisert artikkel som vi synes er interessant (og kanskje kommer til å blogge nærmere om på senere tidspunkt). GOD PÅSKE - HILSEN MILJØØKONOMENE!

DAGENS REBLOGG: OFFENTLIG TRANSPORT*

I forbindelse med lyntogutredningen og medfølgende mediadebatt posterte vi disse innleggene her på:

1. LYNTOG (13.01.12)
2. LYNTOGUTREDNINGEN (25.01.12)
3. LYNBLOG OM LYNTOG (26.01.12)
4. REDAGS HUMOR: LYNTOG OG POLITIKERNE (27.01.12)
5. LYNTOG TALL I PERSPEKTIV (27.01.12)
6. HÅRSPRAY, OPIUM, & ULØNNSOMME LYNTOG (17.02.12)
7. LYNTOG OG POLITIKK (17.02.12)

Det sjette innlegget er basert på kronikk som vi fikk publisert i Stavanger Aftenblad (16.02.12). Dersom analysene i lyntogutredningen er i nærheten av å være riktige, mener MILJØØKONOMENE at lyntog er en veldig dårlig transport- og miljøpolitisk ide for Norge. Se innleggene her.

*Vi har påskefri - men har autopostert to daglige serier for våre lesere: 1) DAGENS REBLOGG med linker til tematisk grupperte tidligere innlegg som vi mener er verdt å lese og 2) DAGENS NY FORSKNING med gjengitt sammendrag av en nylig publisert artikkel som vi synes er interessant (og kanskje kommer til å blogge nærmere om på senere tidspunkt). GOD PÅSKE - HILSEN MILJØØKONOMENE!

DAGENS NY FORSKNING: UTILSIKTEDE KONSEKVENSER*

Her er en annen interessant artikkel: Unintended consequences from nested state and federal regulations: The case of the Pavley greenhouse-gas-per-mile limits. Den er skrevet av Lawrence H. Goulder, Mark R. Jacobsen, og Arthur A. van Benthem, og publisert i tidsskriftet Journal of Environmental Economics and Management. Her er artikkelens sammendrag ("abstract"):

This paper reveals significant unintended consequences from recent 14-state efforts to reduce greenhouse gas emissions through limits on greenhouse gases per mile from new cars. We show that while such efforts significantly reduce emissions from new cars sold in the adopting states, they cause substantial emissions increases from new cars sold in other (non-adopting) states and from used cars. The costs per avoided ton of emissions are approximately twice as high once such offsets are recognized.

Such offsets (or “leakage”) reflect interactions between the state-level initiatives and the federal fuel-economy standard: the state-level efforts effectively loosen the national standard, giving automakers scope to profitably increase sales of high-emissions automobiles in non-adopting states. Although the state-level efforts spur invention of fuel- and emissions-saving technologies, interactions with the federal standard limit the nationwide emissions reductions from such advances.

Our multi-period simulation model estimates that a recent state-federal agreement avoids what would have been 74% leakage in the first phase of the state-level effort, and that potential for 65% leakage remains for the second phase.

This research confronts a general issue of policy significance—namely, problems from “nested” state and federal environmental regulations. Similar leakage difficulties would arise under several newly proposed state-level initiatives.

*Vi har påskefri - men har autopostert to daglige serier for våre lesere: 1) DAGENS REBLOGG med linker til tematisk grupperte tidligere innlegg som vi mener er verdt å lese og 2) DAGENS NY FORSKNING med gjengitt sammendrag av en nylig publisert artikkel som vi synes er interessant (og kanskje kommer til å blogge nærmere om på senere tidspunkt). GOD PÅSKE - HILSEN MILJØØKONOMENE!

DAGENS REBLOGG: NATURINNGREP*

MILJØØKONOMENE har engasjert seg i Hardangersaken som motstandere av monstermastene. De følgende innleggene har blitt postert på dette temaet så langt:

1. MONSTERMASTENE KOMMER! (21.02.12)
2. ENERGIPOLITIKKEN TIL OLA BORTEN MOE (02.03.12)
3. ENERGIPOLITIKKEN TIL OLA OG JENS (05.03.12)
4. MONSTERMASTENE KOMMER! (DEL II) (05.03.12)
5. HARDANGERAKSJONEN (06.03.12)
6. FORTSATT VERDT Å LESE: KRAFTLINJER I BLINDLEIA (07.03.12)
7. ONSDAGSBILDET: HARDANGER IDYLL ANNO 2020 (07.03.12)
8. MANDAGS LYNBLOGG: DEN VÅTE DRØMMEN OM KLIMAFOND (12.03.12)
9 GAMMEL NYHET: ÅRETS NORDMANN 2011 (14.03.12)
10. HARDANGERAKSJONEN: BLI MEDLEM! (14.03.12)

Denne utbyggingen (og mange andre inngrep i norsk natur forbundet med myndighetenes fornybar energisatsing) blir ikke utredet grundig nok med hensyn til miljøkostnader. Hadde slike kostnader blitt tatt med i ett fullstendig samfunnsøkonomisk regnskap (nytte - kostnad analyse) er det høyst usannsynlig at monstermastealternativet hadde kommet best ut. Les disse innleggene her.

*Vi har påskefri - men har autopostert to daglige serier for våre lesere: 1) DAGENS REBLOGG med linker til tematisk grupperte tidligere innlegg som vi mener er verdt å lese og 2) DAGENS NY FORSKNING med gjengitt sammendrag av en nylig publisert artikkel som vi synes er interessant (og kanskje kommer til å blogge nærmere om på senere tidspunkt). GOD PÅSKE - HILSEN MILJØØKONOMENE!

DAGENS NY FORSKNING: ANGER MINIMERING*

Her er en interessant artikkel: Random Regret Minimization: Exploration of a New Choice Model for Environmental and Resource Economics. Den er skrevet av Mara Thiene, Marco Boeri og Caspar G. Chorus, og publisert i tidsskriftet Environmental and Resource Economics. Her er artikkelens sammendrag ("abstract"):

This paper introduces the discrete choice model-paradigm of Random Regret Minimization (RRM) to the field of environmental and resource economics. The RRM-approach has been very recently developed in the context of travel demand modelling and presents a tractable, regret-based alternative to the dominant choice-modelling paradigm based on Random Utility Maximization-theory (RUM-theory). We highlight how RRM-based models provide closed form, logit-type formulations for choice probabilities that allow for capturing semi-compensatory behaviour and choice set-composition effects while being equally parsimonious as their utilitarian counterparts. Using data from a Stated Choice-experiment aimed at identifying valuations of characteristics of nature parks, we compare RRM-based models and RUM-based models in terms of parameter estimates, goodness of fit, elasticities and consequential policy implications.

*Vi har påskefri - men har autopostert to daglige serier for våre lesere: 1) DAGENS REBLOGG med linker til tematisk grupperte tidligere innlegg som vi mener er verdt å lese og 2) DAGENS NY FORSKNING med gjengitt sammendrag av en nylig publisert artikkel som vi synes er interessant (og kanskje kommer til å blogge nærmere om på senere tidspunkt). GOD PÅSKE - HILSEN MILJØØKONOMENE!

MANDAGS LYNBLOGG: PÅSKELELESNING

MILJØØKONOMENE tar påskefri fra i dag. Men fortvil ikke! Vi har autopostert to daglige serier for våre lesere som kommer tirsdag til fredag denne uke: 1) DAGENS REBLOGG (med tematisk grupperte innlegg) og 2) DAGENS NY FORSKNING (om forskningsartikkel som vi synes er interessant).

Her er forøvrig litt ekstra lesestoff til påskeferien:

1. Vil Forby Dieselbiler

2. Hun vil hente energi ut av kloakken
3. Hunden min ble jaget av Oslo-ulven
4. Vindmøller eller Skjerjehamn
5. Havforskere advarer mot gruvedumping i sjøen
6. Truet av Kraftledninger
7. Statoil kan starte CO2-rensing nå
8. Gamle biler blir bestikk

HA EN FLOTT PÅSKE - HILSEN MILJØØKONOMENE!

ÅRETS PÅSKEKRIM: OPPDRAG EFFEKTIVITETSPOLITI

VG inviterte nylig hele det norske folk til å være med på å gjennomgå bevilgninger fra regjeringsdepartementene:

Sammen vet vi mer

Vi inviterer deg til å skape journalistikk sammen med oss.

Digitale medier endrer journalistikken. Før var vi i stor grad prisgitt kunnskapen til den enkelte journalist i VG, nå kan vi ta i bruk lesernes samlede intelligens og kompetanse for å granske tildelingen av penger til norske frivillige organisasjoner og stiftelser.

Organisasjonsarbeid og idealistisk virksomhet står sterkt blant nordmenn. Derfor er tilskuddsordningene og mulighetene til finansiering mange. Men praktiseres de rettferdig? Har organisasjoner eller stiftelser som arbeider innen samme felt den samme muligheten til å få økonomisk støtte?

Etter at Audun Lysbakken måtte gå av fordi han hadde bevilget penger til en organisasjon hvor en nær venn av ham jobbet, har det dukket opp flere lignende saker. Utenriksminister Jonas Gahr Støres bevilgning til en stiftelse ledet av sin venn Felix Tschudi, statsråd Tora Aaslands bevilgning til Kvinneuniversitetet og kunnskapsminister Kristin Halvorsens millionbevilgning til Pøbelprosjektet.

Vi har også søkt om og fått innsyn i enda flere tildelinger fra departementene. Antallet dokumenter er så stort at vi ikke har mulighet til å gjøre denne jobben alene. Derfor ber vi deg om hjelp.

På VG Nett har vi lagt ut en komplett oversikt over de tildelingene som er gitt fra de ulike departementene. Vet du om noen av disse har vært irregulære, håper vi at du deler din kunnskap med oss. Tidligere har VG skapt store journalistiske suksesser sammen med leserne.

 Les hele invitasjonen her.

Dette er et initiativ som MILJØØKONOMENE støtter helt og fullt. Spesielt oppfordrer vi våre lesere til å se nærmere på bevilgninger i departementer som er direkte relatert til bloggen vår, først og fremst miljø- og utviklingsdepartementet, olje- og energidepartementet, landbruks- og matdepartementet, og samferdselsdepartementet.

Det går også an å søke etter bestemte saker eller bestemte organisasjoner i VG søkemotoren. Men husk at mye av bevilgningene over statsbudsjettet ikke går direkte til organisasjoner på denne måten. Milliarder blir også kanalisert gjennom diverse statlige organisasjoner (som vi ga et eksempel på for en tid tilbake). Midler allokert gjennom disse organisasjonene er ikke med i VGs database så vidt vi har forstått.

GOD PÅSKE ETTERFORSKNING!

WEEKENDBLOGG: MILJØØKONOM TIL BEUNDRING - MATTHEW KOTCHEN

Da jeg var midtveis i PhD studiet mitt (ca 2003) i Department of Agricultural and Resource Economics ved University of California-Davis, kom det et unikt intelligent og genuint miljøengasjert individ til såkalt ”jobbseminar” (job-talk som det heter i USA).

Matthew Kotchen hadde nettopp blitt ferdig med doktorgradsarbeidet sitt og var ute etter å få foten inn i døren i det prestisjetunge universitetsforskningsmiljøet. Han landet dessverre ikke sin første akademiske jobb på UC-Davis. Noen på instituttet mitt likte ham visstnok ikke – han var antagelig for progressiv i forskningsideene sine. Men han imponerte og inspirerte flere av oss doktorgradsstudenter. Siden har jeg med beundring fulgt med i karrieren hans (først ved University of California-Santa Barbara og deretter videre til Yale University).

Hovedtemaet for forskningen hans kan antagelig oppsummeres best med merkelappen ”miljøvennlig adferd og grønne preferanser”, og mye av produksjonen er relevant for klimapolitikk. Fullstendig publikasjonsliste og CV finnes på hjemmesiden hans som gir direkte lenker til de mange interessante artiklene han har vært med på å forfatte. Her er noen av mine favoritter:

1. Green Markets and Private Provision of Public Goods
2. Private Provision of Environmental Public Goods: Household Participation in Green-Electricity Programs
3. Should We Drill in the Arctic National Wildlife Refuge? An Economic Perspective
4. Voluntary Provision of Public Goods for Bads: A Theory of Environmental Offsets
5. Business Cycle Effects on Concern About Climate Change: The Chilling Effect of Recession


Sjekk også disse media innspillene:

1. Beware of the Rebound Effect
2. Are Americans Willing to Pay for Climate Change Mitigation?
3. What the Spill Means for Offshore Drilling? Tax, Baby, Tax

FREDAGS ØLBLOGG: FARVEL MINISTER!

Som de fleste kanskje har fått med seg, fikk Erik Solheim sist fredag sparken som miljø- og utviklingsminister av den nyvalgte SV partilederen Audun Lysbakken, som uken før selv måtte gå av som minister (for likestillingsdepartementet) grunnet høyst tvilsomme håndteringer av midler fra statens pengesekk.

Mye kunne sikkert sies om politikernes spill og tilhørende bitre personkonflikter. Men vi lar det ligge. Dette er tross alt en fagblogg om miljø- og ressursøkonomi!

La oss likevel si litt om Erik Solheim som miljøminister. Han gikk kicking & screaming, med sleivspark både til eget parti og til såkalte ortodokse sosialøkonomer i regjeringen.

Men han har tross alt vært en nokså stille og hardtjobbene politiker. Han har også utvist stort engasjement og genuin interesse for det han driver med. Samtidig har han hatt evne og vilje til å lytte til andre politiske filosofier og, ikke minst, samfunnsøkonomiske og miljøøkonomiske tanker.

For eksempel, i forbindelse med artikkelen ”Vil På Telletur i Norsk Natur” (DN 20.10.2010) sa Solheim til DN at han ønsket en norsk rapport som setter søkelys på verdien av det norsk natur bidrar med i kroner og øre. Han uttalte følgende: Det viktigste er at vi begynner a se på verdien av natur i økonomiske termer....Målet er at kostnadene ved å ødelegge økosystemer blir tatt med i beregningene og beslutningene om for eksempel veiutbygginger.

Dette er vakre ord i ørene til en miljøøkonom. Spesielt klinger det flott i disse dager hvor klassisk miljøvern er tilsidesatt til fordel for symbolsk klimapolitikk. Solheim har likevel ikke fullt ut etterlevd prinsippene om at alle miljøulempene (også de som følger av klimapolitikken) må tas i betraktning i politikkutformingen. Dette er noe vi håper at den nye miljøministeren Bård Vegar Solhjell vil rette et enda sterkere fokus på.

Denne fredagsølbloggen går til Erik Solheim: Skål og farvel! Sett deg ned i godstolen og nyt en six-pack med kald pils eller en god flaske med vin etter din lange miljøpolitiske innsats. Det synes MILJØØKONOMENE at du fortjener!

KLIMAPOLITIKK OG HANDLINGSREGELEN

Hvorfor er det større politisk interesse for elektrifisering enn for økt satsing på kollektivtrafikk?

Dette spørsmålet åpner innlegget "De dyreste tiltakene" som professor Petter Osmundsen skriver i Aftenposten onsdag 27.april.

Mens elektrifisering av norsk sokkel bare innebærer flytting av utslipp til andre land via kvotehandel og dessuten medfører store oppofrelser av finans- og naturkapital, er økt satsing på kollektivtrafikk et høyst lønnsomt og effektivt tiltak allerede før eventuelle klimagevinster er tatt høyde for (i følge Klimakur). I tillegg følger det av økt satsing på kollektivtrafikk at lokale miljøproblemer og køkostnader vil bli mindre. Likevel foretrekker altså politikerne å satse på elektrifisering.

Osmundsens analyse tyder på at handlingsregelen kan være årsaken til denne uheldige prioriteringen. Handlingsregelen legger føringer på politikernes pengebruk, og bare 4% av oljefondets verdi kan hvert år føres over til statsbudsjettet. Gjennom skattlegging av ressursrenten på sokkelen og eierskap i oljeselskaper som Petoro og Statoil, betaler staten i realiteten omtrent 90 % av kostnadene forbundet med elektrifisering. Av handlingsregelen følger det at bare 4 % av disse kostnadene vil virke inn på neste års statsbudsjett. Elektrifisering innebærer derfor at man bruker av oljeformuen uten at dette vil ha særlig stor innvirkning på statsbudsjettet på kort sikt.

Til sammenlikning vil satsing på kollektivtiltak løpende finansieres fullt ut over statsbudsjettet. For politikerne fremstår derfor elektrifisering som mer attraktivt sammenliknet med tiltak som må finansieres løpende over budsjettet.

Men som Osmundsen påpeker er et slikt opplegg for finansiering av elektrifisering langt i fra å være noen gratis lunsj. For selv om kostnadene ved å elektrifisere ikke vil påvirke statsbudsjettet på kort sikt innebærer denne formen for finansiering fortsatt kostnader i den forstand at oljeformuen vil bli mindre. Av dette følger det at rammene i fremtidge statsbudsjetter vil måtte være mindre enn hva de kunne vært.

Osmundsen viser at handlingsregelen kan gi politikerne incentiver for å tenke kortsiktig. Dette er motsatt av hva intensjonen med denne reglen var.

KLASSISK NATURVERN: RØDLISTA

Her er nok et eksempel (biologisk mangfold) på at det er andre viktige naturvern og miljøsaker enn klimapolitiske saker som opptar folk både i Norge og andre steder i verden. Vi har tidligere rettet oppmerksomhet mot, blant annet, vannkonflikter, lokale naturinngrep, og forurensning fra gruvedrift.   

Fra kommende kunst utstilling kalt RØDLISTA. Les alt hos kunstneren Gunn Holm Platou eller i VG reportasjen "Maler Truede Fugler" i onsdags papirutgave.

RØDLISTA er beskrevet som "en utstilling om truede arter, og hva som gjøres for å bevare dem. Hovedfokuset er på truede fuglearter. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere og kunstnere. Malerier vil knyttes sammen med informasjonsplansjer om de truede artene og annen info om forvaltning."

Les mer om truede (rødlistede) arter hos Artsdatabanken. 

MENNESKESKAPTE VERSUS NATURLIGE KLIMAENDRINGER

Finnes det en fasit på eller vitenskaplig konsensus rundt spørsmålet om den relative viktigheten av disse to potensielle driverne (antropogene versus ikke-antropogene faktorer) av observerte globale klimaendringer? Ett nylig debattinnlegg på forskning.no indikerer at det ikke er tilfellet:

CO2 globalt og i Oslo

Er effekten av CO2-utslipp på det globale klimaet en ubekreftet hypotese og en vitenskapelig villfarelse? Prøver Pål Prestrud å hindre folk i å snu i klimaspørsmålet? Dette diskuterer Ole Humlum i dagens debattinnlegg.

I del 1 og del 2 av føljetongen Underlige påstander om klima og temperatur hevder Pål Prestrud at den globale temperaturen fortsatt stiger, selv om data tydelig viser at den ikke gjør det.

Heldigvis er data fritt tilgjengelige på internett, og enhver kan danne seg sin egen mening om dette. Prestrud mener med utgangspunkt i diagrammet under at det er god sammenheng mellom CO2 og temperatur, og at CO2 styrer temperaturen.

Den tolkningen er vi ikke enige i. For oss ser det ut som om den globale temperaturen primært styres av andre forhold enn CO2.
...
I sin klimaføljetong kommer Prestrud dessverre ikke inn på det sentrale spørsmål i dagens klimaforskning: Naturlige klimavariasjoner kontra de menneskeskapte.

Inntil for kort tid siden mente klimapanelet IPCC at de naturlige klimavariasjoner var helt underordnet effekten av CO2 med antatte følgevirkninger. Den konklusjon var og er vi uenige i. Våre egne forskningsresultater tyder på at det forholder seg helt motsatt; selv nåtidens klimaendringer skyldes hovedsagelig naturlige variasjoner.

Tilsynelatende er IPCC og mange andre i øyeblikket på glid i spørsmålet om de naturlige variasjoners viktighet. Det understrekes blant annet av den seneste utviklingen i Tyskland, hvor den tidligere fremtredende IPCC-støtte Fritz Varenholt med sin bok Die kalte Sonne nå har et radikalt endret syn på saken.

Dessuten understrekes det ikke minst av et voksende antall internasjonale publikasjoner om naturlige klimavariasjoner og deres årsaker. Vi har selv etter beste evne bidratt til dette.

...

Les hele debattinnlegget her.

Dessverre, som vi har skrevet om tidligere på MILJØØKONOMENE, har forskning.no stengt av direkte diskusjoner rundt klimatemaet. Dermed er det ikke mulig å følge reaksjoner fra andre vitenskaplige autoriteter i Norge på innlegget til professor Ole Humlum. Dette er en hån mot ytringsfrihet.

THE COPENHAGEN DREAM

Tankevekkende (og litt morsom) historie om loven om utilsiktede konsekvenser fra Teknisk Ukeblad:

Bom-bom for Københavns klimadrøm

København vil bli verdens første klimanøytrale hovedstad, med vindmøller, biomasse, treplanting og elbiler. Men så døde en bomring. 

…

Flere faktorer felte bomringen som var et viktig punkt i kommunens storstilte klimaplan frem mot 2025.

Før valget i fjor la de nåværende regjeringspartnerne frem kalkyler som sa at bomringen ville gi inntekter på to milliarder i året.

Etter hvert viste det seg å være nærmere 800 millioner kroner. Bare for å senke billettprisene, slik partiene hadde lovet i valgkampen, hadde det kostet over 400 millioner kroner.

Da hadde det blitt lite igjen til kollektivsatsingen, mente kritikerne.

... 

Les historen her.

UKENS LESERUTFORDRING: BELLONA VS. SABIMA

På vei til min seksårige datters ballettime mandag ettermiddag surfet jeg så vidt innom programmet EKKO på NRK radio. I studioet satt, blant andre, en representant fra Bellona og en representant fra Sabima og diskuterte småskala vannkraft- og andre fornybar energiutbygginger rundt om i det norske land. Dessverre fikk jeg ikke med meg hele programmet, men det virket veldig interessant!

Ukens leserutfordring er derfor å gi ett sammendrag av debattens innhold (inkludert beskrivelse av hva den fundamentalt dreide seg om - som jeg fikk med meg), og eventuelt en vurdering av hvilken side som ”vant” debatten fra et samfunnsøkonomisk avveiningsperspektiv.

Lenke til podcast av radioprogrammet hadde også vært fint!

KUDOS til lesere som bidrar til å informere oss andre!* [Er du student i MØA350 kan du få doble bloggkommentar poeng for tilfredsstillende svar!]

*Flott om medlemmer i Bellona & Sabima hadde bidratt med sine perspektiver - det er tillatt å kommentere anonymt hos oss.

KAMP OM VANN

En påminnelse om at det finnes andre viktige miljø- og ressursøkonomiske problemer i verden enn klimakriser:

Kamp om vann kan utløse krig

Minkende forekomster av ferskvann kan true verdens matproduksjon og øke faren for væpnede konflikter, ifølge en amerikansk etterretningsrapport.

De mest alvorlige problemene ligger noen tiår fram i tid, men etter 2030 antas det at risikoen for konflikter vil øke.

Grunnen er at det globale vannbehovet vil overstige tilgangen til bærekraftige ressurser. Både matproduksjon, økonomisk vekst, energiproduksjon og politisk stabilitet kan bli truet dersom det ikke settes i verk tiltak for å bedre situasjonen.

- Det kommer an på hva de forskjellige landene gjør i dag for å håndtere spørsmål som angår forvaltning av vannressurser på tvers av landegrensene, sier en amerikansk tjenestemann som ikke ønsker å bli navngitt.

Les hele av Aftenposten artikkelen.

ULV, ULV, ULV!

Via det morsomt tabloide, men interessante, ingeniørmagasinet Teknisk Ukeblad:

MINDRE PENGER TIL KLIMAFORSKNING

Klimaforskningen tørker inn

Verdensledende klimaforskere kan miste jobben dersom ikke den rødgrønne regjeringen åpner pengesekken.

Pengene satt løst da Stortinget vedtok sitt klimaforlik i 2008.

Forskningen på fremtidens klima skulle trappes opp år etter år. Men slik skulle det ikke bli.

Landets ledende klimaforskningssenter står nå i fare for å bli barbert, etter at Norges forskningsråd ikke har fått pengene det ble lovet av politikerne.

Økonomisk tørketid

Det internasjonalt anerkjente Bjerknessenteret for klimaforskning går mot å kutte mellom ti og 15 millioner kroner i neste års budsjett.

I dag finansieres forskningen gjennom Universitetet i Bergen, EU-midler og ordningen som fremragende forskningssenter. I tillegg har prosjektfinansiering fra Forskningsrådet vært avgjørende for senterets økonomi.

Når perioden som fremragende forskningssenter nå går ut ved årsskiftet, skulle prosjektmidlene etter planen fått en enda viktigere rolle.

– Men det er ingen utlysninger som er spesielt rettet mot vår type klimaforskning. Så vi er nødt til å spare penger, sier direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret.

Fra før har prosjektmidlene fra Forskningsrådet krympet med rundt 20 millioner kroner siden 2008.

Midlertidige ansatte og prosjektansatte vil trolig bli kuttet. Unge og lovende forskere blir satt på gaten. I verste fall må også faste ansatte gå. Om det da ikke skulle dukke opp penger.

Les hele historien her. Er det noen andre som ser et mulig insentiv inkompatibilitetsproblem her?

I tillegg - dersom disse forskerne er så internasjonalt anerkjente (noe jeg IKKE betviler er sant) - hva er egentlig sannsynligheten for at de vil "havne på gata"?

Klimaforskning er det desidert hotteste forskningsområdet på verdensbasis med milliarder av kroner bevilget årlig.

Her burde alt ligge til rette for at tilbuds- og etterspørselsmekanismer i det internasjonale klimaforskningsmarkedet skal skulle kunne gi senteret eller de individuelle forskerne mulighet til å konkurrere seg til nødvendig finansiering , uten at de rødgrønne skal måtte åpne pengesekken ytterliggere.

VINDMØLLEAVISER*

En stor andel av avisene i dette landet har en fullstendig ukritisk og kunnskapsløs journalistikk om spørsmål som dreier seg om norsk energi-, miljø- og klimapolitikk.

Et hovedproblem er at de med økonomiske interesser av en spesiell type klima og energipolitikk virker å ha fri tilgang på spalteplass i landets aviser. Avisene trykker velvillig uttalelser og pressemeldinger som strategene i kraftindustri og andre med store egeninteresser, pøser ut i mediene med den hensikt å skape oppslutning i befolkningen om politikk som vil øke disse interessenes profitt. De kritiske røstene, som typisk ikke har en sterk økonomisk organisasjon i ryggen, henvises til kamp om knapp spalteplass på avisenes debattsider. Innleggene som skrives av kritikerne blir dessuten ofte refusert. Årsakene til dette kan man bare spekulere i.

Vindmølleavisenes makabre journalistiske håndtverk bidrar til å skape oppslutning om en politikk som koster det norske samfunnet mer enn den smaker. Samtidig legger de til rette for en snever og kunnskapsløs energi-, miljø- og klimadebatt i Norge.

Sist ut er Bondebladet som skriver følgende under overskriften Ønsker mer utbygging av fornybar energi:

Norge har noen av Europas beste vindkraftressurser. Det gir mulighet for både klimainnsats, styrket forsyningssikkerhet og nye arbeidsplasser over hele landet, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Videre, i den samme artikkelen:

Det viktige nå er at myndighetene effektiviserer konsesjonssystemet, slik at ikke gode vindkraftprosjekter blir liggende årevis på vent. I dagens situasjon risikerer vi at svenskene stikker av med investeringene, mens vi blir sittende igjen med regningen, sier Ulseth.

Vindmølleaviser og vindmøllejournalistikk er til å bli deprimert av.

*Takk til ikke-navngitt professor for introduksjon av dette begrepet.

AGUANOMICS 4 ÅR - GRATULERER!

Min gode venn og felles miljø- og ressursøkonom, David Zetland, reflekterte nylig over fire år med suksessfull blogging (stort sett om verdens vannressursutfordringer) på bloggen Aquanomics.  Absolutt verdt å lese!

Vi har tidligere gitt David en flott introduksjon og invitasjon til gjesteblogginnlegg hos oss når vi har fått kommet i gang med ukentlig engelskspråklig bloggedag (som er vår ambisjon for nær fremtid).

MILJØØKONOMENE håper å kunne skrive en liknende refleksjon over egen suksess om fire år – så vær med oss inn i fremtiden kjære lesere! DU har anledning til å være med og skape en mer samfunnsøkonomisk opplyst miljødebatt i Norge - og dermed å påvirke fremtidig miljøpolitikk i en mer balansert retning.

TURISTERS PENGEFORBRUK

I følge reiselivsforskning nylig rapportert på forskning.no (og diverse andre media steder sist uke), ser det ut til at de utenlandske turistene som kommer til Norge med størst global negativ miljøeffekt (gjennom klimautslipp) legger ned mest penger i landet, mens de turistene som antagelig har størst lokal negativ miljøeffekt (luft- og vannforurensning) legger ned minst penger i Norge:

Flyturister bruker mest

Turister som kommer til Norge med fly, bruker nesten dobbelt så mye penger som cruisepassasjerer mens de er i landet.

Mens cruisepassasjerer og bussturister ligger på bunn, er det flyreisende og bilturister som svir av flest kroner på norgesferien.

Det viser tall fra forskningsprosjektet "Tourism yield", utført av flere forskergrupper ved Norsk hotellhøgskole.

Les resten av artikkelen her.

Disse funnene utgjør et stort dilemma for hva som er ”riktig” markedsføring av Norge som reisedestinasjon overfor utlandet. Hvilke type turister ønsker vi egentlig hit til Norge? Her bør det norske folks uttrykte preferanser studeres og veie tungt i politiske beslutninger og milliard bevilgninger. Mer samfunnsøkonomisk (ikke bedriftsøkonomisk) forskning trengs!

Les tidligere innlegg om turisme og reiselivsøkonomi hos MILJØØKONOMENE her. 

GASSLEKKASJE I NORDSJØEN NÅ!

Via VG Nett:

En plattform i Nordsjøen er omkranset av en gassky etter en lekkasje, som førte til evakuering av over 230 arbeidere. Situasjonen er dramatisk, mener Bellona.

- Dette er alvorlig. De har ikke kontroll, sier rådgiver Sigurd Enge i miljøorganisasjonen.

Lekkasjen startet søndag ved olje- og gassplattformen Elgin Well Headi Elgin- og Franklin-feltene, som har franske Total som operatør. Plattformen ligger om lag 240 kilometer fra Aberdeen på østkysten av Skottland.

- Folk 11 kilometer unna kan se en gassky som kommer fra Total-riggen, sier Jake Molloy, som er leder for olje- og gassarbeidere i fagforeningen RMT.

- Brønnen som det er snakk om, har skapt problemer for Total en god stund. Det ble besluttet å stenge den av, men så begynte det å utvikle seg en hendelse i helgen, sier han videre til nyhetsbyrået Reuters.

- Ingeniører har fortalt meg at det er nesten sikkert at gassen lekker direkte ut fra brønnen gjennom rørene, sier Molloy.

Les hele historien her. Eller hos Bellona her.

MANDAGS LYNBLOGG

1. Erik The Angry

2. Andre sinte folk i Oslo

3. Oriental Nicety

4. Byråkratiske Høns

5. Back in business!